Vi elsker Ja vi elsker

I dag på nasjonaldagen blir Ja, vi elsker sunget over hele landet utallige ganger. Ja, vi elsker er Norges nasjonalsang, barna lærer de viktigste versene på skolen, og gjennom hele livet følger denne sangen oss, ikke bare på 17.mai, men ved mange andre anledninger. Hver gang en nordmann tar en gullmedalje i et internasjonalt mesterskap, hører vi denne sangen spilt. Idrettshelten tar av seg lua, ser mot flagget som går opp, og gråter kanskje en tåre. Vi elsker Ja, vi elsker.  Men hvordan ble den egentlig slik?

Ja, vi elsker blir til

Bjørnstjerne Bjørnson heter mannen som skrev sangteksten, eller egentlig, diktet, Ja, vi elsker. Bjørnson var en av Norges aller største diktere og en sentral kulturpersonlighet i Norge og Europa på 1800-tallet.  Sangen var først laget som en hyllest til den svenske kongen, Carl IV, og stod trykket i avisen Aftenbladet 1. Oktober, 1859, til åpningen av Stortinget.

Bjørnson fortsatte å skrive på Ja, vi elsker  i mange år, litt her og der, mellom 1859 og 1869. I 1863 ba han fetteren sin, komponisten Rikard Nordraak, om å sette melodi til. Sangen ble så fremført for første gang på 17 Mai 1864, altså til Grunnlovens 50-årsjubileum, av et mannskor foran Slottet. Sangen gjorde nok inntrykk med én gang, for i løpet av få år skjøv Ja, vi elsker ut andre populære Norges-sanger, og ble etter hvert regnet som nasjonalsang.

Her kan du lese hele teksten

De aller fleste nordmenn kan det 1. verset, og veldig mange kan to vers til. Barna lærer disse tre versene på skolen. Men Ja, vi elsker har hele 8 vers. Hva står det i de andre versene, mon tro?

På denne lenken kan du finne minst 3 oversettelser av Ja, vi elsker ! Ord for ord.

Derfor skal vi ikke bruke plass på å gjengi teksten her.

 

Hvorfor vi elsker Ja, vi elsker

Men hva er det så med denne (lange) sangen som gjør at vi elsker den?
For det første : 
Innholdet fenger. Sangen handler om Norges historie og kamp for frihet. Nooen av de største heltene i norgeshistorien er med, så “alle” visste hvem Bjørnson snakket om i 1864.

I 2019 kan Ja, vi elsker gi oss  et “lynkurs i norsk historie”: Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike. Vikingkongene Håkon, Sigurd og Sverre fulgte etter Harald og var kjent for ulike hendelser og bragder. Vi husker dem fortsatt, kanskje nettopp fordi det står om dem i tredje vers av Ja, vi elsker. I 4.vers forteller Bjørnson om Tordenskjold, som var en ung, norsk krigshelt på begynnelsen av 1700-tallet.

Men det er ikke bare konger og krigere som blir beskrevet av Bjørnson. Mye av teksten (vers 5 og 6) minner om at det var et slit og et strev for vanlige folk å bo i Norge. Folket i et lite land i nord måtte tåle krig og sult, men den vanlige befolkningen skal ha mye av æren for seieren og uavhengigheten som til sist ble vunnet. Dessuten har sangen et sterkt fredsbudskap, og minner om at "fienden" er "vår bror".

Ja, vi elsker er demokratisk. Det er aldri blitt gjort noe offentlig vedtak av myndighetene om at Ja, vi elsker skal være vår nasjonalsang. Men gjennom historien har sangen vist seg som et samlende element; først under unionsstriden, så under 2. verdenskrig og nå på idrettsarenaen og 17. mai-feiringer såvel som på minnestunder for 22.juli-ofrene.

Ja, vi elsker er kunst. Sangen er skrevet av en av Norges største diktere og komponister, og ikke på oppdrag fra myndighetene.

Ja, vi elsker er "selvopplevd". Bjørnson lot de historiske hendelsene peke mot sin egen samtid...og sangen fortsetter å illustrere vår egen historie. Dermed har teksten også universell verdi.

Ja vi elsker har en fengende melodi, som er ganske lett å synge. Nordraak skrev en skikkelig “hit” i 1868. 

Og vi synger den ennå.

 

Norskbloggen ønsker alle våre lesere en riktig god 17. Mai.

 

Gratulerer med dagen !