Verbuniverset: del 2

Roper, raper, snorker, spytter, diskuterer, sovner, våkner, hjelper, kysser – rrrrrrr.

Pia 3000: Okei, så i forrige episode reiste vi til planeten infinitiv. I denne episoden skal vi sette oss inn i romskipet og fly til naboplaneten og planeten over alle planeter, nemlig Planeten Prrresens.

Camilla: Hvorfor sier du prrrrrresens?

Pia: Fordi RRRR er så viktig. Hvis du legger igjen r-en på en annen planet, overlever du ikke lenge på planeten presens. Så, nå nærmer vi oss planeten presens. Det er et par ting du må vite, Camilla. 

C: Jajaja, slapp av. Presens er jo latterlig lett, selv den mest uerfarne astronauten kan jo de greiene der. Det er jo bare å sette på en r på slutten av infinitiv!

Pia: Hmm, du lar deg lett lure. Presens er faktisk mer komplisert enn som så. Du kan legge til en rrrrr, helt riktig, men vet du når du skal bruke det? Vet du når du kan bruke presens?

C: Ja, jeg bruker det for å fortelle om ting som skjer NÅ! Nå! NÅ! For eksempel: Jeg styreR romskipet i retning planeten presens nå. Jeg har på meg en veldig varm romdrakt nå. Jeg svetter nå. Og, jeg er i gravitasjonsrommet akkurat nå.

Pia: Wow, Camilla. Veldig bra. Wow. Veldig imponerende, men du har bare fått med deg en tredjedel av bruksområdene. Kan du ikke tenke litt hardere? Bruk hodet enda litt mer. Bruk all hjernekapasiteten du har. Prøv. Gjør så godt du kan. 

C: Ja, okokok, jeg kan altså bruke det om nåtid. MEN, jeg kan faktisk også bruke det når jeg forteller om når jeg pleier å gjøre noe. En vane. En rutine. En skikk. En tradisjon. En frekvent praksis. Er du fornøyd nå, Pia 3000, trenger du flere synonymer? Eller kan jeg gå rett på eksemplene?

Pia: Det hadde vært fint med flere synonymer, men gå til eksemplene. Ok. 

C: Ok, og nå skal det handle om deg, Pia. 

P: Endelig.

P3 spiser alltid USB-kabler til frokost. P3 korrigerer meg alltid når jeg tror jeg vet alt om planeten vi skal besøke. P3 tror hun alltid vet best. 

P: Jeg VET best. Men er det alt du kan om presens, Camilla? Er det ingen flere ting du kan fortelle oss om presens?

C: Nei, det er vel der det, eh, nei. Ehm, nei.

P: Okei. Så, det er imponerende fremdeles, men jeg tror du har enda mer å hente ut. Sjekk inni hodet, inni hjernen, hent ut mer informasjon. Jeg tror du kan klare det.

C: Jojojojo, Ja, det har jeg, det har jeg! Du kan også bruke presens for å snakke om fremtiden. 

La meg gi deg noen eksempler: 

Jeg reiser til planeten preteritum om to uker.

Jeg skrur av gravitasjonsventilen om 5 minutter.

Jeg får en ny ladning med ekkel frysetørket mat i morgen. 

P: Okei, men hvorfor bruker du ikke bare modalverbet skal i disse eksemplene? Du snakker om fremtid, du snakker om noe som skal skje. Hvorfor kan du ikke bare bruke SKAL?

C: Men Pia, Pia, Pia3000, du vet jo at jeg har fått medisiner mot SKAL-syken. Det fikk jeg før avreise for å beskytte meg mot å bruke SKAL for mye. Det er jo en veldig vanlig sykdom som vi astronauter har fra A1 til B1 med å bruke skal altfor mye. 

P: Jaha, ja okei, ja, jeg skulle bare sjekke om du hadde husket å ta medisinene dine i dag. Og det hører jeg at du. Så, du er smart, Camilla. Du er smart.

C: Men, P3, du har alltid noe på lur. Er det mere jeg må huske på?

P: Ja, selvfølgelig. Men la meg først summere opp det vi har lært frem til nå. 

Nummer 1. Vi bruker presens når vi snakker om noe som skjer akkurat NÅ. Nå, nå, nå.

Nummer 2: Vi bruker presens når vi snakker om VANER, om tradisjoner, om noe som skjer igjen og igjen og igjen. Så,nummer 2; vaner. 

Nummer 3. Vi bruker presens når vi snakker om FREMTID. 

Men, jeg vil gjerne si litt mer om det første punktet. 

C: Okei.

P: Er du klar? 

C: Jeg er klar.

P: Vil du høre mer?

C: Ja.

P: Det første punktet, hva var det?

C: Det første punktet var når vi snakker om det som skjer NÅ!

P: Okei, okei, okei. Så, når vi snakker om det som skjer nå, bruker vi presens på norsk. Og mange andre språk.

Men, i mange språk kan man bøye verbet slik at man VET at man refererer til nåtid. For eksempel i et språk som mange forstår, engelsk, kan man si I eat USB-cables og I am eating USB-cables. 

Kan du som har engelsk som morsmål si det en gang til, litt finere?

C: I am eating USB-cables, I eat USB-cables.

P: Okei, så her det to setninger i presens. Og på engelsk så bruker man noe som heter present continuous for å understreke at noe skjer akkurat nå. Men, dette er eksisterer ikke i norsk, dette finnes ikke i norsk. Norsk er som dere vet, ganske enkelt, og derfor har vi bare én måte å si dette på. Så, vi sier rett og slett bare: JEG SPISER USB-kabler. Og hvis jeg vil understreke tid, at jeg spiser USB-kabler nå, da må jeg legge til ordet NÅ. Jeg må si NÅ. Så hva er forskjellen, eller hvis jeg sier «jeg røyker», hva tenker du da?

C: Det kan jo både bety at du har en uvane med å røyke, eller det kan bety at akkurat nå så innhalerer du røyk fra en sigarett.

P: Så for å forhindre misforståelse, så bør jeg si at jeg røyker NÅ, som betyr at jeg sitter og røyker akkurat nå inne i studio.

P: Okei, er du med?

C: Hm, ok kult. Det er kjekt å vite. Men, men har du noe annet snadder til meg

? Hva er det jeg må passe meg for? Er det noen typiske feil nye astronauter pleier å gjøre på planeten presens?

P: Ja. Jeg trodde aldri du skulle spørre. Det er noen frekvente feil som nye astronauter på A1, A2, B1 og kanskje B2 pleier å gjøre. Og den første er, nummer én.. 

1. Selv om regelen er å alltid legge til en R, følger ikke alle verb dette mønsteret. Så det betyr at du ikke alltid trenger å legge til r, Noen verb slutter faktisk på -s i presens, for eksempel synes, møtes, trives. Og dette kalles s-verb. Denne listen er kjempekort, så selv du Camilla, kan klare å huske den listen.

C: Whoo, nå var jeg lettet over det. 

 

1. Det er ikke mange uregelmessige verb i presens, men pass ekstra godt på disse: gjør, vet, spør og sier. Så du sier ikke Jeg gjører lekser, men du sier Jeg gjør lekser. Du sier ikke Jeg viter alt, du sier Jeg vet alt. Du sier ikke Jeg spørrer Pia om hjelp. Korrekt, hva sier man? Jeg spør Pia om hjelp. Et verb igjen, og det er man sier ikke sir. Sir. Så man kan ikke si Hva sir du?, men man må si Hva sier du?.

Riktig, riktig, riktig, så verbene er gjør, vet, spør og sier i presens Altså.

C: Ok, kult. Takk for det, Pia 3000. Det er vel litt mer å klemme ut av denne presens-planeten, er det ikke? 

P: Ja! Det er alltid mer! Det er historisk presens. Eller så kan vi kalle det avispresens, litteraturpresens, referatpresens, dramatisk presens og episk presens. Altå, historisk presens er alle disse tingene. Og dette bruker man for å jeg husker ikke helt, Camilla. Hvorfor bruker man dette?

C: Det er for å trekke leseren, eller lytteren, enda nærmere historien og det får man ikke til på samme måte med preteritum, for da er det tidsavstand. enn hva man ville ha gjort ved å bruke preteritum.

P: Aha, okei så hvis jeg leser bøker eller aviser så skrives det i presens.

C: Ja, det er veldig spennende når det skjer i presens.

P: Ja, for da er du i det, du er i nuet, du er med i historien akkurat nå. Veldig spennende. Okei.

C. Ja, kult! Nå er det like før vi lander. Pia kan du overta roret mens jeg tar på meg romdrakten så kan du få lov til å overta styringen. 

P: Jaja. Slapp av, dette kan jeg i søvne.

Camilla klatrer så elegant hun greier ut av romskipet. Det er vanskelig i en så klumpete romdrakt. Oi, der snubler hun. Hun prøver å reise seg opp. Hun bruker veldig lang tid. Hun tar sine første steg på planeten prrrrrresens. Hun roper ut av lykke: Dette er et stort skritt for …… meg. Hun planter Lingu-flagget bestemt ned i bakken. Hun vet hva presens er og når hun bruker det.