Volver

Penger på norsk 🤑 💸 💰

I dagens episode er Odd Eirik Broen, en av Lingu's mange dyktige lærere, på besøk for å snakke om forbruk, oljefondet og nordmenns forhold til penger. En perfekt episode for deg som ønsker å trene til Norskprøven!

C: OK du, har du det bra?

O.E: Jeg har det veldig bra, men jeg er litt nervøs.

C: Ja, det skjønner jeg.  Men du, Odd Eirik, takk for at du tar deg tid til å bli med på Norskpodden. Du er definitivt den rette mannen til å kunne snakke om penger, cash, grunkers, gryn eller dollars som det så fint heter. Kan du fortelle litt om deg selv, er du snill?

O.E: Ja, for det første, gleden er min, Camilla! Du lager en fantastisk podcast og det er en ære å bli invitert for å snakke om dagens tema.

C: Tusen takk!

O.E: Jeg er Oslo-gutt og jeg har vokst opp på Høybråten som ligger øst i Oslo. Jeg studerte på BI og en privat IT skole på 90-tallet, men både bedriftsøkonomi og IT virket kjedelig så da begynte jeg på lærerhøyskolen i Hamar i 2003. Jeg hadde jobbet som vikar i ett år og rektor på den skolen sa at jeg heller burde jobbe som pedagog istedenfor å støve bort bak en pc i en økonomi-jobb. Og den tilbakemeldingen sendte meg rett i tenkeboksen. Noen år senere begynte jeg på lærerhøyskolen i Hamar. Jeg er veldig glad for valget jeg tok.

C: Ja, nydelig. Så du har penger i bånn. Du har jo pengestudier i bånn.

O: Ja, man kommer ikke utenom det å tenke på penger med alt man må ut med av utgifter og regninger som må betales.

C:Ja, riktig. Er du spesielt opptatt av penger?

O.E:  Når det gjelder penger så har jeg ikke så mye valg. Med et høyt boliglån, en rask bil, en motorbåt og diverse andre regninger som tikker inn i nettbanken, har jeg skyhøye utgifter hver eneste måned. I tillegg liker jeg å kokkelere på kjøkkenet siden livet er for kort til å spise kjedelig mat så da blir de månedlige utgiftene til mat også deretter. I tillegg liker jeg også å pusse opp og skifte ut gamle møbler og malerier. De variable utgifter blir tidvise også høye. Det er mye å bruke penger på!

C: Ja, definitivt. Det er mye å glede seg over her i livet.  Det er mye morsomt man kan både spise og gjøre. Men du, kjære Odd Eirik, litt sånn historisk.. Hvis vi ser tilbake, er det slik at Norge alltid har hatt god økonomi?

O.E: Nja. Vi har jo vært en sjøfartsnasjon med den lange kystlinjen vi har så har båtbygging vært en viktig næring. Ja.Vi har utforsket de syv hav. I tillegg så har vi da drevet med jordbruk, fiske og skogbruk. Men siden starten på 1800 tallet var Norge et litt stusslig land. Vi var ca 880.000 innbyggere og rundt 80 prosent av dem jobbet innenfor primærnæringen.  I dag så er Norge et av verdens rikeste land med nesten 5,4 millioner innbyggere, men hvorav kun 3% arbeider i primærnæringen.

Gjennom de siste 100 årene har Norge gjennomgått store forandringer, både når det gjelder hovednæringer og når det gjelder velstand. På 60-tallet så startet man med å prøve å finne olje. D hadde ikke Norge teknologien, så det var da internasjonale selskaper, blant annet selskaper fra USA som da ønsket å prøve å finne lykken ved kysen utenfor Norge. Det tok vel fem år De holdt på å gi opp. Men i 1969 traff de et hull og der var det mye olje. Ja, og etter det så har Norge blitt rikere og rikere. Vi har også hatt forsvarlige politikere som har tenkt at ikke bare de som lever i dag, men også generasjonene etter oss skal ha glede av og dra nytte av oljeinntektene.

I motsetning til noen andre land som da bruker opp, om de er korrupte eller andre grunner, så har de ikke satt av pengene. Vi har da et utenlandsfond, kalt Oljefondet. Utenlandsfondet investerer da i internasjonale bedrifter og innenlandsfondet investerer da i Norge Noen ganger kan det også gå i minus men som ofte så går det i pluss. Det følger konjunktursvingnene. Det gjør jo det, og feilinvesteringer kan også de som styrer Oljefondet gjøre. Men det har gått oppover og oppover.

Vi har også noe som heter handlingsregelen hvor politikerne kan bare bruke 4% av oljefondet hvert år. Det er det se ser for seg av inntekter. Det er det de tjener på investeringer i utlandet.

Vi har historisk sett vært flinke til å spare. Jeg tror det ligger litt fra tøffere tider. Vi  har vært gjennom to verdenskriger og vært okkupert. Bestemoren var født under den første verdenskrigen og min mor ble født under andre verdenskrig og det var helt andre forhold. Det  var ikke den «bruk og kast» mentaliteten. Det var gjenbruk og folk var flinke til å lage ting selv. På 80-tallet da jeg var barn så stoppet bestemor sokkene mine istedenfor at vi kjøpte nye sokker.

REKLAME

Jeg husker moren min kjøpte en leilighet i 1978 på 105 kvadratmeter og hun betalte 60 000,-. Så det var helt andre tider. Alle skulle eie sin egen bolig men så ble det for enkelt på 80-tallet da høyre regjeringen slapp bankene løs. Vi fikk da en jappetid på 80-tallet så på 80-tallet kunne man bare løftet opp røret, ringe banken og før du presenterte deg så hadde du fått et boliglån. Det førte selvfølgelig til at boligprisene gikk selvfølgelig til værs.

På slutten av jappetiden hvor mange levde et jet-setliv og langt over evne så kom da krakket, boligkrakket og rentene skjøt i været.

Ja, det er det som har vært politikken i dette landet at man skal eie sin egen bolig. Mange tenker at vil boligprisene sikkert falle, men år etter år så stiger boligprisene og det blir mindre og mindre sjanse for å komme inn på markedet.

Så folk er desperate. Jeg leste at i 2017 så hadde førstegangsetablerere råd til å kjøpe 1% av boligmassen i Oslo. Så enslige førstegangsetablerere hadde råd til  å kjøpe de minste objektene, på de minst ettertraktede stedene i Oslo. I fjor , i 2021, nå leste jeg at det var nede i 0,2 % av boligmassen.  Så om du er lærer eller sykepleier som har en gjennomsnittslønn på over 500 000,- så har du idag råd til 0,2 % av boligmassen i Oslo.

C: Hvorfor er dett ingen som løser dette problemet?

O.E: Problemet er et at vi har politikere som ikke vil ta på seg ansvaret. Så de forskyver på problemene og håper at en ny regjering og de nye som sitter ved makten de får alt det, ja.  Men det fører til at boligboblen bare vokser og vokser, og jo mer den vokser jo større problemer vil det bli for stadig flere.

De har ikke sjans! Man er avhengig av foreldre. Jeg var jo det selv. Jeg må innrømme det at da jeg kjøpte bolig i 2011 hadde jeg ikke egenkapital. Jeg hadde ikke fastjobb. Jeg hadde ett -årsvikariat og var avhengig av min mor at hun kjøpte 25% og stilte som kausjonist. Jeg sov til og med i telt i tre netter for å få den boligen jeg har i dag.

C: Hvorfor sov du i telt i tre netter?

O.E: Det var førstemann til mølla. Jeg hadde gått på flere visninger og tenkte ok, til den prisantydningen her, den har jeg råd til. Så jeg går på visning men så når budrunden startet så gikk boligene flere hundre tusen over takst så da var jeg ute av gamet gang på gang.

Så så jeg en annonse i en nettavis og da var det fastpris.

C: Førstemann til mølla.. så da var det flere som sov i telt utenfor da?

O.E: Det ble en liten teltlandsby.

C: Det er det mest absurde jeg har hørt.

O.E: Det var så absurd av til og med  tv2, nyhetskanalen og VG ( Verdens Gang)  kom for å intervjue…

C: Og du var den som sikret deg leiligheten til fastpris? Gratulerer det er en bragd i seg selv!

O.E: litt spesielt, men også veldig gøy å da sove i telt for å få meg en leilighet, jeg må si det.

C: Så hvordan er det ? Er nordmenn veldig opptatt av å snakke om penger?

O.E: Mitt inntrykk er at jo mer penger du har dess mindre aktuelt er det å snakke om det. Det har litt med at vi i Norge har «Janteloven» som har vart i et par hundre år og den janteloven er at man skal ikke tro at man er noe bedre enn noen andre. Man  skal ikke vise det, at man har mer enn noen andre. Vi skal være likestilte og det sitter litt i i dette landet her. Så man skal ikke snakke om det man har. Men det er klart at noen vil ikke kjøre Lada hvis de har råd til å kjøre en Mercedes. Men, nei, man trenger ikke å snakke om det. Det er mange flotte biler på norske veier, men det mange ikke tenker over, er at mange av disse bilene er eid av banken eller de kan være leaset.

C: Er det vanlig å snakke om hva man tjener på jobb?

O:E: Man er litt opptatt av det. Har man forskjellige jobber eller samme yrke i forskjellige bedrifter så kan det være man  er interessert å vite hva andre tjener i tilfelle «gresset er grønnere» på den andre siden. Men, jeg tenker at det er litt tabu. Det er litt personlig og litt privat hva man tjener, eller hva andre tjener så man snakker ikke så mye om det. I hvertfall så legger ikke jeg merke til det, men det er klart folk er opptatt av det. Vi er jo svært nysgjerrige!

C: Mildt sagt, nysgjerrige.. Det er selvfølgelig fordeler og ulemper med å snake om hva man tjener med sine kolleger. Det er mange grunner til hvorfor det er bra og det er mange grunner hvorfor det kanskje ikke er så bra.Uansett, Odd Eirik, hvis man skal snakke om penger eller økonomi på norskprøven, hvilke ord, termer og fraser bør man kunne beherske?

O.E: Det er jo personlig økonomi som er aktuelt. Da er det ord og uttrykk forbundet med personlig økonomi, standard er inntekt, utgift, budsjett, lønn og lån. Så har vi da uttrykk som å sløse, å spare, å tjene penger.  Ida g så er det mange som har pengeproblemer/ økonomiske problemer på grunn av høye strømpriser eller uforutsette utfgifter. Det er et uttrykk som er viktig for det er ofte det som gjør at folk kommer i en økonomisk skvis. For eksempel at du slått ut en tann eller bulker bilen, eller gjør et eller annet som gjør at du må ut med en høy sum med penger på kort tid. Alt er dyrt i Norge. Ja, stort sett alt så uforutsette utgifter..

Det er mange som ikke tenker over at en dag så kan det være at du må ut med et veldig høyt beløp.

Å være blakk, for eksempel; Odd Eirik er blakk og kan ikke dra på sydenferie i år.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

¿Te gustaría aprender más noruego?

Regístrese hoy y aprenda noruego con nuestro curso de idiomas en línea basado en juegos «Samanehs reise», ¡desde nivel principiante hasta hablante fluido!

NOK 399 per måned

Explorar

Single Player Norwegian course

Camilla Cahill

Camilla Cahill
18. feb 2022

Comentarios