🔀 Litt om alt og alle, og det hele (Nivå: A2)

Henning Bergstad forklarer forskjellen på all, alt, alle, hver og hel i denne episoden av Norskpodden. Lær hvordan du bruker disse ordene riktig, og hvordan du kan vite hvilket du skal bruke!

Kontakt: henning.bergstad@lingu.no

---

Transkripsjon:

Denne episoden passer for deg på nivå A2.

Intro: Norskpodden

Hallo! Hjertelig velkommen til Norskpodden, mitt navn er Henning.

I dag skal vi lære forskjellen på noen ord som mange blander. Det er all, alt, alle og hver. Hel, helt og hele.

Husk at du kan lese mens du lytter, ved å følge transkripsjonen. Denne finner du i en lenke i beskrivelsen til episoden. Følg oss også gjerne på Instagram, denne finner du også lenke til i beskrivelsen.

All og alt

Vi starter med all og alt. All og alt bruker vi når vi snakker om noe vi ikke kan telle, og da bruker vi det når vi snakker om hele mengden. Altså, vi bruker det når det ikke bare er en del av noe, men alt.

All og alt betyr det samme. Forskjellen er hvilket grammatisk kjønn de står med. Vi bruker all med hankjønn og hunkjønn.

Han spiste all maten. Her bruker vi all, fordi mat er et ord vi ikke kan telle, og det er hankjønn. Vi kan ikke ha én mat eller fire mater.

All væsken fordampet. Her bruker vi all, fordi væske er et ord vi ikke kan telle, her er det altså snakk om flytende væske, og ikke en håndveske. Det er også et hunkjønnsord.

Vi bruker alt med ord i intetkjønn som ikke kan telles.

Martine drakk alt vannet. Her bruker vi alt fordi vi kan ikke telle ordet vann, vi kan ikke ha to eller tre vann.

Vi bruker også alt når vi ikke refererer til noe, altså peker på noe, eller ikke har noe vi snakker om i setningen.

Jeg har lest alt.

Jeg har sett alt.

Alle

Vi bruker alle i flertall, da er det ting som kan telles. Og igjen er det snakk om hele mengden, ikke en del av den. Alt sammen.

Alle gatene var tomme.

Hun inviterte alle i klassen til bursdagen sin.

Både gater, og elevene i klassen, kan telles, og de er i flertall.

Hver

Hver brukes på samme må te som alle, men vi bruker det når vi har noe som kan telles, men vi ikke vet hvor mange det er, eller det er for mange til å telle

Vi bruker hver med hankjønn og hunkjønn, og vi bruker hvert med intetkjønn.

Vi reiser til spania hvert år.

Jeg trener hver uke.

Vi bruker også hver når vi snakker om alle tingene i en gruppe.

Jeg trente hver dag forrige uke.

Hel

Vi bruker hel, helt eller hele på samme måte som de andre, når vi snakker om 100% av noe. Men vi bruker hel, helt eller hele, når vi snakker om 100% av én ting, og den tingen er mulig å telle.

Hel bruker vi med hankjønn og hunkjønn: Jeg har spist en hel kake. Jeg har lest ei hel bok. Begge disse ordene kan telles; tre kaker, fire bøker. Derfør bruker vi hel istedenfor all.

Vi bruker hele med flertall: Jeg var ute i to hele dager.

Vi bruker også hele i bestemt form:

Jeg spiste hele kaken. Jeg leste hele boka. Jeg var ute hele de to dagene.

Overgang: Norskpodden

Det var det vi hadde i Norskpodden for denne gangen. Jeg håper du har lært forkjellen på alle disse ordene litt bedre. Husk at det som bestemmer hvilket ord du skal bruke er:

Hvilket kjønn ordet er i,

om ordet står i flertall eller ikke

og om det er noe som kan telles eller ikke.

For å huske det litt bedre, eller få fullstendig oversikt, kan du prøve å sette opp en tabell som viser hvilke ord som skal brukes når.

Hvis du har noen spørsmål om det jeg har snakket om i denne episoden, vil vite mer, eller har forslag til ting du vil høre om i andre episoder, kan du sende meg en e-post på henning.bergstad@lingu.no

Takk for at du hørte på Norskpodden! Vi snakkes snart igjen!