Hva har historiefortelling og norskprøven til felles?

C: Hva er det vi skal gjøre i dag?

Jo, vi skal snakke om historiefortelling.

Hvorfor skal vi snakke om historiefortelling? 

Jo, det er fordi at hvis du som holder på å lære deg norsk skal kunne virkelig kjenne at du har norsken under huden, og at den er blitt en naturlig del av deg så vil du uanstrengt kunne fortelle mange forskjellige historier. Og historier gjennomsyrer alle mulige tenkelige situasjoner. Vi forteller historier sosialt. Vi forteller om rare, morsomme, pinlige, skumle og eksotiske ting som har skjedd med oss, eller med andre i sosiale situasjoner. Men vi bruker det også for å selge inn en skikkelig spennende og tankerik salgspitch til sjefen. Eller når du skal holde en interessant, og ikke drepende kjedelig presentasjon for kolleger. Eller når du skal gjøre noe så stort og hårete som å holde en tale. Om det på jobb, eller på privaten.

Så i dagens episode så skal vi knytte sammen dette med historiefortelling der vi skal prate med en manusforfatter og så etterpå så skal jeg ta meg en prat med Pia som skal snakke litt om de tekniske elementene i en historie. Slik at du, om du skal holde en tale eller en salgspitch for sjefen din, eller om du rett og slett bare skal forberede deg til norskprøven så skal du få dette her med historiefortelling litt inn i blodet. Og så skal du tenke litt på hvilke grunnelementer som er med på å skape en spennende historie og som gjør deg til en mer spennende person på norsk. Er du klar? Let's go!

M: Ja, jeg heter Margret Sævarsdottir og jeg er lærer på Lingu. Jeg underviser i norsk som andrespråk. Jeg lager podkast, og jeg har tidligere jobbet med storytelling.

C: Før du ble norsklærer så jobbet jo du mange år som manusforfatter.

M: Det gjorde jeg.

C: Kan ikke du fortelle litt om hvordan du ble manusforfatter og hva slags ting var det du jobbet på da?

M:Jeg ble manusforfatter fordi jeg kom inn på den norske filmskolen. Så jeg gikk der i tre år, og der fikk vi innblikk i, ja, forskjellig historiefortellingsteknikker, men rettet mot film da, film og TV. Så det er den type historiefortelling jeg har mest erfaring med.

C: Så det vil si at du har både jobbet med film og med TV produksjon? Hva slags ting har du jobbet på?

M: Jeg har jobbet på barne-tv. Jeg har jobbet med Hotell Caesar. Jeg har jobbet med radioteater og jobbet med dramaserier, og jeg har også utviklet filmer, spillefilmer som ikke har blitt laget. Det gjør de fleste manusforfattere. Det er sånn man overlever som manusforfatter. Man skriver veldig mye for skuffen, rett og slett.

C: Så Margret, hva er det som er viktig å vite når man skal fortelle en historie?

M: Hvis du skal fortelle en historie så er det jo da en fordel å vite hva du skal fortelle. Du starter der. Du starter ofte med en situasjon, eller med en karakter. Så putter du denne karakteren inn i en situasjon. Det er ofte sånn det starter. 

C: Så du har en en protagonist?

M: Ja, og gjerne en antagonist. Du har helten og skurken  - ofte .

C: Og så? Hva skjer da? .

M: Og så putter du en vilje inn i denne protagonisten. Ok, denne protagonisten vil noe og skal få til et eller annet og da begynner liksom tingene å rulle litt. Jeg vil få prinsen. Jeg har lyst til det og det.  Da begynner historiens hjul å rulle. Og så har du noen andre verktøy. Det er ikke noe gøy hvis denne prinsessen får prinsen med en gang. Du må gi denne prinsessen litt motstand. Og da legger du inn noen sånne gode vendepunkter i historien sånn at..

C: Vendepunkter?

M: Vendepunkt, sånn at historien som tar noen sånne avstikkere  på veien mot målet. Du gir rett og slett karakteren din litt motstand.

C: Ok så jeg må ha en protagonist, kanskje en antagonist, hvis jeg vil. Jeg må sørge for at det er noe, det er en vilje som hovedpersonen har og som motiverer hovedpersonen til å handle og så må jeg ikke gjøre det lett for hovedpersonen men jeg må ha noen vendepunkter. Ok, nå skal jeg bare snekre sammen en historie og så får du se om vi har fått med alle virkemidlene.

 

Det hele begynte for to år siden da Petrus flyttet til Oslo fra Kuala Lumpur. Han hadde flyttet på grunn av kjærligheten fordi han var blitt hodestups forelsket i den søteste jenta i hele Norge. De hadde truffet hverandre da hun var på reise gjennom Asia. Det hadde vært en momentan forelskelse og hun fikk ham til å føle seg så levende. Men hun bodde også langt unna. De hadde hatt en heseblesende romanse og etter noen uker måtte hun tilbake til Norge. De ringte hverandre mye og ofte. Men etter noen måneder fra hverandre innså de begge at de var helt nødt til å leve sammen, eller så ville de være ulykkelige resten av livet. Så det var da de bestemte seg. Han skulle flytte til Oslo. Han hadde solgt alle eiendelene sine. Han hadde kysset moren sin på kinnet og sagt farvel til alle sine venner og kjente. Han hadde reist med fly, båt, buss, tog og bil. Kilometer etter kilometer på vei mot Oslo. Da han kom til Oslo tok han fatt på norsk studiene øyeblikkelig, og når han ikke kysset kjæresten sin så jobbet han iherdig med å lære seg norsk på Lingu. Han lærte å bøye verb og bøye substantiv. Han lærte om ledd-setninger og han slet med å uttale alle de rare ordene. Men, ting begynte å bli komplisert sakte men sikkert. Han merket det ikke så mye de første månedene. Men gradvis kom det snikende. Pengene han hadde spart tok slutt og de hadde dårlig råd fordi han ikke jobbet. Men han fikk ikke jobb fordi han ikke hadde tatt norskprøven og han kjente at det ble viktigere og viktigere for ham å få seg en skikkelig jobb. Og for å få seg en skikkelig jobb så måtte han også ta norskprøven.

 

C: Så det er starten på historien min. Det er ikke ferdig men skal vi se hvilke elementer har tatt med for å kunne bygge denne historien videre ut? Ok. Hadde jeg en hovedperson? Hadde jeg en helt? Hadde jeg en protagonist? Ja, det hadde jeg. Det var Petrus. Hadde jeg skapt en situasjon som drev han, som motiverte ham, som fikk han til å handle? Ja, det gjorde jeg. Det var kjærlighet. Det var kjærligheten som motiverte han. Han satte i gang, han satte i gang på sin reise. Han startet. Han var motivert. Det var driv i historien. Og var det noen vendepunkter i historien? Ja, det var det. Hva var vendepunktene? Vendepunktene var at pengene, sparepengene tok slutt. Han fikk ikke jobb og han måtte ta norskprøven. Kanskje ikke verdens mest  spinnville historie men allikevel alle elementene er på plass. La oss høre videre fra Margeret.

M: Når du skal fortelle en god historie så er det jo viktig at at du klarer å gjøre det på den måten slik at den som lytter kanskje glemmer litt tid og sted og det blir at vedkommende blir veldig engasjert, at du klarer å engasjere vedkommende følelsesmessig da. Og det er ofte sånn at  en god historie treffer deg et litt annet sted i kroppen din enn en for eksempel hvis jeg forteller deg en faktainformasjon. 

C: Ikke sant? Det er nesten som musikk. 

M: Det treffer deg på samme måte som når du hører et fint stykke musikk. 

C: Du jobber jo som norsklærer nå. 

M: Ja. 

C: Bruker du historiefortelling i undervisningen? Er det viktig for deg? Lærer du dine elever hvordan de skal å fortelle gode historier på norsk? For det er forskjellig fra språk til språk og det krever jo litt. 

M: Ja, men jeg lærer dem ikke direkte det. Noe som jeg er blitt mer og mer opptatt av, det er å lære dem å ha fokus på de småordene, de småordene i språket som gjør at ting henger sammen. At du ivaretar flyten og musikken ( med dem) og da fokuserer jeg ofte mer på de enn på det med vokabular og alt det der. Det er å få innlærerne til å begynne å snakke og da bruker jeg noen ganger historiefortelling til å få dem i gang. Jeg bruker situasjoner som de skal snakke om og at de kan variere perspektivet. De kan fortelle om situasjoner fra sitt eget liv, eller finne på ting, for det er ofte lettere å snakke om. Det er ikke alle som er så komfortable med det å snakke om seg selv og da kan du gi dem roller. Nå er du den og den karakteren. Du tar historien ut i fra det perspektivet. Altså jeg jobber aldri direkte med historiefortelling sånn, men jeg kan også bruke elementer av historiefortelling når jeg planlegger undervisningen. Jeg tenker vendinger. Her må vi ha et vendepunkt. Her må det skje noe. Jeg må jeg snu, at du kan bygge kanskje opp økten din litt som en som en god historie. Du har  en introduksjon hvor du introduserer temaet så skal de ut på en reise da og så når de målet. Så kommer de i mål hvor ting løses litt og at du får en liten sånn aha, sånn var det!  Vi bruker historieoppbygging i så mange ulike situasjoner og Margret bruker det til og med i timene sine for å bygge opp undervisning og for å skape spenning.

C: Men la oss tenke litt på det hun sa. Hun snakket om dette her med småord. Så nå skal vi opp snakke med Pia om dette her med både småord, men ikke bare småord, men også hvordan man kan bruke dette med historiefortelling i forbindelse med forberedelser til norskprøven.

P: Nå er det mange som er i norskprøve modus der ute. 

C:Ja, det stemmer. Kan ikke du bare kort forklare hva norskprøven er?

P: Ja, så norskprøven er en offisiell språktest og det er en språktest som tester språket ditt, ikke hvor mye faktakunnskap du har om Norge. Den tester hvor godt du kan kommunisere, og hvor godt du bruker det norske språket. Det er mange ting. Det er mange dimensjoner her, men jeg vil veldig gjerne understreke at det står jo ingen steder at dette er en kommunikasjonstest. Men, det er heller ikke sånn at norskprøven skjer i en boble der det dreier seg om å bare bøye verb og bøye substantiv og bruke de riktige subjunksjonene og plassere ordene på riktig plass. Det er også viktig, men dette er en test som viser hvor godt du kan snakke om forskjellige temaer, og hvor godt du kan kommunisere frem det du ønsker å si.

C: Er det veldig vanlig at deltagere som går opp til norskprøven glemmer det?

P: Jeg tror at veldig mange tenker at nå må jeg lære meg mange idiotiske uttrykk. Nå må jeg lære meg mange metaforer. Nå må jeg lære meg hvordan jeg kan bruke "å tråkke i salaten" i veldig mange situasjoner. Men det er ikke antallet idiomatiske uttrykk du bruker og hvor mange metaforer du kan. Det handler om at du viser at du er trygg på det språket du allerede har og at du kan bruke det for å forklare og argumentere og beskrive ulike situasjoner.  I norskprøven så skal du i en oppgave beskrive et bilde og det vi hørte Margret fortelle er at man må lage en historie med en hovedkarakter eller en protagonist. Og hvis man er god på å lage historier i hodet så kan du prøve å trene aktivt på dette når du sitter på bussen, eller på trikken, eller på toget, eller når du går ned gata og da kan du prøve å lage historier rundt deg. For eksempel du sitter på trikken og du ser en person som sitter foran deg, og du trenger ikke å si dette høyt. Du trenger ikke å fortelle historien høyt fordi da tror folk du er gæren, men du kan fortelle deg selv denne historien.

C: Ja

P: Så nå sitter vi på trikken. Jeg lager en veldig fin historie nå. Er du klar?

C: Kjør på.

P: Det sitter en blond dame med pannelugg foran meg. Jeg tror hun er på vei hjem fra jobben fordi hun ser veldig veldig sliten og trøtt ut. Hun har to bæreposer fra Rema 1000. De står på gulvet ved siden av henne. Posene inneholder nesten bare godteri. Men jeg ser også et par oransje gulrøtter.

Ok, så du skjønner tegninga. Beskriv. Beskriv. Beskriv. Beskriv alt du ser rundt deg! Og da hvis du synes du selv er ganske morsom så husker mange ganske mye bedre.

C: Ja, det stemmer. Da husker man det ganske mye bedre. Og så kan man bygge på det da. Ok, så har du beskrevet personen. Men så tenker jeg, hun er hovedpersonen. Hun er protagonisten. Hun er helten i min historie. Ok, hva er hennes indre motivasjon og hva er det som er hennes historie og hva slags vendepunkter kan jeg putte inn i historien?  Og vipps så har du laget en historie som plutselig er litt spennende som plutselig kanskje tar deg ut av morsmålet og over på norsk. Plutselig så leter du etter hva det ordet heter på norsk. Så kort oppsummert så handler det om å leke. Jo mer du leker, jo mer du bruker fantasien din sammen med det norske språket, jo mer utvikler du den og jo morsommere har du det, egentlig. Men nå skal vi over til dette med småord og det tekniske.

C: Småord, hva er det Margret tenker på da? Hvilke ord er det vi trenger å bruke da?

P: Ja, hun snakker om små ord som gir teksten hele historien mer flyt. Og da tenker jeg at hun snakker om subjunksjoner og konklusjoner. Vi må gi noen eksempler for de som ikke husker: fordi, da, når osv. Disse ordene de knytter jo sammen setninger slik at det blir en bedre flyt i historien. Men, jeg har et lite tips til dere som skal ta prøven. Det er veldig lurt å holde seg til en konjunksjon eller en subjunksjon mellom hvert punktum fordi  hvis man putter inn "og", "og", "og", "men", "men" veldig mange steder i samme setning så er det ganske lett å snuble mot slutten av setningen. Da er det ofte noen ord som er litt på feil plass. Vil du ha et eksempel?

C: Ja, kan du være så snill!

P: Så et spørsmål man kan få på norskprøven er: Foretrekker du å ha undervisning på Teams eller i klasserommet? Og så skal man kanskje argumentere for det ene eller det andre og én setning man kan svare, som jeg tenker at er ok er: Jeg foretrekker å ha undervisning i klasserommet fordi jeg lærer mer der.

Punktum. Og så kan du gå videre. 

Jeg tenker det er en bedre setning i steden for den som kommer nå: 

Jeg foretrekker å ha undervisning i klasserommet fordi jeg lærer mer der og det er også mye mer sosialt og jeg møter vennene mine der og jeg kan snakke norsk i pausen og det er veldig gøy å møte alle vennene mine der. Men det er også ok å ha det på Teams og Zoom. 

Selvfølgelig er det morsmålet ditt så gjør du ulike strukturelle feil på veien. Men når du skal skrive lange setninger så er det ofte feil på slutten. Så hold deg til en subjunksjon eller en konjunksjon eller ett av disse småordene som Margret er så glad i. Per setning? Per setning, ja.

C. Og så lurer jeg på hva med hva med adverb da? Det er jo også småord som er litt sånn snadder å bruke. Ja, det er spesielt ett adverb jeg er veldig glad i mer enn noe annet og det er "så".

P: Aha, du har valgt kameleonen.

C: Ja, kameleonen  som skifter og så liker jeg veldig godt, ikke også, men "og så"

P: Aha.

C: Og så, og så, og så. ja!

P: Litt sånn som når sønnen din forteller en historie, og så, og så, skjedde det.

C: Og så og så og så og så. Men den er litt sånn en liten luring for du har også som betyr also på engelsk og så har og så og så har du så i forskjellige varianter. Pia, kan du fortelle litt om det?

P: Vi kan snakke lenge om ordet så men så som et adverb det betyr når en ting skjer før noe annet så kan man si. Først spiste jeg en bolle og så gikk jeg på do, for eksempel. Men «så» kan også være konjunksjon og subjunksjon, men det kan du høre mer om i en senere episode.

C: Det er altså to tanker som du skal ha med deg etter denne episoden. 

Det første er: Tenk historiefortelling! Pust liv i språket ditt og bruk de elementene. Lag historier. Vær aktiv. Beskriv og fortell det du ser rundt deg. Om ikke til noen andre så fortell historiene til deg selv. Lek med språket.

Det andre du skal tenke på er at disse småordene, de er viktige. Ha litt fokus på dem! Tenk litt på bruk av og om, men, fordi, og, når, da og så. Tenk litt på hvordan du bruker konjunksjoner, subjunksjoner og adverb. De er bitte små ord men de er ekstremt meningsbærende. De driver deg frem!