Dialekter i nord
Reklame:
Vil du lære norsk hos Lingu, eller forberede deg til Norskprøven?
Nå har vi kampanje på Fast-track Norwegian! Du får 15 % rabatt med koden SPRING26, og i tillegg gratis tilgang til vårt læreverk som hjelper deg med å øve til Norskprøven hvis du har kursoppstart i mars.
Bruk koden innen 10. mars.
Episode:
Julie: Forstod du noen av ordene som ble sagt her? Det er nordnorske ord. Hei og velkommen til Norskpodden. I dag skal vi snakke om dialekter i Nord. For det har jeg med meg to flotte gjester, Nora og Beate – dere er begge fra nord, men har to forskjellige dialekter. Vil dere introdusere dere selv?
Nora: Heia, æ hete Nora. Æ kommer fra Tromsø. Jeg snakke Tromsødialekt.
Beate: Hei, e heite Beate. E e i fra Søvik i Nordland. E snakkæ Sainnesjødialekt.
Julie: Vi hører her at vi bruker ulike personlige pronomen. I bokmål, som er det jeg snakker, bruker vi «jeg». Du, Beate, bruker «e», og du, Nora, bruker «æ». Vil dere fortelle litt mer om dere selv, så vi kan høre litt mer av dialektene?
Beate: Ja, e likæ å søng å å spell brettspæll. E e gift mæ ein mainn. Hain e óg lærar. Vi har to huinnæ.
Nora: Æ like åsså å synge! Æ e ikke gift, men æ har en samboer. Vi har ikke to hunda, men to unga. To gutta på fem og sju år.
Julie: Her hører jeg at dere sier hund forskjellig. Når du sier det, Beate, er det som om du legger til en «j» i ordet.
Beate: Det stemmer! Det er vanlig å ha i ord som slutter på dobbel n og dobbel l, for eksempel: vann blir vainn, og ball blir baill.
Julie: Ja, kan vi høre det i en setning?
Beate: Ja, for eksempel: E kajn gi hujnan vajn.
Julie: Det betyr altså «Jeg kan gi hundene vann»?
Beate: Ja.
Julie: Hvordan sier du den setningen, Nora?
Nora: Æ ville sagt: Æ kan gi hundan vann.
Julie: Ja, okei, så du sier det som jeg gjør.
Nora: Ja. For tromsødialekta er mer lik bokmål enn mange andre nordnorske dialekter. Det er fordi det er ei «by»-dialekt. Du kan si «vajn» og «hujn», som ho Beate gjør, i Tromsø-dialekt også, men det blir mindre og mindre vanlig.
Julie: Okei, jeg skjønner. Så hørte jeg at du, Beate, sa «søng» og «spell brettspæll». Hva skjer her?
Beate: Ja, godt spørsmål. Vi kutter alltid endelser i verb i infinitiv. For eksempel sier vi på bokmål: «å spise», «å sove» og «å kjøre», mens i min dialekt sier vi «å spis», «å søv», «å kjør».
Julie: Sier du det på samme måte, Nora?
Nora: Nei, æ sier spille brettspill, men vi kutte ofte r i presens. Æ sir for eksempel: «Æ like å spille», i stedet for «liker».
Julie: Ja, for i bokmål sier vi: «Jeg liker å spille brettspill».
Musikk
Julie: Også vet jeg at dere sier spørreordene forskjellig fra bokmål, altså de ordene vi bruker når vi stiller spørsmål. Jeg sier for eksempel: Hva, som i «Hva heter du?».
Beate: E sier «Ke», som i «Ke heite du?».
Nora: Æ sier: «Ka hete du?».
Julie: Okei, jeg sier «hvor», som i «Hvor bor du?».
Beate: Jeg sier «Kor bor du?».
Nora: Samme her.
Julie: Okei, så da har vi noe som er mer likt – altså dere sier begge «kor». Hva med «når»? For eksempel: «Når kommer du?».
Beate: Jeg sier «Korti kjem du?». Men jeg kan si «Når kjem du?».
Nora: Æ sir: «Katti kommer du?».
Julie: Oi, her var det litt forskjellig. Når, korti og katti – det er interessant. Så sier jeg «hvordan», for eksempel: «Hvordan går det?».
Beate: Jeg sier «Korsen», for eksempel: «Korsen går dæ?».
Nora: Æ sir: «Korsen» eller «Kordan går det?».
Julie: Jeg skjønner.
Nora: Ofte har vi ikke verb på andre plass i korte spørsmål. I stedet for «Ka hete du?» sir vi ofte «Ka du hete?» eller «Ka du gjør?».
Beate: Ja, samme her. Vi sier også «Kor du bor?», «Kor du e hen?», det betyr «Hvor er du hen?», «Ke dæ går?».
Julie: Hva betyr det siste du sa?
Beate: «Ke dæ går» betyr «Korsn går dæ?», altså «Hvordan går det?».
Musikk
Julie: Okei, i den siste delen skal vi høre flere eksempler. Jeg kommer til å si en setning, så vil jeg at dere skal si setningen på deres dialekt, så vi hører forskjellen. Det første eksempelet er: «Jeg skal ut og fiske, og etterpå skal jeg kjøpe en ball.»
Beate: «E ska ut å fesk, og etterpå ska e kjøp en baill.»
Nora: «Æ skal ut og fiske, og etterpå skal æ kjøpe en ball.»
Julie: Okei, neste eksempel er: «Det snør så mye i dag, jeg holder på å fryse i hjel.»
Beate: «Dæ snyæ så bættele i dag, e frys i hjæl.»
Julie: «bættele», hva betyr det?
Beate: Det betyr veldig, men vi kan si veldig også.
Julie: Okei, hva sier du, Nora?
Nora: «Steike, kor det snør i dag, æ frys nesten ihjel.»
Julie: Ja, steike sier vi også på bokmål, men hva betyr det?
Nora: Vi kan bruke ordet for å forsterke det vi sier. Det betyr på en måte det samme som veldig.
Julie: Neste eksempel er «Jeg ble så våt.»
Beate: «E vart så våt.»
Julie: Så du bruker «vart» istedenfor «ble». Det kan jo være litt forvirrende.
Nora: Og æ sier: «Æ blei så våt.»
Julie: Okei, neste eksempel er: «Jeg kommer ikke til dere hvis dere ikke er hjemme.»
Beate: «E kjæmkje tell dåkker vess dåkker ikje e heime.»
Nora: «Æ kommer ikke til dåkker hvis dokker ikke e hjemme.»
Julie: Her er det forskjell i personlig pronomen igjen. Jeg sier «dere», og dere sier «dåkker».
Beate: Ja, så sier jeg «ikkje» istedenfor «ikke».
Julie: Neste eksempel er: «Når skal vi dra? Jeg er klar nå.»
Beate: «Korti ska vi fær? E e klar no.»
Nora: «Katti skal vi dra? Æ e klar nu.»
Julie: Så her hører jeg at jeg og Nora sier «dra», og du, Beate, sier «fær».
Bokmål: «Jeg er så sliten at jeg må legge meg ned på sofaen.»
Beate: «E e så klar no at æ må lægg mæ på sofaen.»
Julie: Så her bruker du «klar» både som klar i forrige eksempel og sliten i dette eksemplet.
Beate: Ja, det stemmer.
Nora: Og æ sier: «Æ e så råsliten at æ må legge mæ ned på sofaen.»
Julie: Vi sier begge «sliten», men «råsliten» er et eksempel på hvordan vi endrer måten vi prater på ulike steder.
Nora: Ja, vi nordlendiga jobbe jo hardere enn dåkker, så vi blir ekstra slitne, he he he.
Julie: Nå sier vi et siste eksempel som er ekstra langt. «Lars har vondt i beinet, og det er så vondt at han nesten begynner å gråte. Han må ringe kona si så ho kan hente barna i barnehagen.»
Beate: «Ja, han Lars har så ont i foten at han nesten bynn å skrik. Han må reng kjerringæ si så ho kann henjt ongan i barnehagen.»
Nora: Æ sier nesten det samme som ho Beate, og i mange nord-norske dialekta kan du si fot når du snakker om hele beinet.
Julie: Ja, og jeg hører at dere sier «skrik» for «gråte». Vi sier «skrike» på bokmål når noen bruker høy stemme for å snakke. Hvordan sier dere «skrike» på deres dialekt da?
Beate: Å kauk.
Nora: Vi sier enten «rope» eller «skrike» til det også, så da må du bare forstå ut fra kontekst.
Julie: Så sier dere «kjerring» istedenfor «kona». Det kan faktisk være litt uhøflig å si på bokmål. Så her er det mye å passe på.
Beate: Ja, jeg må passe på. Jeg bor i Oslo.
Julie: Men vi nordmenn vet jo at dialekter kan være forvirrende for de som er nye i Norge.
Nora: Ja, og bare lytt etter ka som er vanlig å si der du bor.
Julie: Før vi avslutter, har dere noen andre ting i deres dialekt som er spesielt?
Beate: Ja, vi bruker pronomen foran navn. For eksempel: Æ har snakka med ho Julie.
Nora: Ja, i Tromsø gjør vi det samme som ho Beate ;)
Julie: Det er en viktig forskjell. Så for å oppsummere hører vi at dere bruker personlige pronomen ulikt, det kan være forskjell i hvordan man uttaler ord, og det er forskjeller i hvilke ord man bruker. Så, som Nora sier: Lytt til dialekten der du bor, så vil du bli kjent med dialekten litt og litt. Lykke til, og takk for at du hørte på Norskpodden. Og takk til dere, Nora og Beate, for at dere lærte oss litt mer om den nord-norske dialekta. Ha det bra!
