Lange og korte vokaler på norsk

Heter det "tusen tak" eller "tusen takk" ? Vel, det kommer an på om du mener "1000 roofs" eller "Thank you very much" ! Vokaler på norsk kan være korte eller lange. I denne bloggen skal vi se litt nærmere på reglene for dette fenomenet.

Yngvil Vatn Guttu
17. oct 2017
Lange og korte vokaler på norsk -

Norske vokaler

Det finnes 9 forskjellige vokaltegn på norsk.

a, e, i, o, u, y, æ, ø, å

Siden hver av disse kan være enten kort eller lang, får vi minst 18 forskjellige vokallyder...

 

Hovedregel

I vanlig muntlig norsk er regelen at vokalen uttales som lang når det følger bare én konsonant etter i skrift. I lydskrift setter vi kolon etter vokalen for å markere lengde: /a:/. Vi sier altså 

t/a:/k

når vi snakker om " roof(s) men

t/a/k

når vi vil vise vår takknemlighet!

 

Andre ordpar med kort og lang vokal som følger denne regelen: Vet du hva alle disse ordene betyr?

fat - fatt
tet - tett
hvit - hvitt
gut (nynorsk) gutt (bokmål)
nyt - nytt
hver - hverdag (er uttales som "æ")
bør - bør (to forskjellige betydninger med kort/lang vokal)
mål - moll (o uttales her som "å")

Jeg pleier å begrunne det slik: For hver setning har vi en begrenset mengde pust og energi. Alle lyder tar opp en viss plass i setningen.

Det tar mer energi å uttale konsonanter enn vokaler, så dersom du har mer enn én konsonant, kommer den til å "ta opp noe av plassen" til vokallyden.

Kanskje er det rett og slett så enkelt? Gid det var så vel - men det finnes ALLTID unntak fra regelen !

 

Unntak

Uttale med lang vokal

Hvis orddelingen er slik at "egentlig" kommer det bare én konsonnant etter vokalen, ja da beholder ordet den lange vokallyden. Hvis det ble litt vanskelig, se på dette eksempelet:

orddeling

Etter den første bokstaven "o" kommer ikke mindre enn tre - 3 konsonanter.

 

Uttale med kort vokal

skal (ingen forskjell fra ordet skall - "peel, shell")

vil (ingen forskjell fra ordet vill - "wild")

bør og tør (ingen forkjell fra ordet tørr - "dry")

når

han

hun

 

Ser du et mønster?

Alle ordene er korte, enstavelsesord, også kalt "småord".

 

En annen regel er at vi aldri har dobbel "m" i slutten av ord. Men allikevel vil vokalene i ord som disse ha KORT vokal !!! :

SKAM
dram
fram
frem
fem
glem
hjem
hvem
klem
kom
som
bom
dum
sum
drøm
svøm

 

"U" blir til "O" blir til "Å"

Dette kan være veldig forvirrende, for ikke å si irriterende, særlig hvis du har jobbet skikkelig hardt for å få til den norske o- eller u-lyden. Mange ord som staves med "o" uttales ofte "o"'en som kort "å" For eksempel ordene vi nettopp brukte -

Ofte - uttales "åfte" og kort - uttaler "kårt"
å plukke uttales "plokke" julebokk uttales "julebokk"

 

EKSTRA BONUS

Dette har sammenheng med gamle norrøne uttaleregler og er veldig utbredt (vanlig) i norsk. I gammelnorsk hadde vi nemlig kort og lang konsonant i tillegg til kort og lang vokal.
Vokalene skilte man ved å sette en aksent over slik: á for lang a, ó for lang o osv.Konsonantene skilte man ved å doble dem. Etterhvert ble det slik at en stavelse med lang konsonant fikk kort vokal og en kort konsonant fikk lang vokal.
Da ble det unødvendig å bruke både markering av vokalene (aksenten) og konsonantene (doblingen) og man kuttet ut aksentene. Kilde: VG Bloggdebatt

 

Test Deg Selv

Når skal man gjøre som Tarzan og bare la det stå til, og når er det på sin plass med litt kortere "apekattstøt"? Ta for eksempel ordet jungelhyl. /u/ står foran to konsonanter - ng - så lyden blir kortere .

/y/ ståt foran én enkelt konsonant, så derfor er lyden lengre. Det var alt for idag! Takk for at du leste Norskbloggen idag igjen!

 

Vi ses!

© 2024 Lingu AS