🎧 Hvordan bli en bedre lytter på norsk? (Nivå A2-B1)

Transkripsjon: 

Hei, og velkommen til Norskpodden. Jeg heter Julie, og i dag skal vi snakke om et viktig tema: Hvordan bli en bedre lytter på norsk?

Veldig mange forteller oss lærere at de forstår alt i timen. Læreren snakker tydelig og sakte, de føler seg trygge, og innholdet de jobber med er tilpasset dem som lærer norsk.

Men! Så kommer de ut i den norske hverdagen, lytter til nordmenn som prater – og forstår veldig lite.

Hvordan kan du forstå mer, og hvordan kan du gi signaler i en samtale som hjelper deg å forstå – og derfor delta mer?

Vi skal snakke om utfordringer, løsninger og noen generelle tips. Og for å gjøre det har jeg med meg en lytteekspert, nemlig Nora! Hei, og velkommen til Norskpodden, Nora.

Nora: Tusen takk, Julie – veldig hyggelig å være her.

 

Utfordringer i samtale på norsk 

Julie: La oss begynne med en av de vanligste kommentarene jeg hører: «Nordmenn snakker for fort.» Hva er det egentlig som skjer her?

Nora: Ja, det hører jeg også hele tiden. Og det stemmer jo – noen nordmenn snakker fort. Men veldig ofte handler det ikke bare om tempo. Det handler om hvordan vi trekker sammen ordene.

Julie: Ja, kanskje vi kan ta et eksempel?

Nora: For eksempel trekker vi sammen korte verb som «har», «skal» og «kan» med «ikke».

Julie: Ja, ok. Jeg har en setning: «Jeg har ikke tid.»

Nora: Ja, det blir «Jeg hakke tid». Det vi gjør, er at vi trekker sammen «har» og «ikke». Og du hørte kanskje at r-en forsvant? «Jeg hakke tid.»

Julie: Ja, ok. Hva med: «Jeg skal ikke spise lunsj.»

Nora: Da kan vi si: «Jeg skakke spise lunsj.»

Julie: Ja, og for eksempel hvis jeg spør deg: «Kan du komme i morgen?»

Nora: Da kan jeg svare: «Nei, jeg kanke.»

Julie: Ok, skjønner.

Nora: Du hører kanskje at jeg har en annen dialekt enn deg. Og dette gjør vi også i min dialekt, tromsødialekten. Der sier mange «ikkje».

For eksempel: «Jeg hakkje tid», «Jeg skakkje spise lunsj», «Jeg kankje komme.»

Julie: Ja, så det er ikke bare at vi snakker fort, men at vi «spiser» litt av ordene?

Nora: Ja, nemlig. Og det gjør vi også når vi bruker ordet «jeg» og ordet «den».

Julie: Ja, det gjør vi. Jeg sier jo for eksempel «jæ ska dra» i stedet for «jeg skal dra».

Nora: Ja, og i stedet for «Jeg har den» sier vi ofte «Jeg hard’n».

Det vi gjør da, er at vi kutter vokalen «e» i «jeg» og «e» i «den».

Julie: Ja, og jeg hører også at r-en blir borte i «Jeg hard’n».

Nora: Ja, det er veldig vanlig å trekke sammen noen konsonanter med r. Dette kalles retrofleks.

Julie: Ok, retrofleks. Har du noen andre eksempler på det?

Nora: Ja, for eksempel:
– r + d i «har du»: «harru»
– r + n i «har noe»: «harnå»
– r + t i «har tid»: «harti»

Julie: Kan vi gjøre dette med r + s også?

Nora: Ja, for eksempel kan «Jeg har spist lunsj» ofte høres mer ut som «Jeg ha spist lunsj» i muntlig tale.

Julie: Ok. Så hvis du som lytter ofte tenker: «De snakker for fort», kan det faktisk være at du mangler noen av disse «lydmønstrene» – og at du ikke er vant til dem.

Nora: Ja, akkurat.

Julie: En annen utfordring jeg ofte hører, er at man vil forstå alle ord, og hvis man ikke gjør det, så føles det som om man ikke forstår noen ting.

Nora: Det er veldig vanlig. Mange lyttere har en slags «ordlupe» i hodet: De zoomer inn på ett ord de ikke forstår, og så blir de sittende fast der.

Men når vi lytter i virkeligheten, er det mye viktigere å få med seg hovedinnholdet enn hvert eneste ord.

Julie: Ok. Kan du ta et eksempel, så vi ser hvordan det fungerer i praksis?

Nora: Ja. Tenk at en kollega sier:
«I går var jeg skikkelig sliten, fordi jeg jobbet overtid, og så mistet jeg bussen.»

La oss si at du ikke forstod alt, men at du forstod ordene «i går», «sliten», «jobbet» og «bussen».

Julie: Ja, så hvis du for eksempel ikke forstår ordet «overtid», så kan du fortsatt forstå at personen er sliten fordi han eller hun har gjort mye. Det handler litt om å lytte etter fraser, ikke bare enkeltord?

Nora: Ja, absolutt. Mange ting kommer igjen som faste uttrykk, som:
«å ha dårlig tid»
«å være skikkelig sliten»
«å miste bussen»

Hvis du øver på slike fraser, blir det lettere å henge med i samtalen, selv om du mister ett ord her og der.

Julie: Ja, det er jo også en fin måte å lære et språk på generelt: å lære ord gjennom fraser. Da får du bedre forståelse av hva ordene betyr. Du lærer dem i en kontekst.

Nora: Ja, kontekst betyr så mye.

Julie: Noe som også er relatert til dette, er at man i samtalen kan føle seg stresset fordi man lærer språket og er usikker på om man forstår alt. Spesielt når man snakker med noen som kan språket 100 %. Det kan faktisk gjøre det vanskeligere å forstå.

Nora: Ja, og derfor er det så viktig at man sier fra når man ikke forstår. Dette er også viktig på arbeidsplassen.

Julie: Ja, for i norsk kultur er vi jo opptatt av at man skal kunne si fra når man ikke forstår, enten det er på arbeidsplassen eller i hverdagssamtalen. Dette skal vi komme inn på nå.

Nora: Ja, nemlig: Ulike strategier du kan bruke når du lytter og vil vise at du forstår eller ikke forstår.

 

Å lytte aktivt

Julie: Å lytte aktivt betyr egentlig at du viser at du forstår, og at du er interessert i samtalen. Hvordan kan vi gjøre dette, Nora?

Nora: Vi bruker for eksempel mange småord. Når nordmenn snakker sammen, bruker vi mange små ord og lyder for å vise at vi følger med.

Julie: Så hvis jeg vil bekrefte at jeg forstår eller er enig i det du sier, hva kan jeg si?

Nora: Da kan du for eksempel si: «mm», «å ja?», «skjønner», «seriøst?», «ikke sant», «aha» og «stemmer».

Julie: Ja, la oss ta et eksempel:
«I går mistet jeg bussen og kom for sent på jobb.»

Nora: Å ja – seriøst?

Julie: Ja, jeg sov for lenge og fikk så dårlig tid.

Nora: Mm, skjønner. Det er skikkelig stress.

Julie: Ikke sant?

Nora: Mm.

Julie: Så hvis man sitter helt stille og ikke sier noen ting mens den andre snakker, kan man faktisk virke litt uinteressert. Eller den andre kan bli usikker på om du faktisk forstår.

Nora: Ja, vi søker bekreftelse hele tiden i samtalen.

Julie: Ja, og det gjelder jo også dette med å gjenta.

Nora: Ja. For eksempel snakket jeg med en student som var litt frustrert, fordi hun trodde at hun ble korrigert av kollegaene sine når hun var sikker på at hun brukte riktig ord.

Julie: Å?

Nora: Ja, hun sa til en kollega: «Jeg skal reise til Trondheim på fredag», og så svarte kollegaen: «Til Trondheim?» Da trodde hun at hun sa ordet feil, men kollegaen ville bare være sikker på at hun hørte riktig. Så hun gjentok: «Til Trondheim.» Og akkurat dette gjør vi hele tiden.

Julie: Å ja. Det er et godt eksempel på hvordan vi bruker gjentakelser.

Nora: Du kan gjenta enkelte ord eller fraser. Det er spesielt viktig når man skal gi en beskjed eller gjøre en avtale.

Julie: Ja, vi kan ta to eksempler. Først et uten gjentakelser:

«Skal vi ha møte på torsdag klokka to?»

Nora: Ja. Skal jeg reservere rom?

Julie: Ja.

Når vi gjentar, blir eksemplet slik:

Julie: «Skal vi ha møte på torsdag klokka to?»

Nora: «På torsdag klokka to?» Ja, skal jeg reservere rom?

Julie: Ja, det kan du gjøre.

Nora: Da ses vi på torsdag.

Julie: Det gjør vi.

I det siste eksemplet blir kommunikasjonen tydeligere, og vi passer på at begge forstår detaljene i avtalen.

Generelle tips

Julie: Nå skal du få noen generelle tips for å øve på lytting. Hva tror du er viktig for å øve på å lytte, Nora?

Nora: Det er lurt å øve på å lytte på forskjellige måter. Både å lytte med støtte av bilder og tekst, men også å lytte uten støtte. Da trener du hjernen på å forstå i ulike kontekster.

Julie: Ja, for eksempel Norskpodden. Her kan du øve på lytting både med og uten tekst.

Nora: Ja. Og det er viktig å tenke på hva du lytter til. Film og lydbøker er kjempefint, men å høre på for eksempel en podcast eller radio gjør at du får en uregissert samtale – en mer naturlig samtale uten manus.

Julie: Ja, og da hører du jo ofte slang, altså ord og fraser som vi bruker muntlig, og som du ikke lærer så mye om på norskkurs. Det har vi også en episode om på Norskpodden som du kan søke opp. Du kan søke på «Slang i norsk», så finner du episoden.

Julie: En annen viktig ting er å ikke stresse, og å fokusere på det du forstår.

Nora: Ja, og ikke vær redd for å si fra at du ikke forstår.

Julie: Ja, hva kan du si når du ikke skjønner hva den andre sier?

Nora: Du kan for eksempel si: «Unnskyld, kan du gjenta?», «Kan du snakke saktere?» eller «Hva betyr overtid?»

Julie: Ja, og kanskje: «Jeg forstår ikke»?

Nora: Ja, absolutt. Men da kan den du snakker med fort bytte til engelsk. Hvis du sier «Kan du snakke saktere?», så betyr det at du vil at dere skal fortsette samtalen på norsk.

Julie: Ja, det er sant.

Nora: Og så er det lurt å fokusere litt på hvilken dialekt du hører der du bor. Spør kollegaer, venner eller naboer: «Hvordan sier vi ‘jeg’ og ‘ikke’ på denne dialekten?» Er det spesielle ord vi bruker her, som jeg bør kjenne til?

Julie: Ja, det er et godt tips å avslutte med. Det kommer også flere episoder om dialekt.

Jeg håper du har fått litt bedre forståelse av hvordan du kan jobbe med lytteferdigheter på norsk. Tusen takk for at du kom, Nora, og ga oss nyttige tips!

Nora: Bare hyggelig!

Julie: Og tusen takk til deg for at du lyttet til Norskpodden.

Begge: Ha det bra!

Hvis du har noen spørsmål om det jeg har snakket om i denne episoden, vil vite mer eller har forslag til ting du vil høre om i andre episoder, kan du sende meg en e-post på jsand@lingu.no.