Dialekt dypdykk del 4

Jeg heter Mari Kosbøl Evenstuen og er  37 år. Jeg er sykepleier. Jeg jobber akkurat nå som avdelingssykepleier i Gjøvik. Jeg har en sønn som heter Anton. Han er 3 år og går i barnehage.  Jeg jobber på sykehuset her på Gjøvik sykehus og er avdelingssykepleier for medisinsk poliklinikk . Medisinsk poliklinikk består av gastrolab, lungelab, hjertelab og Diabetes poliklinikk. Jeg har tatt diverse utdanning. Jeg har tatt sykepleierutdanning etter videregående opplæring. Jeg har tatt en del utdanning i høyskole både når det gjelder helseledelse og juss for ledere innenfor helse og omsorgssektoren også har jeg jobbet litt forskjellige plasser, både i Valdres, i kommunehelsetjenesten og så i Oslo på Rikshospitalet. Jeg har vært litt rundt omkring på Østlandet. Nå har jeg landet på Gjøvik med min samboer og sønn.

 

 Jeg kommer fra en dal som heter Valdres. Den dalen er to og en halv time fra Oslo, sånn cirka midt i hjertet til sør-Norge da. Så det er omtrent like langt til kysten, Bergen som det er til Sørlandet.

Jeg har vokst opp på en liten gård, litt nord for Bagn og på den gården har vi hatt litt forskjellige dyr, både hest og hund, ja. Jeg har drevet mye med det opp gjennom. Det som kjennetegner plassen jeg kommer fra er at det er dype daler og høye fjell. Det er veldig variert, både i natur og kultur.  Som jeg sa, har vi høye spisse fjell i Jotunheimen, og så har vi stølsvidder ( fjellhytte) med støler og hytter der folk tar med dyrene sine om sommeren for å gi dem beite. Det er veldig mye gårdsbruk, jordbruk og folk som driver med primærnæring i Valdres. 

Det som kjennetegner Valdres dialekten er vel at det er vel de endingene på ordene som er litt forskjellige utifra hvor i Valdres du kommer fra. Kommer du fra nord i Valdres har du endinger på ord som

udden, idden, adden

jentudden - jenter, gutadden gutter - og så videre. 

Kommer du fra sør i Valdres så har du o endelse. Da kan du si:

jento -jenter og guto gutter i flertall. 

Så det er litt forskjellig. Det er litt variasjoner. 

Det som kanskje er mest spesielt er vel at vi tilhører et dialektbelte som strekker seg fra Telemark, Hallingdal og over til Gudbrandsdalen. Så du vil høre egentlig ganske mye av de samme ordene fra folk som kommer fra Telemark, Hallingdal. Buskerud, Valdres og Gudbrandsdalen da, med litt forskjellige variasjoner. Ja, det inngår i det dialektbeltet, og det kan du sikkert se på kartet hvis du tar fram det.

Da jeg jobbet i Oslo og jobbet der i to år måtte jeg legge om litt. Jeg måtte begynne å prate litt mer Riksmål for å få de til å skjønne hva jeg sa. Hvis jeg skulle be om en pøse for eksempel, som er en pose, en bærepose, så skjønte de ikke hva jeg sa. Da trodde de at jeg mente pølse.  Ellers kan det være det å uttale, for eksempel vi sier å ete. Det er det ikke alle som forstår. Det betyr jo å spise, og en del andre ting som jeg må si om igjen eller velge å bruke andre ord, bokmålsord for å gjøre meg forstått. Så det kan være litt utfordrende men så prater jeg litt bredere dialekt når jeg kommer hjem til Valdres enn det jeg gjør når jeg er i Oslo. Det kan være litt utfordrende, men nå er Valdres dialekten kåret til Norges fineste dialekt på P4 for noen år tilbake så jeg tror de fleste har et forhold til dialekten.  

Samboeren min han kommer fra Hurum, midt mellom Drammen og Oslo, så han prater jo bokmål og da blir det jo til at jeg innimellom ikke klarer å prate helt (ren dialekt) Sønnen min er vant til å høre både min dialekt og samboerne min sin bokmål. Men jeg er nok ikke like flink til å prate Valdres når jeg bor her på Gjøvik. Det blir nok en litt utvannet også nåe jeg prater med han (sønnen min). Dessverre.

 

Det kan være litt vanskelig noen ganger å forstå Rogalands dialekten.Det er, nå kommer jeg ikke på i farten de kommer fra de som jeg forstår minst. Men, Karmøy litt utenfor Stavanger. Det kan være litt innfløkt å forstå dem. Ja, jeg tror det er dem jeg vil trekke fram som kanskje vanskeligst å forstå, ellers så synes jeg det er ganske greit å forstå de andre (norske) dialektene.

Jeg opplever i hvert fall at pasienter jeg møter, de synes det er veldig trivelig at vi bruker dialekt. Det er akkurat som om de får en helt annen tilnærming til deg. De stoler litt ekstra på deg. De synes det litt koselig med dialekt. Det er  litt mer jordnært med dialekt, føles det ut som. Jeg tok meg selv i å få, faktisk, enda bedre kontakt med pasientene hvis jeg turte å bruke dialekt. Hvis jeg turte, å liksom, ja, stole på at de skjønte hva jeg sa, og var meg selv fullt ut, også i språket, så åpnet de seg litt mer. Det er mulig at de skjønte at jeg var mer meg selv. Jeg vet ikke. Det var mer ekte og mer genuint. Jeg opplever at hvis jeg klarer å være flink og bruke dialekten min fullt ut så har det en verdi i pasientbehandlingen i hvert fall.Jeg opplever det er tillitsskapende med dialekt. Jeg har jo ikke den bredeste dialekten i Valdres. Du vil finne bredere varianter lenger nord. Men du har i alle fall fått høre litt