Hjemmekorontor

Camilla forteller:

Det pleier ikke å være sånn som dette her. Det pleier faktisk ikke å være sånn som dette . Nei, hjemme hos meg så er det barn overalt. Det er bøker overalt. Det er tegnesaker overalt. Det er rot overalt. Jeg har et bittelite hjørne der jeg har kontor, men selv når jeg lukker døra så kommer det barn inn og skal spørre om hjelp, eller som vil at jeg skal leke med dem, eller som rett og slett har kanskje litt lyst til å terrorisere meg litt, fordi de kjeder seg. Det skjer jo også av og til.  Og så har jeg en hund, så vi er fem stykker ( pluss hund) som er stuet i en egentlig ganske stor leilighet, men du verden så liten den føles nå. 

Vi prøver alle sammen å ta det med godt humør, for det er jo like frustrerende for oss alle sammen. Men så begynte jeg å tenke at kanskje det bare var hjemme hos oss vi hadde det så kaotisk og så jeg kjente på et aldri så lite behov for å høre hvordan det faktisk går med flere enn bare meg med dette hjemmekontor/ alt mulig rart- skole-privatliv-smørja som vi nå befinner oss i i disse dager. Den første dere skal høre fra er Martine Stolp. Hun er jo en dame med "orden i sysakene" og jobber som produsent for Schibsted Norge. Så da skal dere få høre littegrann om hva hun synes om hjemmekorontor.

Camilla:  Går det bra?

Martine: Hallo, hei, ja. Nå er jeg på tur.

Camilla: Å ja, ok. Passer det å prate?

Martine: Jada. Det passer aldri, så det er ikke noe dårligere eller bedre tidspunkt.

Camilla: Hvordan går det?

Martine: Joda, det går etter forholdene bra. Det er jo et skikkelig styr å ha nesten full jobb og full skole og barnehage samtidig, liksom.

Camilla: Det kan man trygt si. Bytter dere på, eller?

Martine: Nei, ja eller det vil si, sånn er det kanskje med menn generelt. De er ikke så flinke til å ta barneansvar. Det er jo jeg som gjør alt med skole og tar alt med minstedatteren vår. Så han gjør kanskje litt praktiske ting da, men, ja. Vi har et par sammenbrudd hver dag.

Camilla: Men, jobber du på kveldstid da?

Martine: Ja, og litt på dagtid, da. Så det jeg ikke får gjort på dagtid, det gjør jeg på kveldstid.

Camilla: Teller du antall timer du jobber,  eller er det en sånn generell følelse?

Martine: Det er bare å bli ferdig med alle oppgavene man har. Så lenge jeg har i hvert fall  jobb, og det er jo fint.

Camilla: Er du bekymret?

Martine: Ja, jeg er jo det.

Camilla: Hva gjør dere for å ha det hyggelig?

Martine: Nå drar vi på sykkeltur da og så er det er jo fryktelig fint her i Vollen. Det er veldig harmonisk og idyllisk og når det er så fint vær i tillegg til å hjelper det veldig på. Så vi er liksom på turer og prøver å være ute 2-3  timer på dagen hver dag. Og så prøver vi å glede oss over  (det nye) huset. Her er det mange nye ting som kommer opp hele tiden, så det er jo litt fint å se på. I går fikk vi ny sofa. Det gledet vi oss over. Det er sånne små ting. Og så prøver vi å drikke litt vin. I dag skal jeg ha "afterwork på skjerm" med jobben. Det var veldig nerdete, men det kan bli hyggelig. 

Camilla: Martine, har du hamstret dopapir?

Martine: Ja, jeg har det. Men jeg turte ikke å hamstre så mye, så jeg kjøpte 3 pakker dopapir. Det kjøpte jeg. Jeg kjøpte 3 x 12 ruller. Det var skikkelig kjipt fordi jeg satt hjemme og chattet med alle de på jobben og jobbet og så sa alle, " Åå, vi må ut og handle, å nei det er tomt i butikken", og så gikk et sånt rykte som bare spredde seg, og så ble folk helt desperate.  Så når jeg kom i butikken tenkte jeg, "ok, det her er flaut, men jeg får vel kjøpe dopapir og en boks med tomater". Så  kjøpte jeg litt ekstra bleier. Så var det egentlig ganske rolig på Vollen. Jeg kjøpte egentlig litt sånn klassisk, "ok det er krisetider"  så da kjøper man mel og salt og sukker og gjær og sånt.  Og så når jeg gikk ut fra butikken, da bare eksploderte det. Jeg kom i grevens tid da, men det viser seg at det var jo ikke noe å hamstre for allikevel.

 

Camilla: Whoo! Det var godt å vite at det ikke bare er meg som sliter med kombo barn og arbeid. Nå skal dere få høre fra Kristian som er både produsent og regissør innen tv-produksjon. Han skal fortelle litt om hvordan det er å ha hjemmekontor når du ikke har barn.

Camilla: Har du fullstendig pause fra jobben eller er du på jobb?  

Kristian: Jeg har hjemmekontor, men akkurat nå så har jeg en liten pause og går på tur med min søte hund i sola. Det er digg.

Camilla: Ja, hva synes du? Hvordan går det?

Kristian: Jo, det går jo bra etter forholdene. Det er jo rare tider.

Camilla: Har du kjøpt masse dopapir?

Kristian: Nei, jeg har ikke kjøpt dopapir,  men det er ikke fordi at jeg ikke har lyst på dopapir. Men i starten så hadde vi dopapir også var det så mye om hamstring og det der, så da tenkte vi at vi ikke skal være " de" som gjør det. Vi kan kjøpe senere. Men når vi da plutselig trenger det så er det vanskeligere å finne så vi må ut en runde i dag for å se om vi finner noen ting.

Camilla: Hvordan går det å ha hjemmekontor? Får du jobbet like mye? Er det effektivt?

Kristian: Nei, det er ikke like effektivt. Det vil jeg ikke si. Det går jo veldig i telefonmøter og sånt. En dag her så var mobilen gloende varm og jeg var redd for at den skulle eksplodere. Fordi 8 timer i mobil, det tåler ikke mobilene, tror jeg. Jeg tror ikke det er bra. Så det blir mye prat, da.

Camilla: Ok, så det er mere prat enn det er noe annet,  er det det som er greia? Får du gjort det du pleier vanligvis å gjøre? Jeg mener opptak og sånt, det er vel ikke mulig?

Kristian: Nei, nå sendte vi ut i går den første permitteringen,  og det var jo veldig trist. Flere blir det jo. Jeg regner med at jeg blir permittert selv på et tidspunkt. Egentlig planlegger vi nå for å få en kjapp oppstart når vi plutselig eventuelt får startet igjen. Så vi har litt opptak og så har vi litt planlegging framover, og alt skjer på mobil og mac og så videre. 

Camilla: Hva synes du har vært mest frustrerende med uka som har vært?

Kristian: Helt ærlig?

Camilla: Ja.

Kristian: Jo, det er at mange jeg jobber med har barn. Det har ikke jeg. Da er det veldig vanskelig for de som har barn å jobbe på dagen, mens jeg jobber på dagen. Men når de da begynner på kvelden, så skal de ha tak i meg, så jeg får nå ofte lange dager da. Det er det som er mest slitsomt. Hadde jeg kunnet hatt vanlige dager så hadde det vært litt bedre, men arbeidsdagene går litt over i privaten. Det blør litt ut, og man vet ikke om man er på jobb eller har jeg fri nå. Så man får ikke slappet av på samme måte som når går fra jobb og er ferdig. Det synes jeg er kjipt.

Camilla: Har dere sett samtlige serier på Netflix? Hva gjør dere?

Kristian: Nei, jeg føler ikke at vi gjør så mye fordi det blør over. I går så satt jeg til  23:30 og  jobbet så etter det satt jeg en halvtime og bare glante på TV. Jeg vet ikke hva jeg så en gang, bare for å få hjernen til å slappe av. Men det er ikke hver dag. Det var bare  i går.  Det blir litt ferie, men det er jo, man blir jo lei av det og. Jeg begynner å merke at hvis det her varer veldig veldig lenge så kan man bli litt gal etter hvert, Brakkesyka! Men det er digg å gå ut da og bikkja er glad for det. Hun får masse turer. 

 

Camilla: Det er akkurat det. Vi som har hund merker hvor lykkelige våre små venner blir når vi faktisk har hjemmekontor og hjemmeskole og i det hele tatt er mye mer hjemme enn det vi pleier. Min hund er jo bare så takknemlig for å kunne gå på tur, men ikke minst bar være sammen med oss hele tiden. Nå skal dere få høre fra Anita. Anita er daglig leder for en film festival og hun har enda en dimensjon på dette med hjemmekontor som det blir interessant å høre om. 

Camilla: Hvordan går det?

Anita: Nå står jeg bare og lager mat. Nei, det går fint. Vi holder oss jo inne, men koser oss.

Camilla: Er det mindre frustrerende eller mer frustrerende med hjemmekontor enn det det var?

Anita: Mindre, tror jeg. Jeg føler at det har gått seg litt til. Vi blir mer og mer vant til de digitale møtene. For i begynnelsen så er det alltid sånn at man sitter og stirrer på hverandre og alle føler at hvis de må si noe så må man si noe overveid eller rekke opp hånden. Det er veldig rart. Men nå føler jeg at vi er blitt vant til den kommunikasjonsformen. Sånn at nå kan man snakke og så sitte litt stille, og så tenke, og så kan man si litt igjen. Det har endret seg litt da, føler jeg.  Faktisk, føler jeg at det har fått alle litt tettere. Før så var det litt mer sånn at det var enkelte som gikk kanskje bedre sammen enn andre, men nå føler jeg at alle er i samme båt.  

Camilla: Får du jobbet fulle dager?

Anita: Sorry, jeg fikk en blomkålbit i halsen. Om jeg får jobbet fulle dager? Ja, jeg får ikke jobbet liksom fra 09:00 til 17:00 men jeg jobber jevnt gjennom hele dagen og kvelden. Så leker vi litt innimellom og går ut og leker litt og sånn. Jeg føler at det er en grei balanse. Jeg er blanda litt på hvor stressa jeg er i forhold til om det er mye å gjøre som skal bli klart innen den og den tiden. Da er det klart at man kan kjenne litt på sånn stress, men samtidig så føler jeg at det egentlig går greit.

Camilla: Har dere nok dopapir fremdeles? 

Anita:Du vet, vi tok denne turen til Trøgstad, nei ikkeTrøgstad, men Tøckfors. Vi har dopapir.

Camilla: Har dere nok dopapir ut året, tror du? 

Anita: Nei, det tror jeg ikke, men kanskje ut august eller september.  

Camilla: Oj, det er såpass? Det er bra! Det er godt at når man først drar til Tøcksfors for å handle så er det like greit å handle inn.

Anita: Er det ikke det, du? Nei, nei, nei. Vi går ganske mye på do. Dette holder til juni, kanskje.

Camilla: Tre måneder til, ja ok. Hva gjør dere for å ha det hyggelig? 

Anita: Det er litt nå sånn at det går litt i ett på jobb, og det blir mye jobbing utover også. En del av jobben min er å se film så jeg ser ganske mye film, men så vi har sett et par filmer også et noen serier vi pleier å se på, som vi har plottet inn. Det blir mest at vi har det hyggelig hjemme. Vi spiser mye reker til kvelds, koser oss med det. Vi er ute og har det gøy med barna. Vi har laget zipline, lagd noen sånne lekegreier fra et tre her. Vi får tid til å være i hagen ganske mye. Jeg føler at vi har det bra

Camilla: Er du mindre stressa denne uken enn forrige uke?

Anita: Ja, jeg tror kanskje det?

Camilla: Er du mindre bekymret denne uke enn du var forrige uke?

Anita:Tenker du nå på helhets bilde eller generelt? Ja, jeg tror jeg er litt mindre  bekymret. Jeg sjekker kanskje ikke nyhetene så mye også  og selv om det mer å gjøre på jobb nå, fordi i forrige var det mer avventende fordi forrige uke, føler jeg at vi er kommet litt mer inn i det vante etter å ha gjort det i et par uker.

Camilla: Det blir festival?

Anita: Det blir festival men på en litt annen måte. Det blir en digital festival.