Hopp til hovedinnholdet
Tilbake

đŸ—Łïž Underdrivelser og Indirekte tone (NivĂ„: B1)

I denne episoden av Norskpodden har du lÊrt om bruk av underdrivelser og indirekte tone nÄr man skal vÊre hÞflig eller forsiktig pÄ norsk. I dette innlegget finner du transkripsjon av episoden.

Norskpodden

đŸ—Łïž Underdrivelser og Indirekte tone (NivĂ„: B1)

0:0015:18

Denne episoden passer for deg pÄ nivÄ B1

Intro: Norskpodden - en podcast fra Lingu

Vert: Velkommen tilbake til Norskpodden etter en lang og fin sommerferie. HÄper dere alle har hatt en fin sommer. Mitt navn er Henning og jeg skal ta deg med pÄ mange spennende episoder av Norskpodden utover hÞsten. I dag skal vi snakke om underdrivelser og indirekte tone i norsk. Vi har med oss norsklÊrer Ingrid som skal fortelle litt om tema, men fÞrst skal dere fÄ hÞre en liten dialog mellom to venner som avtaler Ä mÞtes.

Sarah: Hei Christian. Vi ses vel pÄ lÞrdag.

Christian: Hei Sarah! Jeg kommer pĂ„ lĂžrdag, nĂ„r skal vi vĂŠre hos Ali? 

Sarah: Jeg tenkte vi kunne dra ned til han klokken 18.

Christian: Er du sikker pÄ at vi trenger Ä vÊre der sÄ tidlig? Jeg tror ikke kampen begynner fÞr 19. Jeg har litt Ä gjÞre pÄ jobb ogsÄ, sÄ jeg er usikker pÄ om jeg rekker det.

Sarah: Helt greit, du kommer nÄr du kommer, jeg tenker jeg er der kl 18. Forresten, supert om du tar med boken du lÄnte av meg.

Christian: Ja! Jeg skal prĂžve Ă„ bli ferdig med den, jeg har fortsatt en del igjen Ă„ lese.

Sarah: Helt greit. Vi burde kanskje hatt med noe snacks.

Christian: Jeg kan kjĂžpe fĂžr jeg drar fra jobb.

Sarah: Supert, ses der.

 

Vert: SĂ„, Ingrid. Velkommen hit. 

Ingrid: Takk for det!

Vert: Hva skjer her?

Ingrid: Her er det mange underdrivelser og en litt sĂ„nn indirekte eller uklar tone i samtalen. FĂžrst mĂ„ vi bare si at underdrivelser betyr det samme som understatements pĂ„ engelsk. AltsĂ„, at vi toner ned det som blir sagt for Ă„ ikke skape for mye dramatikk eller hĂžye forventninger i sprĂ„ket vĂ„rt. SĂ„, det vi ser er for eksempel at Sarah sier "vi ses vel pĂ„ lĂžrdag?" Vel, er et modalt adverb og det betyr at det er noe vi antar at skjer. Det er noe vi tror at skjer, det er kanskje logisk at det skjer og vi gĂ„r ut fra at det skjer. 

Christian sier "er du sikker pĂ„ at vi trener Ă„ vĂŠre der sĂ„ tidlig?" Er du sikker pĂ„? Christian prĂžver egentlig Ă„ si at "jeg er usikker pĂ„ om vi trenger Ă„ vĂŠre der sĂ„ tidlig". NĂ„r vi bruker er du sikker pĂ„ er dette egentlig en mĂ„te Ă„ si at vi selv ikke er helt sikre. SĂ„ det er egentlig en fin mĂ„te Ă„ si det pĂ„.

Christian sier "jeg tror ikke at kampen begynner fĂžr 19". Kanskje Christian vet at kampen ikke begynner fĂžr 19, men han bruker tror for Ă„ vĂŠre hĂžflig og litt forsiktig.

Christian bruker ogsĂ„ "jeg har litt Ă„ gjĂžre pĂ„ jobb". Litt, betyr faktisk ganske mye. Han bruker litt for Ă„ ikke vĂŠre veldig dramatisk eller blĂ„se opp situasjonen og dette er veldig vanlig Ă„ bruke i norsk. Dette kommer vi tilbake til ogsĂ„.

Sarah bruker "supert om" og supert om er veldig fin Ă„ bruke nĂ„r du viser at du setter pris pĂ„ noe. Fint om er ogsĂ„ relativt mye brukt, men det har faktisk en litt negativ eller uhĂžflig klang. Hvis du bruker fint om kan det fort hĂžres sarkastisk ut.

Vert: Kan det bli litt som en kommando?

Ingrid: Ja. Det hĂžres ut som du pakker inn en kommando. SĂ„ for Ă„ vĂŠre sikker pĂ„ at du hĂžres veldig hĂžflig og forsiktig ut sĂ„ kan du bruke litt mer entusiasme og si supert om.

Christian sier "jeg har fortsatt en del igjen Ă„ lese". En del betyr faktisk ganske mye.

Vert: Litt det samme som litt?

Ingrid: Ja. Absolutt. Og dette skal vi ogsĂ„ gĂ„ litt gjennom, fordi vi har tre veldig tydelige ord som vi bruker pĂ„ en ganske lite intuitiv mĂ„te. 

Sarah sier "vi burde kanskje hatt med noe snacks" og her ser vi formelen for grammatikk brukt i hĂžflighet. Vi har preteritum av modalverb + perfektumform av neste verb. Vi burde hatt med noe snacks. Hun viser en hĂžflighet, en forsiktighet, ved Ă„ bruke denne formelen her. I tillegg bruker Sarah kanskje og det er et ekstra ord som hun bruker for Ă„ moderere seg litt og vise forsiktighet. Vi burde kanskje hatt med noe snacks istedenfor Ă„ si vi mĂ„ ha med noe snacks.

Vert: Den blir litt hard.

Ingrid: Den er hard. SĂ„, vi har modalverb i preteritum og neste verb i perfektum. Det betyr at vi kan bruke burde, kunne, skulle, ville. For eksempel, vi burde kankje hatt noe snacks, vi skulle kanksje ringt sjefen fĂžr vi avtaler mĂžte, vi kunne lest til eksamen sammen i morgen eller ville du hatt et glass vann? I alle disse setningene sĂ„ bruker vi modalverb i preteritum pluss neste verb i perfektum. 

Vert: Kunne vi brukt mĂ„tte?

Ingrid: MĂ„tte er et veldig kommanderende modalverb i seg selv, sĂ„ vi bruker ikke det nĂ„r vi skal vise forsiktighet. Det brukes aldri. Hvis jeg sier vi mĂ„tte kanskje mĂžtes fĂžr eksamen sĂ„...

Vert: Det hĂžres rart ut.

Ingrid: Det hĂžres litt rart ut fordi betydningen av mĂ„ allerede har et aspekt av kommando i seg. Og vi kombinerer ikke et modalverb som er kommanderende med hĂžflig sprĂ„k. 

Denne hĂžflighetskontruksjonen kan vi ogsĂ„ veldig gjerne bruke i spĂžrsmĂ„lsform. For eksempel, burde vi kanskje hatt med noe snacks? Skulle vi tatt en kaffe en dag? Ville du hatt litt hjelp? Kunne du lĂ„nt meg boken din? SĂ„ kan vi plotte inn ekstra modererende ord der det passer. For eksempel kanskje eller muligens. 

Men, la oss snakke litt mer om litt, en del og liten.

Litt, en del og liten er ord som vi bruker for Ă„ tone ned sprĂ„ket. Dette gjĂžr vi veldig ofte. For eksempel, jeg skal ta norskprĂžven pĂ„ torsdag, sĂ„ jeg har litt Ă„ gjĂžre. 

Vert: Ja, da har du kanskje ikke sÄ mye Ä gjÞre?

Ingrid: Jo, jeg har faktisk ganske mye Ă„ gjĂžre! Dette er bare en forsiktig mĂ„te Ă„ si det pĂ„. Jeg har litt Ă„ gjĂžre. Ikke la deg lure av litt for det betyr ganske mye. Det samme ser vi nĂ„r vi bruker en del. Vi ser etter en ansatt med mye erfaring for jobben krever en del. En del betyr faktisk relativt mye. En betydelig del. Liten brukes ogsĂ„ pĂ„ samme mĂ„te. For eksempel, vi mĂ„ ta en liten feiring nĂ„r vi er ferdig med norskprĂžven. Dette betyr egentlig ikke at feiringen blir spesielt liten. Vi vil bare ikke skape en forventning om at vi skal ha en enorm fest. 

SĂ„, neste gang du har lyst til Ă„ bruke sprĂ„ket pĂ„ en ekstra forsiktig mĂ„te, som mange nordmenn gjerne gjĂžr, sĂ„ ta i bruk litt, en del, burde, kunne, skulle ville, kanskje.

Vert: Vil du kanskje si at ved Ä bruke disse formuleringene sÄ vil du hÞres veldig norsk ut?

Ingrid: Du vil hĂžres veldig norsk ut.

Vert: Vi er jo veldig forsiktige.

Ingrid: Veldig forsiktige. Spesielt nĂ„r vi snakker norsk pĂ„ jobb, eller pĂ„ norskkurs, eller ute med folk vi ikke kjenner sĂ„ veldig godt. For eksempel pĂ„ butikken, kunne jeg fĂ„tt kvittering, ville du hatt en pose, kunne jeg stilt deg et spĂžrsmĂ„l? Vi stiller spĂžrsmĂ„lene vĂ„re pĂ„ en veldig forsiktig mĂ„te nĂ„r vi skal vĂŠre hĂžflige. Og vi er jo gjerne ekstra hĂžflig med folk som vi ikke kjenner veldig godt.

Vert: Men Ingrid, betyr dette at det som sies eller bes om, at det kanskje ikke er sÄ viktig?

Ingrid: Nei, faktisk sÄ betyr det at informasjonen er veldig viktig. Vi prÞver bare Ä vÊre hÞflig nÄr vi ber om det eller nÄr vi gir beskjeden. SÄ innholdet i kommunikasjonen absolutt like viktig. SÄ her mÄ man se an hva som blir sagt istedenfor hvordan det sies. SÄ budskapet er akkurat det samme. Og det kan vÊre litt vanskelig Ä finne ut hva som egentlig blir sagt i sÄnne situasjoner. For det kan hÞres veldig uviktig ut, men det er det egentlig ikke. Det er bare at den som sier ifra vil ta det pÄ en nedtonet mÄte.

Vert: SĂ„ hvis min sjef hadde kommet til meg for eksempel og sagt vi burde kanskje tatt en prat om arbeidet ditt, da er det fortsatt viktig det da?

Ingrid: Det er absolutt viktig. For det sjefen egentlig ber om er en samtale. En prat betyr en samtale. Vi burde kanskje tatt en prat det betyr egentlig vi trenger Ă„ ha en samtale om noe, ikke sant?

SÄ, konteksten er forsiktighet pÄ jobb, men budskapet i kommunikasjonen er akkurat det samme. SÄ du mÄ finne ut hva som egentlig blir sagt. Ikke la deg lure av de forsiktige myke smÄ ordene, fordi det som egentlig blir kommunisert kan vÊre veldig viktig. SÄ dette er en treningssak.

Vert: Ja, og det finnes mange mÄter Ä bruke det pÄ forstÄr jeg?

Ingrid: Absolutt. SÄ til deg som skal prÞve Ä bruke forsiktighet i norsk, tenk pÄ hva du vil si, hvordan du kan si det pÄ en sÄ fin og nedtonet mÄte som mulig og tren ogsÄ pÄ Ä lytte til hva som blir kommunisert til deg fra den andre som bruker forsiktig tone. Hva er det som egentlig blir sagt her? Det kan vÊre vanskelig Ä finne ut men det er noe som man mÄ trene pÄ.

Overgang: Norskpodden

Underdrivelser og indirekte tone kan du lÊre mer om i lÊreverket Foretningsnorsk. Du vil nÄ fÄ hÞre et lite utdrag fra Forretningsnorsk.

Konstruktiv kritikk.

En viktig del av arbeidshverdagen er Ä gi og fÄ tilbakemeldinger. I denne her leksjonen fÄr du noen tips til hvordan man kan gi og hÄndtere konstruktiv kritikk. I fÞrste del hÞrer du fra en kollega, og i andre del hÞrer du fra en leder.

- Det er de mÄlene vi har satt oss for 2023. Da har jeg satt av litt tid til spÞrsmÄl og tilbakemeldinger, sÄ det er bare Ä rekke opp hÄnden.
- Jeg savner et mer detaljert budsjett. Har vi tatt hÞyde for nok kostnader som vi fÞr har sett kan oppstÄ?
- Det er et godt poeng, Connie. Budsjettet er ikke fastsatt, sÄ det kan vi ha i bakhodet nÄr vi skal sette opp det endelige budsjettet.
- Jeg lurer litt pÄ hvorfor det satt av mer tid til sluttfasen av prosjektet og ikke startfasen. Erfaringsmessig vet vi at starten og alle undersÞkelser er mest tidkrevende.
- Ja, jeg skjÞnner at du reagerer pÄ det. I og med at dette prosjektet skiller seg fra hva vi har gjort tidligere, har vi tatt hÞyde for at sluttrapporten kan bli lang og kompleks. Jeg skjÞnner hva du mener, men pÄ grunn av det, mener jeg at den beste mÄten Ä gjÞre det pÄ er nettopp dette.

Connie sier at hun savner et mer detaljert budsjett, og vil nevne at hun lurer litt pĂ„ tidsberegninger.
- Disse formuleringene er en indirekte og forsiktig mÄte Ä gi kritikk pÄ, og noe man gjerne bruker for Ä fremstÄ hÞflig. Vilde hÄndterer kritikken pÄ en saklig mÄte. PÄ hvilken mÄte uttrykker Vilde at hun er Äpen for kritikken?

Legg merke til fraser og uttrykk hun bruker. I neste del hÞrer du hvordan konstruktiv kritikk kan gis og hÄndteres mellom leder og ansatt.

Utdraget du nettopp hÞrte var hentet fra forretningsnorsk. Dersom du vil lÊre mer om dette og mange andre temaer som er nyttig i forretningslivet kan du lese mer om forretningsnorsk pÄ lingu.no

Overgang: Norskpodden

 

Vert: Vi vil hÞre mer fra deg som lytter og dine spÞrsmÄl og Þnsker for Norskpodden. Har du noe du lurer pÄ om sprÄk, vokabular, kultur eller andre ting, kan du sende spÞrsmÄlet ditt til norskpodden@lingu.no, sÄ vil kanksje ditt spÞrsmÄl fÄ svar fra oss i Norskpodden. Vi ser frem til Ä hÞre fra deg.

Outro: Norskpodden - En podcast fra Lingu

Har du lyst til Ă„ lĂŠre mer norsk?

Meld deg pÄ i dag og lÊr norsk pÄ nettet med vÄrt spillbaserte sprÄkkurs «Samanehs reise», fra nybegynnernivÄ til flytende nivÄ!

Fra 415 kr per mÄned

Utforsk kurset

Single Player Norwegian course

Pia Lorentzen Skjennum

Pia Lorentzen Skjennum
sep. 2023