Norsk julemat

 

Ingrid fra Vaksdal forteller:

Juletradisjonen på Vestlandet er å spise pinnekjøtt som er saltet eller røkt, og så har vi Smalahove. "Smale" betyr sau på dialekt fra Voss og “hove” er hode på nynorsk og på dialektene på Vestlandet. Smalahove smaker røkt. Det smaker veldig likt som pinnekjøtt og det er litt svampaktig i smaken. Det er en spesiell opplevelse. Det er en veldig lang tradisjon med smalahove, som kommer fra Voss, der målet var å bruke hele dyret. Man bruker hodet til sauen og svir det over åpen ild og spiser absolutt alt unntatt hjernen.

 

Ja, de gjør det, ja man spiser øynene og kinnene, kjøttet i kinnet og kjøttet bak ørene. Det er jo det som er best. Det er veldig vanlig å spise det som en stor felles aktivitet. En gjør det veldig gjerne som kanskje en “teambuilding” aktivitet før jul, der en tar med seg venner eller kolleger og drar til Voss og får opplæring i hvordan man svir eget “smalahove” og så spiser man den etterpå. Så har du og kanskje en person som jobber med dette her og som forteller deg hvordan du skal for eksempel dele det opp, hva som er best å spise og hvordan du svir det. Du stikker en pinne inn i hodet, jeg tror, det er under i fra og der holder du i denne pinnen også henger hodet over åpen ild.

 

Ja, jeg har smakt det en gang på julebord. Det var mange år siden, og jeg trodde at jeg skulle like det fordi jeg liker pinnekjøtt, men konsistensen var veldig spesiell. Jeg er ikke en stor tilhenger av smalahove. Det er veldig svampaktig i konsistensen og så det ble veldig rart. Smaken var veldig god egentlig, det smaker røkt, men konsistensen ble helt feil for min del.

 

Camilla fra Oslo forteller:

I jula er de fleste mer tradisjonsbundne enn ellers i året, mange ulike retter skal inn på menyen i løpet av jula men det kan variere hvilken dag rettene står på menyen.

 

Elise fra Lofoten forteller:

Det har vært veldig forskjellig fra jul til jul egentlig, men da jeg var liten så var jeg mye mer opptatt av å følge tradisjonene så da pynta vi gjerne juletreet på lillejulaften og så fikk vi lov til å legge alle gavene under treet. Da gikk vi og gledet oss kjempemasse til julaften da vi skulle få åpne gavene. På formiddagen så pleide vi å sitte og se på barne-tv, noen ganger gikk vi kirka, så hadde vi julemiddag kanskje rundt klokka fire fem. På julaften pleide vi å spise pinnekjøtt som er sånn tørket og saltet fårekjøtt. Til pinnekjøttet så pleier vi å spise kålrabistappe og kokte poteter og tyttebærsyltetøy. Det vet jeg ikke om er så vanlig, men vi  pleier å gjøre det i vår familie(  å ha tyttebær på pinnekjøtttet). Vi har litt sånn fett fra kjøttet som vi bruker som saus. Så hadde multekrem med krumkaker til dessert. Etter middagen så kunne vi åpne pakker og så hadde vi litt sånne julekaker, litt sånn søtsaker, ved siden av gaveåpningen.

 

På første juledag så spiser vi lutefisk. Det er det er veldig godt, men det er litt sånn  "elsk eller hat". Noen hater lutefisk. Jeg synes det er veldig godt. Jeg synes nesten det bedre enn pinnekjøtt, for det er ikke så fett. Det er litt sånn gelè lignende fisk som smaker litt spesielt. Den har vært tilberedt med noen sånne kjemiske stoffer, soda eller noe sånt, tror jeg. Så har vi den med bacon til og ertestuing og litt fett eller smørsaus og poteter. Det er veldig godt. Da jeg var liten så hadde vi det nok litt sånn at vi hadde julemat utover i romjula, men etter hvert som jeg har blitt eldre og kan bestemme selv så blir jeg ganske fort lei. Så det er litt sånn at jeg spiser julemat på julaften og spiser julemat på første juledag og etter det så har jeg egentlig ofte lyst på noe annet.

 

Camilla fra Oslo forteller:

Svineribbe med medister reperesenterer  en yngre tradisjon, men er den mest populære middagen blant nordmenn på julaften.

 

Jonas fra Oslo forteller:

Jeg har jo vært med og spist pinnekjøtt og lutefisk og sånne ting også, det har jo en plass i julen, men det er ribbe som først og fremst er det jeg forbinder med julemat fordi det har vært tradisjonen der hvor jeg vokste opp, med ribbe, surkål, rødkål, medisterkaker og medisterpølser og brun saus til. Det som er viktig med ribba, synes jeg, er at svoren er ordentlig sprø og så er det såpass fett at man må nesten ha en liten akevitt for å få det til å skli ned da.

 

Jeg kunne vel ha spist vegetarisk julemat, tror jeg, hvis jeg var et sted hvor det var det som ble servert. Jeg tror det er mye god vegetarisk julemat der ute og jeg har en fetter som er vegetarianer som lager "vegisterkaker" blant annet som høres ganske godt ut. Men jeg har ikke spist vegetarisk julemat selv. Når det er sagt så er veldig mye av tilbehøret det som julematen god og det er jo det er vegetarisk. Det er jo rotgrønnsaker og diverse former for kål som er sikkert er godt uansett hva tilbehøret er.

 

Jay fra Sydney forteller:

Jeg er ikke helt vegetarisk, men jeg spiser ikke kjøtt. Jeg spiser litt fisk, men jeg bor med svigermoren min og når det er jul samler hele familien seg rundt et bord og vi ser på alt kjøttet som er blitt laget. Vi får pølser og ribbe og kylling eller kalkun, jeg husker ikke, men det er veldig vanlig at det ikke er spist opp av på slutten av dagen og det gjør meg litt trist fordi jeg vet at det var mange dyr som ble drept for å lage julematen. Jeg synes at vi kan ha litt mindre kjøtt på bordet i juletiden

Vanligvis lager jeg min egen mat til jul så en gang prøvde jeg å lage nøttekaker, som er en slags kjøttkake laget av nøtter. Det gikk ikke. Det var helt forferdelig. Jeg prøvde to ganger til, men det var så vanskelig fordi hver gang ( jeg laget det) var det en katastrofe. Så jeg har bare begynt å kjøpe vegetarisk mat fra helsekosten eller nettsiden helse.no. De har mye vegetarisk mat der. Jeg vil gjerne spise en nøttekake som smaker bra og som ikke er laget av meg.

Jeg tror (å spise vegetarisk) det er spennende,  jeg håper at det påvirker julebordene også, men jeg vet ikke om det kommer til å skje fordi julen er veldig tilknyttet til tradisjoner. Når det gjelder tradisjoner er, tror jeg, nordmenn veldig lidenskapelig med tanke på deres tradisjoner. Jeg tror det er kjempebra, men kanskje julebordet blir det siste bordet kjøtt blir servert fordi det er veldig vanskelig å la tradisjoner gå sin vei.

 

Ingrid fra Vaksdal forteller:

Jeg spiser kanskje pinnekjøtt to middager i jula, og etter det så er jeg lei. Da har jeg bare lyst på noe helt lett enkel mat som ikke sitter som en stein i magen. Da har jeg lyst på, veldig ofte vegetarmat, så jeg kunne gjerne erstatte all mat i julen med vegetarmat. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med det. Jeg tror det hadde vært deilig med en forandring fordi veldig ofte når en har spist julemat, gjennom hele romjulen for eksempel, så blir en så tung.  En blir jo 10 kg tyngre. Magen står rett ut og det er det veldig tung mat. Det er veldig salt så du går jo og drikker brus og vann hele tiden for det er så salt mat. Det gjør noe med hele kroppen når en føler seg litt sånn tung gjennom hele julen, så jeg hadde ikke hatt noe problem med å spise vegetarmat.

 

Camilla fra Oslo spør:

Hva er du tenker på når du tenker på norsk julemat?

 

Elise fra Lofoten forteller:

Salt og fett, litt sånn, ja det lukter jo godt av kjøtt! Jeg tenker på den kjøttlukta når man tilbereder det.

Jay forteller:

Ting som er brunt! Det er så mange retter som er brune, som kjøtt og surkål er brunt også!

 

Jimmy fra California forteller:

Jeg kan spise fisk, men for meg er alt sammen helt likt. Jeg liker det ikke så mye og jeg foretrekker å spise vegetarisk.

Tristan fra Paris forteller:

Erm, ja, det var dårlig. Jeg ble fortalt at jeg ikke spiste så god lutefisk (den gang jeg prøvde det), men jeg tror at lutefisk er litt for spesielt for meg.