Forskjellen mellom "å være" og "å bli". 🧘🏽‍♂️🧘🏿🧘‍♀️✨

 

C:Hei Aileen!

A: Hei Camilla!

C: Takk for at du kunne komme i dag! Kan ikke du fortelle litt om deg selv?

A: Ja. Nå er jeg ganske gammel så det er veldig mye jeg kunne fortalt om meg selv, men jeg kan kanskje holde meg til det at jeg er 59 år gammel og at jeg bor i Bergen. Vi er en familie på seks med fire barn og meg selv og Johan (ektemannen). Jeg kommer opprinnelig fra Skottland og jeg har alltid vært språkinteressert. Jeg har hovedfag i fransk, og jeg har også studert en del spansk og italiensk. Etter at jeg flyttet til Norge har jeg lært meg norsk så jeg vet veldig godt hvor vanskelig det er å lære norsk, og jeg har veldig stor forståelse for de som prøver å bli flytende i norsk. Jeg er også veldig oppmerksom på fallgruvene og hva som er vanskelig i norsk.

C: Du jobber jo da da med undervisning hos Lingu. Hva slags type elever har du? Er det gruppeundervisning? Er det bedriftsundervisning? Er det én til én? Hva slags type elever og på hvilket nivå, er det du underviser?

A: Jeg underviser på alle nivåer. Kanskje spesielt når det gjelder grupper så har jeg undervist mye på B2, en del B1 og en del C1, men jeg har også hatt nybegynnergrupper. Jeg underviser også mye på Kompetanse pluss, og i tillegg har jeg hatt en del bedriftskunder. Jeg har jobbet i markedsføring og innovasjon i mange år før jeg tok lærerutdanning og så jeg forstår meg ganske godt på bedriftsmarkedet. I tillegg har jeg hatt en del kan du si private elever. Så jeg har stort sett de stort sett undervise på på alle nivåer

C: Ok, som dagens grammatikkekspert så har jeg et spørsmål til deg og det er en problemstilling som jeg tror det er en del innlærere av norsk som sliter med. Det er rett og slett forskjellen mellom "å være" og  «å bli "og hvordan vi bruker disse to verbene på norsk.

Kunne du begynt med å bare forklare litt hvordan disse to verbene er forskjellige fra hverandre?

A: Ja det kan jeg prøve på. Det er ikke alltid så lett å finne gode forklaringer som alle forstår med en gang. Veldig ofte må vi over til eksempler for å kunne forklare det godt, men en veldig enkel forklaring på disse to verbene er  at ofte kan man oversette "å være" med verbet "to be" og man kan oversette verbet "å bli"  til "to become" men samtidig så bruker man "å bli" på norsk veldig ofte som "to be". Det er der man begynner å ha litt problemer.  Hvorfor er det "å bli" denne gangen og hvorfor er det "å være" den andre gangen? Den enkle forklaringen på  "å være" og  "å bli "er at "å være" beskriver den tilstanden man er i nå, det vil si dagens eller nå øyeblikkets tilstand. Det som faktisk skjer eller er. Mens "å bli" er et verb som indikerer noe som vil være dersom noe skjer, eller det blir en handling, eller et eller annet finner sted som gjør at den ene tilstanden blir til en annen tilstand. Så den ene  "å være" det er en sånn statisk tilstand og  "å bli" kan man si er mer dynamisk. Noe må skje for at man kommer til den tilstanden. Nå bruker jeg et vanskelig ord her, "tilstand". Det er kanskje ikke alle som hører på nå som vet hva det betyr:

C:Tilstand, det er er litt sånn, tenk på.. Hvis du mediterer, puster inn og puster ut, så kommer du gradvis i en tilstand av ro og dyp konsentrasjon. Det er tilstand. Det beskriver hvordan du har det. Hvordan du har det fysisk, og hvordan du har det psykisk.

C: Men kan man si at det er med verbet "å bli» er en slags transformasjon?

A: Ja, transformasjon er antagelig et sånt stort ord for det er mer nyansert enn det. Det er det som gir problemer fordi det er ikke fullt så transformativt  som "to become"  på engelsk, eller et fransk ord som «devenir». Verbet "devenir" som antakelig  kan brukes i stedet for  "å bli" noen ganger. Men det er mer subtilt og jeg tenkte på en sånn sammenligning på spansk som er at man har to verb. De er ikke det samme som "å være" og "å bli" forresten, bare så det er sagt. Men spansk har også to verb som de som egentlig brukes for "å være" Den ene er en sånn midlertidig tilstand. Den andre er en sånn mer permanent tilstand. De er "estar"og "ser". Så det er nyanser her mellom verbene. Men ja, vi kan kanskje ta noen eksempler som er  kanskje lettere. Nå bruker vi veldig vanskelige ord.

C: Da synes jeg vi skal begynne litt soft . Basert på det Aileen så vil jeg at du skal lytte til tre setninger. De er ikke kjempelette, men de er heller ikke spesielt vanskelige. De er midt på treet. Det jeg vil at du skal gjøre, er at jeg vil at du skal tenke på om subjektet i setningen blir beskrevet som i en statisk eller dynamisk tilstand.

Jeg tror det kommer til å bli en fin dag.

Små barn er redde for å bli forlatt i mørket.

Folk flest tror datamaskiner aldri vil bli i stand til å tenke.

C: Hvilke knagger er det vi kan hekte dette på sånn at det blir lett å huske forskjell mellom "å være"  og "å bli"?

A: Ja, nå er det ikke så lett å huske selvfølgelig med en eneste gang, spesielt på de lavere nivåene. Men hvis man tenker, når jeg sier tilstand, så hvis du tenker kanskje en emosjonell tilstand så la oss ta hvordan man føler seg på et visst tidspunkt, ikke sant. Hvis du tar noe som for eksempel "Jeg er sint". Hvis du sier "jeg er sint" det betyr noe har skjedd. Og det er sånn du føler deg nå for øyeblikket. Folk vil lure. Hvorfor er du sint ?

Men hvis du mener at "jeg blir sint hvis noen ikke går med ansiktsmaske" er det noe helt annet. Det betyr at du ikke er sint,  men du kan bli det. Eller det kan komme til å være din fremtidige tilstand dersom noe skjer som gir den konsekvensen. Så "blir sint"  det er konsekvensen av noe annet som skjer. Det beskriver ikke hvordan det «er".

C: Så du kan bruke det mye mer hypotetisk da?

A: Det kan være hypotetisk, men det kan også være faktisk, ikke sant? Så du kanskje kan si til noen; Hvis du tar den siste sjokoladen, blir jeg sint. Og det er et faktum, ikke sant? Det er ikke noe hypotetisk!

C. Så hvis for eksempel du skal snakke om forskjellen mellom, "jeg er forelska" og "jeg blir forelska". Hva betyr de to setningene der? Hva betyr, "Jeg er forelska" kontra "Jeg blir forelska".

A: "Jeg er forelsket" beskriver et faktum noe som er nå, ikke sant? Men "jeg blir forelsket" det er avhengig av noe annet som skjer, ikke sant? Jeg blir forelsket hvis jeg treffer en skikkelig hyggelig gutt eller jente som jeg liker godt og de liker meg. Jeg blir lett forelsket, ikke sant? Du beskriver ikke hvordan det er nå for øyeblikket.

C: Er det veldig vanlig å blande "å bli» med "å være"?

A: Det er er vanlig i… Kanskje ikke så mye med følelser. Det er kanskje det letteste å forstå hvordan det brukes. Men bli brukes på norsk i en del uttrykk der man må oversette på en annen måte enn verbet  "å være" i andre språk og det er kanskje det som gir noen noen problemer. Så for eksempel på norsk sier man "bli sittende», ikke sant? Bli sittende. Stay still or sit down. Ja? Så sånne typer oversettelser er vanskelige og det finnes en del sånne fraser som ikke så lett lar seg oversette fra norsk til andre språk og vise versa. Så det er kanskje når vi bruker "bli" i uttrykk som trenger mer tolkning enn bare det å beskrive en emosjonell tilstand.

C: Jepp, det er riktig. Tolkning er stikkordet. Så  skal du få lytte til noen setninger som jeg har håndplukket bare for deg. Jeg vil at du skal tolke om det er «bli» som «ikke rør på kroppen», eller om det er «bli" som er en helt klar transformasjon, eller den tredje varianten som er rett og slett der du kunne liksågodt bruk «å være».

Lytt godt etter nå.

1. Det var umulig for han å bli ferdig med det på en time.

2. Hvor lenge har du tenkt å bli i Japan?

3. Da hun merket at den mannen fulgte etter henne begynte hun å bli redd.

4. Hun ønsker å bli simultanoversetter.

5. Matematikk er som kjærlighet, en enkel idé men det kan bli komplisert.

https://lingu.no/courses/private-lessons-in-norwegianC:Har du en sånn topp 3 bruk av bli?

A: Ja man har i hvert fall bli sammen med gerund eller på norsk en "ende".  Bli sittende. Bli værende. Så har vi vært innom følelser og hvordan tilstanden endrer seg. Det tredje er et eksempel som hvis man sier "huset ble solgt". "Huset ble solgt". Der kan det hende at folk skriver på norsk, «huset var solgt». Det blir litt feil for en nordmann. Altså, hvis du mener at noen har handlet og har solgt huset og beskriver dette i passiv så sier man "huset ble solgt".

På engelsk så bruker man verbet "to be». The house was sold. Men samtidig på engelsk kan man oversette med "get" og "got". "The house got sold". Så på engelsk har man kanskje noen tilsvarende uttrykk i enkelte tilfeller som kan oversettes, men i andre europeiske språk er det litt verre. Jeg kommer ikke på… Man må finne andre uttrykk og andre måter å uttrykke det på. Men det er kanskje… Den største feilen man gjør er at man glemmer i passiv  å bruke bli istedenfor isteden for å være. Fordi man er så vant til fransk og engelsk så bruker man "å være" i steden  for og det kan man.

C: Ja, det stemmer! Selvfølgelig, bli-passiv! Vi bruker jo bli der også! Huset ble solgt. Filmen ble sett av mange mennesker.  Sjokoladen ble spist. Men det var ikke jeg som gjorde det, jeg lover! La oss oppsummere bruk av «bli» og «være»:Når vi snakker om følelser eller uendrede tilstander som foregår nå i øyeblikket bruker vi «være». Hvis vi snakker om en tilstand som går over til en annen tilstand da kan vi bruke "bli". "Bli" kan også brukes for å beskrive at man ikke beveger på seg.Så da har vi vært gjennom forskjellen mellom "å bli" og "å være". Vi har brukt følelser som eksempel og så vi snakket om de tre litt ulike bruksområdene man kan møte på verbet "å bli". Kjempefint, Aileen! Da får jeg bare si tusen takk for at du forklarte oss dette.

A: Bare hyggelig!

For å ta i bruk supertilbudet nevnt i podcasten, klikk her: https://lingu.no/courses/private-lessons-in-norwegian