Oschlo, Norges hovedstad!

I dagens episode snakker Camilla med Halim Saghir om hva det er å være Osloborger.

Det er brukt lydsnutter fra "Uti vår hage" en humorserie fra NRK der karakteren Oslolosen snakker. NRK TV

..Akerselva, ei remse med verk, 

Du renner som snør på ei kjake...

Vil du vite mer enn hvor mange innbyggere det er i hovedstaden, eller hvor mange bydeler byen er delt inn i? Har du lyst til å vite litt mer om hva som kjennetegner mentaliteteten i hovedstaden?

...den oslosjargongen som vi bruker her i denna by'n...

Hva er det som kjennetegner måten folk snakker på i hovedstaden?

..skarru forstå dagens Oschlo, så mårru forstå gårsdagens Oschlo. Du er hjælpesløs i denne byen hvis du ikke forstår hvorran Oslo va' førritia.

Eller vil du ha tips om mindre kjente steder å dra til som kan være fine å få med seg når man er i hovedstaden?

...dette er da Hønse-Lovisa's hus. Hu het egentlig ikke Lovisa. Hu het Magda og hu hata høns...

Hvis du har lyst til å høre alt dette fra en ektefødt Osloborger, altså en som er født og oppvokst i Oslo, ja da er denne episoden for deg. 

Er du klar?

Da begynner vi!

Oslo, ja! Oslo by. La oss begynne med litt fakta så er det gjort. Oslo er en av de eldste byene i Norge og den desidert største byen med hele 699 827 innbyggere og så er den inndelt i 15 bydeler med hver sin forvaltning.

Snorkelyder etterfulgt  av t-bane lyder.

Velkommen Halim Saghir!

Ok, Halim så du er født og oppvokst i Oslo. Du er en av mine eldste venner. Jeg har kjent deg, ja det begynner å bli 25-26 år.

H: Ja, det er lenge.

C: Jeg har invitert deg som gjest i dag fordi du er osloborger og fordi jeg vet at du føler mye «passion» (lidenskap) for Oslo

H: Ja, det gjør jeg.

C. Hva er det som er så spesielt med Oslo?

H: Personlig så mener jeg at det er den kompakte bykjernen, ellers er det jo det at det er ja fra vannkanten her i Oslofjorden og opp til 500 meter over havet, er det bare 25 minutter cirka med t-bane.

C: Ja, det er fantastisk med så kort vei til Nordmarka da. ( Nordmarka er skogsområdet utenfor Oslo sentrum.)

H: Helt utrolig, ja.

C: Oslo er kjent for å være den byen med, det er hovedstaden første og fremst, men også den byen der det er flest nasjonaliteter som er representert, og det er utrolig mange innflyttere til Oslo, både når det gjelder folk fra andre deler av Norge men også utenfra. Jeg er ikke født og oppvokst i Oslo. Jeg flyttet hit, riktignok som barn, men nesten tenåring og jeg snakket ikke norsk da. Altså jeg var en innflytter og jeg føler nå, altså nå har det gått mange år, men jeg føler at Oslo er min by. Når jeg kan ta badstu ved Operaen og hoppe ut i fjorden og så kan jeg gå bort til hoveddeichmann (Bjørvika bibliotek) og så kan jeg sykle bort til Frognerparken og så kan jeg ta meg en tur til Huk på sommerstid. Jeg føler at det er min by. Det er en del av min forlengede stue da. Hvis du skjønner.

H: Ja, jeg skjønner veldig godt hva du mener. Trygghet mener jeg at Oslo utstråler. Oslo er for meg normalen da.

C: Ja, men er det en fin normal? Er det sånn at du tenker, "ah, jeg digger byen min»?

H: Ja, det gjør jeg jo. Jeg digger byen for tilbudet man har innenfor kunst og kultur. Det tilbudet man har for mennesker som ønsker å være aktive. Det er et vell av ulike tilbud for hvem som helst, både osloborgere og for tilreisende.

C: Det jeg lurer på da er, hvis man snakker om osloborger; kan man være osloborger og ikke snakke norsk? Hva tror du om det?

H: Jeg personlig mener at hvis du har en postadresse og en boligadresse i Oslo, uavhengig om du snakker norsk i det hele tatt så kan du defineres som osloborger.

C: Jeg hadde en nabo en gang. Hun jobbet på universitetet i Oslo. Hun var italiensk og hadde en sønn som gikk på samme skole som min sønn. Så hun hadde bodd i Norge i hvert fall 11 år, og jobbet og fungert og betalt skatt og gjort hele pakka.  Men hun snakket ikke ett ord norsk. Altså, ikke ett ord norsk. Og da var jeg litt sånn, ja, du går glipp av veldig mye da. Du går glipp av alt det som språket omfavner. Men når det er sagt så går du på Zara (et kleskjede) og skal kjøpe deg en genser så blir du spurt om å snakke engelsk. Eller så skal du bestille deg en matrett, altså en pizza eller en burger eller salat, eller hva det er for noe og så sier servitøren, «unnskyld, jeg snakker ikke norsk». Og dette er også skattebetalende individer som er en del av Oslosamfunnet.

H: De er osloborgere for det.

C: Jaja, man kan være osloborger uten å snakke norsk, men du går glipp av veldig mye bra da.

H: Ja, det gjør du.

..det kommer av "hønn" som betyr gammalt munnspell som hu pleide å spille, men det var egentlig ikke et munnspill. Det var et stykke svor og det sku'være harskt...

C:Hva er det som kjennetegner måten oslofolk snakker på?

H: Først og fremst så er det kanskje måten vi sier "Oslo". OSchlo med sch, Sier vi ikke det?

Ellers så.. Vi skal være så effektive i praten vår.  Jeg må nesten si at vi barberer ned både ord og setninger da.

C: Men vi må skille mellom østkantdialekt og vestkantdialekt i Oslo.  Vi må nevne det.

H: Ja, at vestkantdialekt er litt sånn..

C: Ja det er tettest opp mot bokmål.

H: Det er det jo.

C: Altså hvis vi skal bare for innlærere av norsk så kan man si at vestkantdialekten er den letteste å forstå, mens østkant-dialekten er vanskeligst. 

Opprinnelig var oslodialekten det språket de lavere sosiale lagene snakket, det vil si arbeidere, husmenn og småbønder. Dialekten er nært beslektet med omkringliggende østlandsdialekter. Oslodialekten er også kalt oslomål, vikamål, østkantmål og historisk kalt for folkespråket, vulgærspråket og gatespråket er en helt egen norsk dialekt og er altså den tradisjonelle dialekten i oslo. Og når man snakker om østkant og vestkant, stammer det fra industriens spede start i Norge hvor fabrikkarbeiderne bodde på østsiden av Akerselven, mens fabrikkeierne bodde på vestsiden av Akerselven. Og fremdeles den dag i dag så er det sånn at ungdommen sier ting som "å, det er skikkelig østkant," eller "å, det er skikkelig vestkant". Begge deler er nedsettende, men de betyr forskjellige ting på den måten at "østkant" er billig og dårlig, mens "vestkant" er snobbete og stivt.

Selv om oslodialekten som dialekt er nærmest utdødd, har visse elementer fra dialekten overlevd i talespråket i Oslo. Eksempler er oslodialektens tendens til sammentrekning av ord som for eksempel: ha'kke, vi'kke sku'kke bø'kke som er "har ikke", "vil ikke", "skulle ikke" og "bør ikke". Det er bare noen få eksempler. Når oslofolk snakker fort i dagligsdagse situasjoner med lite fokus på diksjon, kan slike elementer bli veldig synlig.

C: Ja, altså det er ikke "bare-bare" å skjønne en person som snakker Oslo-dialekt. Det er ikke bare-bare.. !

H: Nei, du sa det selv nå. "D’ække bare bare".

C: D’ække bare bare.

H: Det er ikke bare bare

C:  Nei, det er ikke bare bare.

H. Det å si sånne ting som «ja, skjønner du hva jeg mener?» har blitt til  «sjamener».

C: «Sjamnener»

H: Ja. Hvem er det som er sjef her da? Det blir til «mæsåmesjefhærda».

C: "Mæsåmesjefhærda".

H: Du starter med konsonanten «m» da.

C: «Ikke sant»  på Oschlo’sk blir «iyan».

H: Iyan.

C: Iyan

H: Du skjønner hva jeg mener, "iyan".

C:"Sjæmen'iyan" Det handler om å effektivisere språketet så du bruker færrest mulige bokstaver. Du bare smører ordene sammen.

H: Og vi har mange eksempler på det. Vi snakket vel om det med "ække", "bøkke," "kanke," "vikke," "skakke" og så er vi veldig på det med avslutte med n, med pronomen, og a, hvis det er hunkjønn.

Sona’n dommen ferdig? Ikke, sonet han, men sona’n.

C: Si det en gang til..  Sona’n dommen ferdig?

H: Ja, på en måte sona'n.

C: Hjalp’n mora si med oppvasken i går?

H: Går’a ikke på skole lenger?

C: A, gjør ikke det vet du..

H: A’gjøkke det vettu.

C: Jepp. A og N. Du hørte riktig. Oslodialketen har artikkel foran navn eller verb, for eksempel a'Kari eller n'Per.

Går a' ikke på skole lenger?  Går hun ikke på skole lenger?

A'gjøkke det vettu. Hun gjør ikke det, vet du.

N'gjøkke det. Han gjør ikke det.

Så var det en siste liten perle som du trenger å få med deg. Det er trykk. Oslodialekten har et litt spesielt bruk av trykk. hvis jeg tar ordet banan. Baaanaan, en lang fin lyd. Det blir bannan på Oslodialekt.Fabrikk blir fabbrikk, telefon blir tellfon og medisin blir meddsin. 

Så tilslutt litt om oslofolk. Du har østkantdialekt og du har vestkantdialekt, og så er det sånn at østkantdialekt likner mye mer på den opprinnelige dialekten som man sier, er på en måte er utdødd, men ikke helt. Så har du vestkandialekten der man snakker tettest mulig opp mot bokmål. Så vi må skille mellom formelle og uformelle situasjoner. I de fleste formelle situasjoner så vil folk skjerpe seg . De vil anstrenge seg for å snakke tettest opp mot bokmål og diksjonen deres være deretter. De vil være tydelige i talen. Men, når jeg er på fest, nårru koser deg. Nårr'u er blant og venner og ska' harr'e litt gøy så kan det hende at du slår over, blir slapp i diksjonen og bruker oslodialekten på en måte som er litt tullete der man slurver med diksjonen. Så vit det at det er også et element i språket for å skille mellom det formelle og det uformelle.

C: Halim, fortell litt om hvordan du bruker byen!

H: Mmm, det å gå på... det anbefaler jeg alle å gjøre som bor i Oslo og som ikke har testet det ut før: Ta en tur på Bristol Hotel og smak på den ekte kakaoen som de har der som de lager av ekte sjokolade.

C: Men, de har også veldig god Napoleonskake der da!

H: Rolig nå. Ja, de har også veldig gode Pavlovakaker der!

C: Ja, og snitter. De har veldig gode snitter. Men, det koster litt å gå dit.

H: ja, jeg ville i hvertfall anbefalt folk å sette seg ned i en Chesterfielden førsti biblioteksavdelingen og vent på servitøren. Og hvis du vil ha kake så må du faktisk bort til kakedisken.

C: Ja, og så er det en pianist som spiller taffelmusikk.

H: Det er det, og det er så deilig å kunne sitte og ha den taffelmusikken i bakgrunnen og nyte kakao med krem. Nå tror jeg ikke du får den kanna lenger. Før så fikk du en hel kanne...

C:Og så må du bestille bord i forkant for det er alltid fullt.

H: Ja, du bør kanskje gjøre det for hvis du skal spise. Ja, det er deilig.

C: på hotell Bristol. Det er uten tvil en veldig fin opplevelse.

H: Ja, og så vil jeg sikkert anbefale folk å ta denne t-bane turen. Jeg reklamerte jo for at det bare var 25 minutter fra vannkanten og opp til for å være nøyaktig 505 meterover havet. Voksenåsen, det er også et hotell, hvor de har en fantastisk terrasse. Ta kjøp deg en svart eller noe annet, eller en cortado hvis du er fra Tromsø og sett deg på terrassen der og nyt utsikt over hele Oslo. Du kan se nesten helt ut til Lørenskog faktisk.

C: Vidunderlig. Hvis det var en ting du elsker mest ved Oslo hva skulle det ha vært?

H: Det høres litt nerdete ut når jeg sier det nå sikkert, men du lover å ikke le, ikke sant?

C: Jeg skal ikke le.

H: Ja, takk. Kolletivsystemet. Ja, det har  ihvertfall for meg vært ganske... til og med vært med på å forme meg og da jeg var liten så satte jeg meg på en buss, eller en t-bane eller en trikk som jeg ikke pleide å ta og reiste ut til endestasjonen.

C: Du er litt sånn oppdagelsestype du.

H: Ja, det var rett og slett oppdagelsesferd for en 10-åring.

C: Kult!

H: Det synes jeg var veldig veldig gøy.

C: Nå skal det også sies at kollektivtransporten i Oslo er .. den er forutsigbar. Den er effektiv.

H:Ja.

C: Den er ikke spesielt billig, det kan vi trygt si.

H: Nei.

C:Sånn sett, jeg ser det at kollektivtransporte er prima i Oslo. Men hvis du er en ting du elsker minst ved Oslo?

H: Så tror jeg vi skal nærme oss en annen type transport. Nå høres det ut som om jeg er lastebilsjåfør. Det kan jeg ikke være fordi jeg er ganske svaksynt og derfor har disse  scooterne vært en utfordring for meg og likesinnede da, og også andre, tror jeg. Det at det står en Scooter som for eksempel da jeg kom hit i dag  så sto det en scooter litt lenger bort i gata midt på fortauet og den sneiet jeg med skulderen min. De er såpass høye, disse scooterne, at de kan rekke deg opp til skulderen. Nå høres det ut som jeg er ganske kortvokst når jeg sier det, men.. Både det og at de kan komme bort i deg.

C: Nå er det ikke motorino type scooter vi snakker om her. Vi snakker om sparkesykkel med motor på. Det begynte vel for tre år siden så kan du leie på minuttbasis, hvis jeg har skjønt riktig?

H: Det har du.

C: Så det er blitt veldig populært og så kan den kjøre opp til 30 km i timen.

H: Jeg tror det er 20.

C: Og så er det et særlig stort problem på nattestid når du har folk som, ja det er ikke bare en eller to eller tre, noen ganger er det til og med fire på en og samme scooter og så har de promille og så krasjer de, og så krasjer de i deg som er på vei hjem og så men som går. Så det kan være litt fortvilende.

H: Det kan det, ikke bare for meg.

C: Men også for meg

H: For deg hvis du er ute og går med barnevogna di og det er et lite fortau og scooteren ligger på bakken. De er ganske tunge å flytte på.

C: Ja, de er kjempetunge.

Jeg tror faktisk jeg er enig med deg Oma t den minst sympatiske tingen ved Oslo by er scooterene. Det er så utrolig mange av dem. Det er så mange gærnigner på dem at det blir litt stress. Nå har vi snakket om oslofolk og hva som kjenntegner dem.

Hvordan er Oslofolk egentlig?

Hvis Bergensere er litt høylytte og brautende som Oslofolk har veldig lett for å kalle bergensere for, hvordan er Oslofolk?

H: Oslofolk anser seg for å være ganske tolerante, stolt av mangfoldet, i hvert fall flesteparten, får jeg inntrykk av. Men så tror jeg også at folk fra andre deler av landet anser Oslofolk for å være litt cocky - kjepphøye, bare fordi de er fra hovedstaden.

C: Man skal liksom være så fin på det hvis man bor i Oslo?

H:Ja, det synes veldig tydelig når man har reist. Hvis man er student for eksempel fra Tromsø da og skal tilbake til Tromsø på ferie og så ber man om å få en Cortado (kaffe). E du storbyfin? Da er man blitt en Oslo person og blitt "fin på det".

C: Ok Halim da må jeg bare si tusen takk for at du ble med .

H: Sku’ba’mangle. Skulle bare mangle.

C: Så gleder jeg meg til neste gang vi møtes i studio.

H: Jeg møter opp, jeg. "sjamener"?

 

Lytt mer til Oslodialekt på Lingupedia.