Назад

Øv til skriveprøven A1-A2 med Lingu 📝

Transkripsjon:

Hei, og velkommen til en ny episode av Norskpodden.

I dag skal vi snakke om skriveprøven på norskprøven. Kanskje du tenker: «Jeg synes grammatikk er vanskelig.» Eller: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal øve til skriveprøven.» Da er denne episoden for deg!

I dag skal jeg snakke om skriveprøven på A1–A2-nivå og hvordan du kan få resultat A2.

Jeg skal fortelle deg hva skriveprøven tester, hvordan du kan skrive gode svar, og hva som er viktig å øve på for å få A2.

Jeg kommer også til å gi deg noen små skriveoppgaver. Så finn gjerne penn og papir, eller åpne et dokument, så du kan skrive litt sammen med meg.

 

Hva tester skriveprøven?

Skriveprøven tester hvordan du skriver norsk, ikke hvor mye du kan om temaet.
Temaene er kjente, ofte de samme temaene som du jobber med på norskkurs: for eksempel deg selv, jobb, fritid og hverdag.

Teksten din blir lest av minst to sensorer. De ser på om du svarer på oppgaven, om teksten er lett å forstå, og de ser på språket ditt. For eksempel: Har du punktum og stor bokstav, tydelige setninger, har du veldig mange skrivefeil, og hvordan er grammatikken og ordstillingen din?

Mange er stresset for grammatikk på norskprøven, men det er ikke en egen grammatikkdel.
Norskprøven tester om du kan kommunisere på norsk – altså om en kollega, en venn eller andre forstår det du skriver.

Målet er ikke perfekt norsk, men tydelig og forståelig norsk.

Så mitt første tips er:
Ikke tenk bare på å skrive så mye som mulig.
Det viktigste er å skrive tydelig og å svare på oppgaven.

Vi skal se mer på det nå!

 

Hvilke oppgaver får du på skriveprøven?

På skriveprøven A1–A2 får du tre oppgaver:

  • Skriv en melding

  • Beskriv et bilde

  • Skriv om et kjent tema

Mine eksempler er på A2-nivå, og jeg forklarer hvorfor.

Vi tar én og én oppgave sammen.

Den første oppgaven er å skrive en melding.

Tenk fire deler:

  1. Hilsen og mottaker

  2. Hvorfor skriver du meldingen?

  3. Viktige detaljer som når og hvor

  4. Avslutning og hilsen

En typisk oppgave er:
«Skriv en melding til en venn. Du kan for eksempel invitere til en fest.»

📝 Nå vil jeg at du stopper podkasten og skriver en kort melding. Jeg sier mitt eksempel etterpå.

Okei, her er mitt eksempel:

Hei, Sara!
Hvordan går det?
Jeg skal ha bursdagsfest på lørdag.
Festen er hjemme hos meg klokka 18.
Jeg lager pizza til alle, og vi skal spille spill.
Kan du komme?
Si fra til meg innen fredag.
Hilsen Julie

Her svarer jeg på oppgaven, altså jeg skriver en invitasjon.

Jeg har en struktur i teksten min.

Jeg har med viktige detaljer som hvor og når.

Jeg bruker ord og fraser som jeg kan, og som jeg skriver riktig.


På oppgave 2 får du et bilde du skal beskrive. Du skal skrive mellom 50 og 80 ord.

Da kan du spørre deg selv:

  • Hvor er vi på bildet?

  • Hva gjør personene?

  • Hvordan ser de ut, eller hva har de på seg?

  • Hva mer ser du på bildet? (Er det noen ting, farger, dyr, bygninger osv.?)

Du kan også bruke noen setningsstartere:

«Jeg ser …»
«På bildet ser vi …»

Du kan også bruke preposisjoner som i, på, ved siden av, foran, til høyre osv.

📝 Stopp podkasten, se på bildet i transkripsjonen, og skriv en liten tekst:

Mitt eksempel:

På bildet ser vi en familie i en stue. En gutt sitter i sofaen og leser en bok. Jeg tror han liker å lese, for han smiler.
Ved siden av ham sitter ei dame og holder en fjernkontroll, kanskje hun ser på nyhetene eller en film. På gulvet foran sofaen leker ei jente med en liten grønn bil.
Ved siden av henne ligger en baby på et mykt teppe. Jeg tror han vil være med og leke.
Jeg ser en mann med blå genser og svart hår. Han vanner blomster.

Okei, her skriver jeg mange setninger. Jeg sier litt om hva personene gjør, hvordan de ser ut, og hva jeg tror de tenker.
Jeg bruker preposisjoner (som på, ved siden av, foran), og jeg bruker adjektiver til å beskrive (som grønn, mykt, koselig).
Jeg bruker bindeord som «og», «for» og «men». Det gjør at teksten henger mer sammen. Og det er sensorene veldig glade i på A2-nivå.


Den siste oppgaven er å skrive om et kjent tema, og her bør du skrive minst 80 ord for å få A2.

En typisk oppgave er:
«Fortell om hvordan det er å bo i Norge.»

📝 Okei, stopp podkasten en siste gang og skriv om hvordan det er å bo i Norge for deg.

Mitt eksempel:

Jeg har bodd i Norge i to år nå.
Jeg liker Norge ganske godt.
Jeg bor i en liten leilighet i en rolig bydel.
Det er trygt her, og naboene er hyggelige.
Om vinteren er det kaldt og mørkt.
Det er litt vanskelig for meg, men jeg liker snø.
Jeg synes det er fint med lys i gatene.
Om sommeren er det mye lys.
Jeg går ofte tur i naturen.
Jeg synes nordmenn er litt stille, men de hjelper meg når jeg spør.
Jeg går på norskkurs, fordi jeg vil få jobb i Norge i framtiden.

Okei, så her passer jeg på å svare tydelig på oppgaven.
Jeg skriver mange setninger om ulike ting, og jeg skriver litt om fortid og framtid. Det er også fint å gjøre på A2.
Jeg bruker også bindeord her for å sette sammen setninger, som: «Det er trygt her, og naboene er hyggelige.» eller «Jeg synes nordmenn er litt stille, men de hjelper meg når jeg spør.»

 

Ting du kan øve på

Så hva må du øve på når du skal ta skriveprøven? Jeg kan fortelle deg om noen vanlige feil vi ofte ser på skriveprøven, og som du bør øve på for å gjøre teksten din forståelig og tydelig. Men husk: Det er helt vanlig å gjøre feil. Ingen skriver perfekt. Du kan ha flere feil og fortsatt få A2, men her er noen ting du kan øve på.

Den første er ordstilling i setninger. På norsk skal verbet stå på plass nummer to i setningen.

Eksempel:

«Jeg ser en mann på bildet.»
«På bildet ser jeg en mann.»

Altså: Hvis du begynner setningen med tid eller sted,
kommer verbet på andre plass:

«I dag skriver jeg en tekst.»
«På norskkurs lærer jeg norsk.»

Mange språk har ikke denne regelen. Derfor er dette en vanlig feil.

Den neste feilen er verb etter modalverb. Modalverb er «kan», «må», «skal», «vil», «bør», og vi bruker dem mye.
Etter disse ordene skal verbet stå i infinitiv.

For eksempel: Mange skriver «Jeg må spiser frokost.» Det er feil. Du må skrive: «Jeg må spise frokost.» Da har du modalverbet «må» + verbet «å spise» i infinitiv uten «å».

Den neste er bestemt og ubestemt form av substantiv.

Vi bruker ubestemt form når vi snakker om noe nytt.
Vi bruker bestemt form når substantivet er kjent.

For eksempel:

«Jeg har en katt. Katten er svart.»

Først sier jeg «en katt» – ubestemt, fordi det er første gang jeg snakker om katten.
Etterpå sier jeg «katten» – bestemt, fordi vi nå vet hvilken katt det er.

Jeg snakket om bindeord tidligere. Bindeord er små ord som kobler setninger sammen.

For eksempel:

  • og

  • men

  • eller

  • fordi

  • først

  • etterpå

  • til slutt

Mange på A1–A2 skriver bare korte setninger etter hverandre: «Jeg står opp. Jeg spiser frokost. Jeg går på jobb.» Det er helt greit, men hvis du bruker bindeord, blir teksten mer som A2: «Først står jeg opp, så spiser jeg frokost, og etterpå går jeg på jobb.»

Hør forskjellen: Med bindeord blir teksten lengre, den blir mer sammenhengende, og det blir lettere for sensor å se at du kan skrive en liten tekst, ikke bare enkeltssetninger.

Den neste vanlige feilen er punktum og stor bokstav. Mange glemmer punktum og stor bokstav, og da er det vanskelig å lese teksten. Husk:

  • Sett punktum når setningen er ferdig.

  • Etter punktum skal du ha stor bokstav.

  • Navn på personer, byer og land har også stor bokstav.

Den siste vanlige feilen jeg skal snakke om, er å skrive ord feil. Det er helt vanlig å skrive noen ord feil.

Men sensorene ser på:

  • Har du veldig mange feil?

  • Blir teksten vanskelig å forstå på grunn av feilene?

For å øve kan du ha små diktater for deg selv:
Lytt til et ord eller en setning, skriv det, og sjekk etterpå.
Tenk spesielt på ord du bruker ofte, og øv på å skrive dem riktig.

 

Okei, nå er vi nesten ferdige med skriveprøven for nå. Jeg vil bare gi dere et siste par tips før jeg avslutter. Den første er at du bør tenke på de typiske feilene du gjør. Da er det lurt å tenke på hvordan er norsk forskjellig fra andre språk du kan. Hvor er verbet i setningene? Hvordan lager man spørsmål? Hvordan bøyer man substantiv? Da kan man ofte finne vanlige feil som man gjør.

Og det siste tipset er selvfølgelig: Skriv så mye du kan – skriv dagbok, skriv SMS, e-post, handlelister og alt du kan på norsk. Det hjelper veldig å skrive litt norsk ofte og å gjøre det i hverdagen din, så du blir kjent med ord og setninger du bruker ofte.

Husk: Målet er ikke å skrive perfekt, men å skrive så andre personer forstår deg.

Tusen takk for at du hørte på Norskpodden, og lykke til på skriveprøven!

 

Hvis du har noen spørsmål om det jeg har snakket om i denne episoden, vil vite mer, eller har forslag til ting du vil høre om i andre episoder, kan du sende meg en e-post på jsand@lingu.no.

Чи хотіли б ви більше вивчати норвезьку?

Зареєструйтеся сьогодні та вивчіть норвезьку за допомогою нашого ігрового онлайн-курсу «Samanehs reise» від початкового рівня до вільного мовця!

Від 375 NOK per måned

Досліджуйте

Single Player Norwegian course

Julie Iveland Sand

Julie Iveland Sand

Коментарі