Skal jeg bruke enkel eller dobbel konsonant?
For å forstå reglene for bruk av enkel og dobbel konsonant, må vi vite hvilke bokstaver/lyder som kalles vokaler og hvilke som kalles konsonanter.
Det norske alfabetet har 9 vokaler.
a-e-i-o-u-y-æ-ø-å
De andre bokstavene/lydene er konsonanter.
Vi bruker dobbel konsonant for å vise forskjell på lang og kort vokal.
Etter lang vokal skriver vi én konsonant:
hat, same, bake, lete, pen
Etter kort vokal skriver vi oftest to konsonanter:
hatt, samme, bakke, lette, penn
Vi får også vanligvis kort vokal selv om de to konsonantene ikke er like:
bort, tent, fart, huske osv.
Eksempel:
gul (lang -u) - gull (kort -u)
tak (lang -a) - takk (kort -a)
HOVEDREGEL
Vi skriver dobbeltkonsonant etter en vokallyd som er kort:
hoppe, legge, stall, hadde, komme, ikke
UNNTAK
Bokstaven m blir ikke dobbel i slutten av ord. Norske ord kan aldri slutte på -mm:
kam, fem, hjem, fram, kom ...
(men: hjemme, komme, framme ..)
Bokstaven v blir heller ikke fordoblet, verken inni ordet eller til slutt. Norske ord slutter aldri på -vv
støvel, høvel
Noen vanlige småord skrives med enkel konsonant selv om de har kort vokal:
nok, men, for, skal, hos, vil, at, kan, han, hun, til, den, alt, min, din ..
Noen ord av utenlandsk opprinnelse har enkel konsonant selv om vokallyden er kort, f.eks. ord som begynner på in-, an-, at-, mis-
insekt
interesse
anbefale
atlas
almanakk
misunne
misforstå
Forenkling av dobbel konsonant
Den doble konsonanten blir forenklet
- når vi bøyer verb og setter til -de, -te, -t
bygge - bygde, skylle - skylte, begynne - begynte, spille - har spilt
- når vi bøyer adjektiv foran intetkjønnsord og setter til -t:
en stygg - et stygt, en vill - et vilt, en frekk - et frekt
- når vi bøyer substantiv og setter til -ler eller -rer i flertall:
en sykkel - to sykler
en sommer - to somrer
et middel - to midler
- foran endinger som begynner på konsonant, som -ning, -sel, -ne, -sk
redd - redsle
tett - tetne
grønn - grønske
bygg - bygning
UNNTAK
Vi må beholde dobbeltkonsonanten hvis betydningen ellers blir uklar, for eksempel:
fult/fullt
vist/visst
spist/spisst
Kilde: Reglene og noen av øvelsene og eksemplene er hentet fra Bech, Heggem og Kverndokken: Kursboka 8-10.
