Hjelp! Samtalen stopper opp!

Medvirkende: Julie (J) og Nora (N)

INTRO – Verdens korteste samtale

J: Hei, og velkommen til Norskpodden! I dag har jeg med meg en kollega, Nora, og vi skal snakke om … ja, hva skal vi snakke om?

N: Nei, jeg vet ikke.

J: Nei vel. Hvordan går det med deg?

N: Bra.

J: Så fint! Har du hatt en fin helg?

N: Ja.

J: Hva gjorde du da?

N: Ingenting.

Pause 

J: Nora, dette er kanskje den vanskeligste samtalen jeg har hatt!

N: Å ja.

J: Skal vi bare avslutte episoden her, da?

N: Ja, det kan vi vel.

J: Okei, tusen takk for at dere lyttet til Norskpodden. Vi høres neste episode!

pause

N: Vent litt! Vi kan jo ikke slutte nå!

J: Nei, vi kan jo ikke det! Men dette er faktisk temaet i dagens episode: Hvordan holder vi en samtale i gang på norsk?

N: Ja, for det kan være vanskelig å vite hva man skal si. Spesielt når man lærer et nytt språk.

J: Ja, men heldigvis finnes det noen enkle norske ord og uttrykk som kan hjelpe oss!

N: Og kanskje litt bedre svar enn «ja» og «nei»?

J: Det hadde hjulpet!

 

Triks 1: Gi den andre en ball å spille videre med!

J: Du, Nora, i starten stilte jeg deg jo mange spørsmål!

N: Ja, og jeg svarte på alle sammen!

J: Haha! Ja, teknisk sett gjorde du det. Men du gjorde det ikke så lett for meg å fortsette samtalen.

N: Nei, kanskje ikke!

J: Og det er jo vårt første triks: Gi den andre en ball å spille videre med!

N: En ball? Skal vi spille fotball nå eller?

J: Haha, nei! Men det er et vanlig uttrykk på norsk. En samtale er litt som å spille ball. Når du forteller noe, gir du den andre noe å svare på.

N: Å ja! Så jeg må gi deg litt mer enn bare «ja» og «nei»?

J: Nettopp! Og noen enkle norske ord kan hjelpe deg. Skal vi prøve?

N: Ja!

J: Hva gjorde du i helgen?

N: Jeg var hjemme.

J: Ja vel …

N: Hva da?

J: Nei, jeg bare venter på resten av historien!

N: Haha! Men jeg var jo bare hjemme!

J: Ja, okei, men hva hvis vi bruker ordet «og» for å fortelle litt mer?

N: Ok! Jeg var hjemme og så på en serie. Og så spiste jeg pizza!

J: Å! Okei, hva slags pizza?

N: Pizza med ananas.

J: Ananas?! På pizza?!

N: Ja! Hva er problemet?

J: Nei, nei! Vi skal ikke starte en diskusjon om det akkurat nå!

N: Haha! Men det var jo bare en pizza!

J: Men ser du hva som skjedde? Da du fortalte litt mer om helgen din, fikk jeg plutselig noe nytt å spørre om!

N: Og det eneste jeg gjorde, var å legge til litt informasjon med «og»!

J: Ja, nettopp! Og vi kan bruke andre ord også. For eksempel «fordi».

N: Ja, det bruker vi når vi vil forklare hvorfor vi gjør eller mener noe.

J: Ja, men du, den serien du så i helgen, likte du den?

N: Ja, veldig godt!

J: Hvorfor det?

N: Fordi den var så spennende! Jeg klarte nesten ikke å slutte å se!

J: Å ja! Så da kan du si: «Jeg likte serien fordi den var spennende.»

N: Ja! Jeg så faktisk hele serien på én dag!

J: Hele serien?! Okei, da må den ha vært bra!

N: Ja! Jeg liker spesielt krimserier.

J: Der brukte du et nyttig ord til: «spesielt». Det bruker vi når vi vil fortelle mer om noe bestemt vi liker.

N: Ja, for eksempel: «Jeg liker pizza, spesielt pizza med ananas.»

J: Nå har du virkelig gitt meg mange baller å spille videre med!

N: Haha! Ja, og vi brukte bare tre enkle ord: «og», «fordi» og «spesielt».

J: Nå skal du som lytter få prøve å bruke ordet "spesielt". Hvis jeg spør, «hva slags musikk liker du?» Hva kan du svare

Nora hjelp oss. hva kan lytteren svare?

N: For eksempel: «Jeg liker musikk, spesielt popmusikk.»

J: Ja, bra.

N: Men Julie, det er jo ikke bare den som svarer, som har ansvar for samtalen?

J: Nei, selvfølgelig ikke!

N: Da har jeg et triks til!

Triks 2: Bli en nysgjerrig detektiv!

N: Nå må du ta på deg detektivhatten, Julie!

J: Detektiv? Skal vi løse et mysterium?

N: Nei, men du skal være nysgjerrig! Og stille spørsmål som får den andre til å fortelle mer.

J: Ok! Skal vi prøve?

N: Okei, kan du prøve å stille meg et spørsmål?

J: Hva skal du gjøre neste uke?

N: Jeg skal reise til Spania!

J: Så hyggelig! Skal du reise alene?

N: Nei.

J: Har du vært i Spania før?

N: Ja.

J: Hm. Nå føler jeg at jeg må spørre om alt mulig for å få vite noe!

N: Haha! Prøv et spørsmål som jeg ikke bare kan svare «ja» eller «nei» på.

J: Ok! Så for eksempel, hva gleder du deg mest til?

N: Jeg gleder meg til å spise god mat, til å bade og besøke kompisen min!

J: Å! Nå fikk jeg jo mye mer informasjon!

N: Ja! Det er det vi kaller et åpent spørsmål. Et spørsmål som gir den andre mulighet til å fortelle mer enn bare «ja» eller «nei».

J: Så «Har du vært i Spania før?» er et lukket spørsmål, mens «Hva gleder du deg til?» er et åpent spørsmål?

N: Nettopp! Og begge deler er helt vanlige, men åpne spørsmål er spesielt nyttige når vi vil høre mer.

J: Har du noen spørsmål jeg kan bruke i forskjellige samtaler?

N: Ja! For eksempel: «Hvordan var det?»

J: Ja! Hvis du sier «Jeg var på konsert i går», kan jeg spørre «Hvordan var det?»

N: Eller «Hva gjorde du da?» hvis noen forteller om noe de har opplevd.

J: Ja, eller «Hva skjedde så?» hvis noen forteller en historie?

N: Ja! Og hvis du ikke vet hva du skal spørre om, kan du bare si: «Fortell mer!»

J: Ja, den likte jeg, eller litt mer høflig: «Kan du fortelle litt mer?»

N: Ja! Du kan også si «Kan du fortelle litt mer om …?» og legge til det du vil vite mer om.

J: Ja, for eksempel: «Kan du fortelle litt mer om den nye jobben din?»

N: Ja, ikke sant.

J: Men jeg kan vel ikke stille hundre spørsmål på rad heller?

N: Nei, da blir det nesten som et politiavhør! Du må jo også lytte til svarene.

J: Det er sant! Skal vi la lytterne prøve?

N: Ja! Julie, fortell noe!

J: «Jeg har begynt på en ny jobb.»

N: Hva kan du som lytter spørre Julie om nå?

J: Kanskje «Hva slags jobb er det?» eller «Hvordan går det på jobben?»

N: Nå prøver vi en til. Jeg var på en veldig rar date i går!

J: Oi! Den vil jeg høre mer om!

N: Hva kan du som lytter spørre meg om?

 

J: Kanskje «Hva skjedde?» eller «Hvorfor var den rar?»

N: Eller bare «Fortell mer!»

J: Ja! Fortell mer, Nora!

N: Nei, den historien får vi ta en annen gang!

J: Hæ?! Du kan jo ikke si at du var på en rar date og så ikke fortelle mer!

N: Haha! Nå ble du virkelig nysgjerrig!

J: Ja, det ble jeg faktisk!

N: Så nå har vi lært å være litt som detektiver.

J: Ja! Men en god detektiv må jo også lytte til svarene!

 

Triks 3: De små, magiske ordene

J: Nå skal vi snakke om noen små, magiske ord!

N: Magiske ord? Finnes det magi i det norske språket?

J: Haha! Kanskje litt! For noen små ord kan faktisk gjøre en stor forskjell i en samtale.

N: Hvilke da?

J: For eksempel «Å ja!», «Jaså!», «Så hyggelig!» og «Er det sant?»

N: De bruker vi jo hele tiden!

J: Mm! Og de viser at vi følger med på det den andre personen sier.

N: Ok, nå skal vi gjøre et lite eksperiment!

J: Et eksperiment?

N: Ja! Jeg skal fortelle deg noe, og du skal svare som om du ikke er interessert.

J: Okei, jeg skal prøve.

N: Jeg gjorde noe skikkelig flaut i går!

J: Å.

N: Jeg vinket til en person på gata.

J: Ok.

N: Men han vinket egentlig til noen som sto bak meg!

J: Mhm.

N: Hallo? Hører du hva jeg sier? Jeg vinket til en som ikke vinket til meg!

J: Ja, ja.

N: Åh, Julie, nå føler jeg at du ikke bryr deg i det hele tatt!

J: Haha! Ok, vi prøver igjen!

N: Jeg gjorde noe skikkelig flaut i går!

J: Å nei! Hva skjedde?

N: Jeg vinket til en person på gata, men han vinket egentlig til noen som sto bak meg!

J: Nei, så flaut!  Hva gjorde du da?

N: Jeg bare fortsatte å vinke og lot som ingenting!

J: Haha! Er det sant?!

N: Ja! Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre!

J: Uff da! Jeg hadde sikkert gjort akkurat det samme!

N: Hørte du forskjellen nå Julie?

J: Ja! Det var en litt annen stemning i den samtalen. Jeg brukte uttrykk som «Å nei!», «Så flaut!» og «Er det sant?» for å vise interesse til det du fortalte.

N: Ja, g stemmen din var også annerledes!

J: Ja! Det handler ikke bare om hvilke ord vi bruker, men også hvordan vi sier dem. Kan du vise forskjellen?

N: Ja! Hør her: «Å ja.»

J: Det hørtes flatt og uinteressert ut.

N: Ja, ikke sant, og så: «Å ja!» 

J: Der hørtes du nysgjerrig og interessert ut.

N: Ja, det er ganske stor forkjell.

J: Nå er det din tur som lytter! Si «Å ja!» med en stemme som viser at du er nysgjerrig.

 

DEL 4 – Triks 4: Bli en samtaleredder!

J: Nå har vi lært å fortelle mer, stille spørsmål og vise interesse. Men hva hvis samtalen likevel stopper opp?

N: Ja, kanskje vi har snakket ferdig om helgen eller jobben.

J: Og så blir det stille.

N: Ja … og så?

J: Nei, det var det jeg lurte på!

N: Haha! Nå ble det stille igjen!

J: Men det er helt normalt. Vi trenger ikke å fylle hvert eneste sekund med ord.

N: Nei! Men hvis vi vil fortsette, kan vi jo bli samtalereddere!

J: det hørtes fint ut. Vi kan begynne å snakke om noe nytt. Og da har vi et veldig nyttig ord: «Forresten».

N: Hvordan bruker vi det?

J: For eksempel: «Forresten, har du sett den nye serien på NRK?»

N: Å ja! Da begynner du på et nytt tema.

J: Nettopp! Og så har vi for eksempel «apropos».

N: Apropos?

J: Ja! Det bruker vi når det nye temaet har sammenheng med noe vi allerede snakker om.

N: Har du et eksempel?

J: Ja! Du skal jo til Spania neste uke.

N: Ja!

J: Apropos reise, har du bestemt deg for hvor du skal dra i sommer?

N: Nei, ikke ennå! Men jeg har lyst til å dra til Italia.

J: Se der! Vi gikk fra én reise til en annen.

N: Så «apropos» viser at de to temaene henger sammen.

J: Ja! Og «forresten» kan vi bruke når vi vil ta opp noe nytt, også når temaene henger sammen.

N: Du, Julie …

J: Ja?

N: Vi kan jo også begynne en setning med «Du, …»!

J: Ja, det gjorde du akkurat nå!

N: For eksempel: «Du, jeg kom på noe jeg ville spørre deg om.»

J: Ja, nettopp! Nå skal du som lytter få prøve.

N: Du snakker med en venn om jobben, men vil gjerne spørre om en film.

J: Hvordan kan du begynne det nye temaet?

Pause på 6 sekunder.

N: Kanskje «Forresten, har du sett den nye filmen?»

J: Eller «Du, har du sett den nye filmen?»

N: Veldig bra!

J: Og husk at det også er lov å avslutte en samtale.

N: Ja! Da kan du for eksempel si: «Så hyggelig å snakke med deg. Vi snakkes senere!»

---

AVSLUTNING

J: Da var vi ferdige for i dag! Nå har du fått noen nye norske uttrykk du kan prøve i neste samtale. Jeg tror vi må repetere tipsene. Hva var det første tipset?

N: Det var å gi en ball å spille videre med, altså litt mer informasjon. 

Julie: Ja, og da snakket vi om ordene og, fordi og spesialt

N: Ja, det var et spesielt godt tips! 

J: Ja, og det neste tipset var å være en detektiv

N: Ja, vi snakket om hvor viktig det er å stille gode og åpen spørsmål for å hejelpe samtalepartneren.

J: Ja for eksempel med spørreord som hvordan og hva, eller setninger som "fortell mer"

N: Ja, og det tredje tipset handler om de små magiske ordene.

J: Ja, og hvordan vi sier dem. Som Åja eller Er det sant?

N: Og det siste tipset handlet om hvordan du kan redde en samtale når det blir stille igjen.

J: Ja, og at ordene forresten og apropos fungerer godt når du vil redde en samtale.

N: Og husk: Du trenger ikke å snakke perfekt norsk. Det viktigste er å tørre å prøve!

J: Takk for at du lyttet til Norskpodden!

N: Vi høres!

J: Forresten, Nora …

N: Ja?

J: Mente du virkelig det med ananas på pizza?

N: Selvfølgelig! Men hvorfor liker ikke du det?

J: Nora! Nå må vi faktisk avslutte episoden!

N: Hva da? Jeg prøver jo bare å holde samtalen i gang!

BEGGE: Ha det bra!