🍝Hva spiser nordmenn?

I denne episoden av Norskpodden ser vi nærmere på norske spisevaner: når og hva nordmenn spiser i løpet av dagen. Vi snakker også om hvem som vanligvis lager maten hjemme, og hvordan dette har endret seg over tid.

---

Transkripsjon:

Hallo, og hjertelig velkommen til Norskpodden! Du har kanskje merket at vi i Norge spiser annen mat og på andre tider enn i andre land? I dagens episode skal vi snakke om når nordmenn spiser, hva de spiser og hvem som lager maten.

Husk at du kan lese samtidig som du lytter ved å bruke transkripsjonen, denne finner du i lenken i beskrivelsen til denne episoden. Følg oss også gjerne på Instagram, lenke til Instagram finner du også i beskrivelsen.

Når, og hva, spiser vi?

De fleste i Norge spiser fire måltider om dagen: frokost, lunsj, middag og kveldsmat.

Frokost er dagens første måltid. Det spiser vi vanligvis hjemme før vi drar på jobb eller skole, ofte i 7-tiden. En vanlig frokost består gjerne av brødskiver eller knekkebrød med pålegg, yoghurt med gryn, havregrøt eller frokostblanding. Ved siden av drikker man gjerne kaffe eller te, og melk, juice eller vann.

Det neste måltidet er lunsj, og det spiser vi gjerne mellom klokken 11 og klokken 13. I Norge er det vanlig med en enkel lunsj, og det er vanligere med et kaldt måltid enn en varm lunsj. Det vanligste er den klassiske matpakken, som du garantert har hørt om. Matpakken er mat som man har laget hjemme og tatt med i matboks eller pakket inn i papir. Oftest er matpakken brød med pålegg, men det kan også være middagsrester fra dagen før.

Både til frokost og lunsj spiser nordmenn mye brød med pålegg. Dette er veldig typisk i Norge sammenlignet med andre land. Det er ikke vanlig å spise veldig lyst brød som loff, ofte spiser man grovt eller mellomgrovt brød. Av pålegg er det vanlig med hvitost eller gulost, brunost, skinke, leverpostei, kaviar, syltetøy, makrell i tomat eller påleggssalater som italiensk salat, rødbetsalat, eggesalat eller kyllingsalat. Ikke la deg lure av navnet, dette er egentlig ikke salater, men grønnsaker og kjøtt i en dressing. Noen har også en grønnsak oppå pålegget, for eksempel skivet agurk, paprika, tomat eller gulrot.

Dagens største måltid er middag. I Norge spiser vi middag veldig tidlig sammenlignet med andre land. Dette er i endring: det begynner å bli vanlig å spise middag senere og senere, spesielt i storbyene, men nordmenn er fortsatt de som spiser middag tidligst på dagen av alle landene i Europa. De fleste nordmenn spiser middag mellom klokken 15 og klokken 18, etter at man er ferdig på jobb.

Vi lager ofte middag med en gang vi kommer hjem fra jobb. Middagen er nesten alltid et varmt måltid. Det er vanlig med kjøtt eller fisk med tilbehør som poteter, ris eller pasta, og både saus og grønnsaker. Tradisjonelt har poteter og saus vært en sentral del av middagen, men de siste tiårene har ris og pasta blitt vanlige.

Senere på kvelden, gjerne rundt klokken 20, spiser mange kveldsmat eller kvelds. Ikke alle spiser kvelds, men rundt halvparten av voksne, og ca. tre fjerdedeler av barn spiser kveldsmat. Kveldsmaten er et lett måltid på slutten av dagen, og du kan sikkert gjette hva som er vanligst å spise: brødskiver, knekkebrød eller havregrøt, med et glass vann, melk eller juice, og kanskje en kopp te.

Mellom måltider spiser mange frukt eller grønnsaker som snacks, eller lager seg, ikke overraskende, en brødskive. Det er faktisk ikke uvanlig med rundt 3-4 brødmåltider daglig og kun ett stort varmt måltid; middagen.

Hvem lager maten hjemme?

I dag er det mye vanligere enn før at både kvinner og menn hjelper til med å lage mat hjemme. Historisk har husarbeid, inkludert matlaging, vært kvinners ansvar, i likhet med de fleste andre land. Kvinnen brukte dagen på å lage mat, vaske, stelle barn og holde huset i orden, mens mannen var på jobb. I dag er både kvinner og menn på jobb i nesten alle parforhold, og det har blitt vanlig at begge deler på husarbeidet. Likevel er det slik at kvinner i gjennomsnitt gjør mer husarbeid enn menn, mens menn oftere gjør vedlikehold, som å reparere ting i huset. Her har holdningene også endret seg, de fleste mener at det er riktig at husarbeidet hjemme skal deles likt.

Selv om husarbeidet deles likt er det vanlig at én person tar seg av matlaging, mens den andre gjør andre oppgaver i huset. Ofte fordi én person liker bedre å lage mat, og er mer interessert i matlaging.

I dag er det vanlig at folk er veldig interessert i matlaging, og mange har det som hobby. Mange liker å lage spennende middager, prøve nye oppskrifter og eksperimentere på kjøkkenet i helgene. Å være glad i matlaging blir sett på som en positiv og populær interesse for både menn og kvinner.

Likevel er det kanskje litt vanligere at menn ser på matlaging som en hobby, mens kvinner oftere ser på det som en oppgave som må gjøres. En mulig grunn til dette kan være at kvinner historisk har hatt ansvaret for matlagingen hjemme, mens menn i større grad har brukt kjøkkenet til å lage noe ekstra når de har tid og lyst. Det kan også være fordi kvinner fortsatt tar mer ansvar for at familien får mat på bordet hver dag.

Det var det vi hadde i Norskpodden for denne gang! Jeg håper du har lært noe nytt om matkultur i Norge. Hvis du har noen spørsmål om det jeg har snakket om i denne episoden, vil vite mer, eller har forslag til ting du vil høre om i andre episoder, kan du sende meg en e-post på henning.bergstad@lingu.no

Takk for at du lyttet. Vi høres!