Musikk, språklæring og hjernen

Intervju med Lisa Hartmark:

Hva er Suggestopedi?

Det er en metode som er basert på hvordan hjernen lærer, og målet er å øke menneskets læringspotensiale og gi mennesket mulighet for at de kan lære mer enn de tror de kan. Metoden er utviklingen av Dr Lozanov som hadde PhD i medisin fra universitet i Sofia og han hadde spesialutdannelse i psykiatri, nevrologi hjerne fysiologi. Han hadde også godkjent praksis i psykoterapi, et spesialområde i brain resources, og han hadde studert pedagogikk og psykologi ved universitet i Sofia. Han var en svært godt utdannet mann. Vi merket jo på han hvor utrolig spennende mann han var. Det lyste jo intelligens ut av hele mannen, for å si det sånn. Når du møtte han, alle kjente på det med en gang, at dette her en mann som kan masse.

 

Hvorfor heter det egentlig Suggestopedi?

Dr Lozanov kalte metoden Suggestopedia, som kommer av det engelske ordet "suggest" som betyr å foreslå eller å tilby. Som sagt det ordet suggest som betyr foreslå eller tilby og pedia er forkortelse for pedagogikk. Hvis du bruker ordet tilby så blir du tilbudt en variasjon av virkemidler for å lære, og det er som å komme til frokostbord med mange retter som du kan liksom forsyne deg av. Hvis du skal gjøre en sånn analog sammenligning.

 

Hva er hovedprinsippene til Suggestopedi?

I denne metodikken så har Lozanov utviklet 7 basis elementer som danner grunnlag for den teorien han har utviklet. 1) Læreren må være glad i sitt arbeid, 2) læreren må ha forventninger om resultater, 3) det er 5 ganger større undervisningsmateriell, 4) helhet, deler deler og helhet. 5) det gyldne snitt, 6) frihet, 7) bruk av klassisk kunst og estetikk, og da inkludert musikk.

 

Dr Lozanov brukte ikke musikk i starten. Det var musikkprofessor Dr. Evelina Gattiva som innførte musikk i Suggestopedi. Hun var fantastisk til å synge. Hun fikk tilbud om å synge på operaen i Sofia, men hun takket nei til tilbudet fordi hun ville jobbe sammen med Dr. Lozanov og utvikle den kunst delen og musikk delen i Suggestopedi metoden. Det kan vi være glade for i dag, fordi det har jo løftet også metoden på veldig mange gode måter.

 

Kan du fortelle om konsertlesing?

Skal jeg si litt om hva er konsertlesing da, når jeg bruker det ordet. Det er ikke gå på konsert. Det er å lese en tekst sammen med musikk og du leser. Vi skiller mellom noe som heter aktiv konsertlesing og passiv konsertlesing. 

 

Aktiv konsertlesing: da varierer vi stemmen. Vi leser ganske sakte, og vi følger musikken så godt vi klarer når vi leser. Det skal leses veldig langsomt, fordi deltagerne eller elevene skal kunne lese oversettelsen på sitt eget språk parallelt. Når du leser en setning, så skal de lese den på sitt eget språk samtidig, derfor må du lese sakte så de får tid til det. Selve koblingen mellom musikk og tekst påvirker hukommelsen. Musikk og tekst oppleves som enhet og teksten huskes bedre.

 

Den passive konsertlesingen, den er annerledes. For det første bruker vi litt annen musikk og bruker Barokkmusikk. I den passive konsertlesingen, der lukker vi boka, slik at de ser ikke teksten. Deltakerne  skal bare slappe av og lukke øynene hvis de vil, eller bare sitte og lytte og høre på tonasjonen eller rytmen i språket og se om de kanskje kunne fange opp noen ord innimellom, men det er å lytte til strømmen av musikk og tekst sammen uten spesielt å konsentrere seg heller, bare å slappe av. Studentene avslutter dagen med tekst og musikk klingende i seg når de kommer hjem. Mange sier at de drømmer om natten, og hører denne musikken, og hører det de har lest og hørt på kurset. Det er jo spennende at de sier.

 

Hvorfor mente Dr. Lozanov at musikk skulle brukes på denne måten, og hva slags effekter vil den gi?

Dr. Lozanov sier det gir bedre konsentrasjon. Det letter innlæringen av et nytt stoff, og det skaper en mer løftet stemning. Man får en ro og kommer i en avslappet modus som gjør at man absorberer det nye stoffet bedre. Men musikken bidrar også til å skape en god atmosfære og en god trivsel for læring. Den gjør at du ikke blir så trøtt og du kjeder deg ikke. Musikk løfter oss mennesker veldig ofte. Alle mennesker påvirkes jo av musikk, og alle mennesker kan du si at jeg har noen yndlingsmusikk, og noe de liker veldig godt å høre på. Alle, tror jeg, reagerer på musikken på en god måte.  En større del av hjernen aktiviseres når musikken er med. 

 

Hvordan er det å få voksne innlærer av et nytt språk til å synge sammen?

Vi bruker sang før vi begynner timen, og vi bruker sang i løpet av undervisningen, for å bryte opp litt, når vi merker at nå er det tid for å gjøre noe annet så kan vi bare ta og synge en sang. Vi sier ikke at nå skal vi synge, vi bare synger. Vi har laget i metoden så har vi utviklet en del sanger som er pedagogiske, altså vi har brukt kjente melodier, men endret teksten slik at i teksten så ligger det læring. Vi synger verb. Vi synger preposisjoner på forskjellige måter. Vi lager rap. 

Hva gjorde du i går? Jeg var litt trett og sur, og gikk en liten tur, så møtte jeg en mann og giftet meg med han. 

Da fikk du brukt preteritum, og det er sånn det humor i det. Det er morsomt, så ler vi litt.

 

Intervju med Geir Olve Skeie:

 

Hvordan har det seg at du jobber med både musikk og nevrologi? 

Ja, jeg begynte å studere musikk og medisin samtidig. Jeg hadde vanskelig for å bestemme meg for hva jeg skulle når jeg ble stor. Men det gikk ikke an å ha to fulltidsstudier så da tok jeg pianospilling på konservatoriet, som privatist, og så studerte jeg medisin. Så ble jeg nevrolog da, og studerte hjernesykdommer, også har jeg etterhvert interessert meg litt for sammenheng og hvordan musikk kan, først og fremst,bli skapt i hjernen, alle disse prosessene som skjer når hjernen lager musikk av lyd, kan du si, og så etterhvert hvordan musikk virker i hjernen. Så jeg er fascinert av hvordan en kan bruke musikk til å forandre hjernen. Så etterhvert så har jeg blitt mer forsker på det sammen med forskere på Griegakademiet på psykologisk fakultet her.

 

Hvorfor skrev du og Are Brean en bok om musikk og hjernen?

 

Nei det var vel egentlig at både jeg og Are har jo et sånt "Musikk og hjerne" kurs på høyskolen og jeg har her i Bergen og så manglet det egentlig god litteratur for studentene. Han har jo og fått veldig mange forespørsler om foredrag og sånt rundt omkring, fra alt mulig slags, helsepersonell, lærere, musikklærere, ja om egentlig populærvitenskapelige tema. Men så tenkte vi at når vi først skulle skrive denne boken så var det kanskje ikke bare for 15-20 studenter i året. Vi måtte lage en bok som skulle kunne være leseverdig for de fleste da, som har en hjerne,og som kanskje er interessert i musikk.

 

Hvordan er det vi lærer noe? Hva skjer i hjernen?

Ja, altså læring kan skje på mange nivåer. Du har mange typer hukommelse så det er liksom et ganske komplekst spørsmål. Du har både sånn, å lære ferdigheter, eller å lære fakta, eller å lære sånn episodisk, altså minner, autobiografisk minne. Det er i alle fall tre forskjellig prosesser, det er det. Men når du skal lære deg, for eksempel, en ferdighet som å sykle eller svømme eller sånt så er det en andre områder (i hjernen) som er aktivert. De sitter mer i basalganglien, disse kjernene i hjernen, hvor du husker, i motorikken. Det er og en type læring som når du først har lært, sitter på en måte for alltid. Muskelminne. Det er hukommelse som nesten varer evig, mens sånne ting som du lærer fra en lærebok eller skal huske fakta sånt, det er sånn som blekner litt med tid hvis du ikke du tar de opp med jevne mellomrom og repeterer dem. Episodisk minne er at, noen er sånn at de husker alt de har gjort, mens andre husker veldig lite og husker bedre det semantiske, altså som har på en måte en nytteverdi, som å gjenkjenne et dyr eller praktiske minner. De husker ikke nøyaktig hva de gjorde på 17. mai i fjor for eksempel, mens de kan ha et godt minne fra mer fakta-ting som de har lært inn. Så folk har litt forskjellige minner. Vitsen med å ha et minne er ikke at du skal huske tilbake. Hjernen er i utgangspunktet  en hypotesemaskin. Så vitsen med å ha en hukommelse er jo at du skal kunne se fram i tid og gjøre de riktige valgene, at du kan lage deg en hypotese om hva som kommer til å skje i neste minutt eller time sånn at du har et erfaringsgrunnlag å bygge det på. Så hukommelsen er sånn at den blir bygd etterhvert. Det er jo ikke som en videokassett som du setter inn. Den blir heller gjenskapt hver gang du tar fram et minne. Det er derfor det er så lett å plante falske minner.

 

Har følelser noe å si for læring?

Det som er knyttet til emosjoner det husker du veldig mye bedre. Så hvis du klarer å få en emosjonell belønningsverdi inn i innlæringen så husker du ting på en helt annen måte enn en ting som det ikke er knyttet følelser til. For hjernen så er det som er knyttet følelser til blir automatisk viktig.Det setter seg med en gang, på godt og vondt. Så det er nok helt sikkert et veldig viktig virkemiddel som du kan bruke bevisst. 

 

Så er følelser og musikk viktig i språklæringen?

Absolutt! Både språk og musikk er jo lydkommunikasjon, og når en lærer språket på en måte naturlig som barn så går jo innlæringen via musikk. Barn kjenner tonefallet i språket og det emosjonelle innholdet i språket på en måte lenge før de klarer a skille ordene fra hverandre. Så kan de kjenne at vi snakker sint eller blidt. Prosodien i språk er forståelig for en unge på 6- 7 måneder lenge før en kan skille ordene fra hverandre og få betydningen av ordet. Det er melodien i språket som er den viktigste innlæringen, i hvert fall naturlig språkutvikling.  Og vi har jo en tendens til at når vi snakker til babyer så overdriver vi den prosodien eller melodien i språket helt naturlig og vi gjør helt ubevisst. Språkinnlæringen går helt naturlig via musikk egentlig. Det er en musikalsk vei.

 

Er stemmen også et instrument?

Kan man da påstå at stemmen er som et musikalsk instrument? Ja det er jo det. Det er jo det ultimate instrument.  Nesten alle andre instrumenter er laget for, ikke å etterligne stemmen, men litt. Altså de instrumentene som vi liker best har jo samme register og samme frekvens omtrent som det som vi dekker i språket. Hørselen vår er jo utviklet for å kunne avkode språket best mulig.

 

Er musikere flinkere til å lære seg språk enn oss andre?

Ja, det er i hvert fall sånn at de som har drevet mye med musikk de trener opp de auditive områder i hjernen sånn at de er bedre utrustet da til å lære å synge språk. De har lettere for å oppfatte og lære seg uttalen naturlig og hvis du skal lære deg om kantonesisk eller mer språkrare tonehøyder, sånn at samme ord betyr forskjellige ting da vil musiker eller en trent musikalsk øre ha en fordel. Så det å drive med musikk i utgangspunktet forbereder deg for å lære nye språk, på en måte.   På skolen så lærte vi alfabetet og gangetabellen med sang. Det er mye enklere å huske. På den måten kan man sikkert bruke sang eller musikk i innlæring av nye språk. Musikk og språk er veldig tett knyttet egentlig det er av de samme områdene i hjernen som er i aktivitet.  Så ser det veldig likt ut i hjernen om du synger eller om du snakker, om du hører på musikk eller om du hører språk. Det er veldig parallelle lignende prosesser så det er helt  sikkert. Jeg er ingen som språkpedagog i for seg, men jeg kan tenke meg mange bruker musikk for lettere å lære de nye lydene i språket.

 

Kan du mange språk?

Jeg, nei, ikke veldig mange. Jeg kan vel engelsk, tysk, litt fransk og norsk, er det stort sett da. Jeg har fuska litt på italiensk og sånn men jeg kan ikke godt mange språk. Men jeg klarer å skjønne en del språk som er felles latinske språk. Men det er mange musikere sånn som Geir Tveit, greit for eksempel, komponisten. Han snakket jo veldig mange språk helt flytende da. Det er en god del musikere som er veldig språkmektige.