Tilbake

Rare ord og uttrykk som kanskje vil glede og overraske deg!

Ingrid deler gull med deg som vil lære deg sjeldne ord og uttrykk.

I dagens episode er Lingu's helt særegne ordentusiast, Ingrid som deler sine 7 favoritte ord og uttrykk. Og om ikke det var nok, får du høre nynorsk på sitt vakreste. Så for deg som strekker deg mot C1 er det å utvide ordforrådet og lære deg lavfrekvente ord og uttrykk helt nødvendig.

I dagens episode skal vi snakke om rare, spennende og morsomme ord som ikke er høyfrekvente, men som er med på å piffe språket ditt og gjøre deg enda mer kapabel på norsk. Det kan hende du simpelthen sjarmerer sokkene av neste nordmann du prøver ut frasene på! Og med oss i dag, er selveste ordentusiasten Ingrid Enger Djukastein som har en svakhet for særegne ord og uttrykk på norsk.

 

C: Hei Ingrid, kan du fortelle litt om ditt forhold til rare og sjeldne ord?

I: Ja. Eg er veldig glad i usedvanlige ord. Når eg les, er det alltid kjekkare hvis forfattaren har et rikt vokabular. Eg seier ofte til elevane mine at ord bør komme med kvalitet og ikkje kvantitet: Gode ord er viktigare enn mange ord. Det er dei sjeldne ordene som gjer at språket vårt held seg levande, og dei fortjener å bli huska!

C: Er det flere grunner til at vi bør ta vare på de gamle ordene våre?

I: Orda er deilige krydder i språkmaten vår. Tenk deg ein middag uten salt og krydder som har eksistert i lang tid! Språket vårt hadde smakt kjedelig utan gamle, gode ord. 

C: Er det slik at språk utvikler seg? Hvorfor utvikler det seg? Hva er det som skjer?

I: Språk er alltid i utvikling. Språket vårt blir påvirka av nye, flotte språk fra andre plasser i verden. Men vi vekker gjerne til live gamle ord vi ikkje har høyrt på ei stund óg. For eksempel “heilt i harnisk”, som eg høyrte frå ein ganske ung person på bussen for litt siden. "Harnisk" betyr rustning, så det betyr at ein er i krigshumør! Altså litt kranglefant.

C: Så hvis jeg sier at jeg er "helt i harnisk" da er jeg sint, oppspilt, gira og klar for kamp.

I: Ja, du er klar for kamp og du er kanskje litt i kranglehumør og er veldig sint.

C:Så hva er dine syv favorittord eller utttrykk på norsk?

I: Nummer 1 er sjarlatan.

C: Men det er jo fransk!

I: Ja, det er det. Det betyr én som lurer andre. I hvert fall slik vi bruker ordet sjarlatan på norsk. Det kan hende det har endret betydning i reisen til Norge. Hvem vet! Men, du og jeg vi spiller kort og jeg ser at du er litt "sneaky". Du er litt småfrekk i kortspillet i dag. Jeg ser at du jukser så jeg sier, "Camilla, din sjarlatan!"

C: Da svarer jeg, "Ingrid, det er ikke jeg som er sjarlatan. Det er du som er en lurendreier".

I: Jepp, det gode gamle norsk ordet "lurendreier".

C: Som betyr akkurat det samme som sjarlatan.

I: Og så har vi på 2. plass, pølsevev!

C: Pølsevev, altså det som er inne i pølsa?

I: Nettopp. Pølsesvev. I veldig mange tilfeller så vet vi ikke akkurat hva som er i pølsa. Er det bare kjøtt, eller er det andre ting og som har sneket seg inn der?

C:Uff.

I: Og vevet i pølsa kan være full av tull. Så det betyr tull.

C: Så hvis jeg sier for eksempel at Kristiansand er hovedstaden i Norge.

I: Pølsevev! Oslo er hovedstaden i Norge.

C: Tull og tøys. Pølsevev.

I: Så har vi på 3. plass, "å være bergtatt".

C: Det er et fint uttrykk!

I: Det er et nydelig uttrykk. Å være bergtatt, betyr å være sjarmert. Berg betyr fjell og dette uttrykket kommer fra gode gamle dager, selvfølgelig da vi trodde på huldra, ei flott, vakker, sjarmerende dame som lurer menn til seg ut i skogen. Hun har hale og vifter så sensuelt med de. Menn blir med henne inn i fjellet. De blir lurt. Men å bli bergtatt betyr å bli sjarmert.

C: Men, betyr det nå fremdeles at du er lurt på en negativ måte? Eller kan vi bruke det på en litt mer positiv måte, nå enn før?

I: Absolutt en positiv måte.

C: Så du kan bli bergtatt av en film. Du kan bli bergtatt av en bok. Du kan bli bergtatt av en annen person. 

I: Absolutt.

C: Da betyr det ikke nødvendigvis at du er lurt av den personen.

I: Nei, så det har en positiv assosiasjon i dag. Å bli bergtatt betyr at du er sjarmert. Du blir opptatt av noe på en god måte av en god grunn.

Så har vi 4. plass, "å gå troll i ord".

"Å gå troll i ord," betyr at det du akkurat har snakket om skjer på en mystisk måte. Her skal vi og tilbake til overtro. Så når vi har snakket om noe vi ønsker at ikke skal skje så banker vi kanskje i bordet, ikke sant? På norsk sier vi "bank i bordet". På engelsk sier vi "knock on wood" og det er fordi det ikke skal gå troll i ord. 

C: Kan du gi meg et eksempel på når det går troll i ord?

I: Ja, jeg skal på ferie på lørdag og det er en tur jeg har planlagt veldig lenge. Jeg håper at jeg ikke blir syk før jeg drar, men så kommer lørdagsmorgenen og jeg kjenner at jeg ikke er i form. Det har gått troll i ord. Det jeg akkurat har snakket om for noen dager siden, det har skjedd. Det er et veldig fint uttrykk.

Så skal vi til nummer fem og vi skal til det glade Sørlandet og uttrykket "naudent".

C: Naudent?

I: Har du hørt det utrykket før?

C: Jeg tenker enten på nød eller naut.

I: Vi skal til Naut. Naut betyr dust eller tosk for eksempel en tulling. Og naudent eller nauden er et adjektiv. En person kan være nauden. En telefon som ikke fungerer, vi blir irriterte og sier, "ah, så nauden den er i dag". Så den er og ganske fin, men jeg tror det er en typsik sørlandsuttrykk. 

C: Ja, og så er det de bløte konsonanter som. de har på Sørlandet. 

I: Ja, de sier "d" istedenfor "t". Naud. Og det er fordi på Sørlandet så har de bløte konsonanter istedenfor harde. 

Og så skal vi videre til nummer seks, "grim".

Ei venninne av meg er veldig flink til å bruke ordett grim i hverdagen. Hun bruker det for noe som noen som er sinte eller fæle. Det komemr fra norrønt "grimr".  Er ikke det et deilig ord, Camilla?

C: Ja, det er litt sånn "death metal". Nå er det "head-banging" og langt farget svart hår.

I: Ikke sant? Grimr, og så den derre rulle "r"en. 

C: Ja, det er litt islandske. Utrolig flott. Men det finnes "grim" på engelsk. Så det må jo være en kobling, at dette har man tatt til seg fra det norrønne språket til flere land.

I: Jeg tror at de brutale vikingene har tatt med seg dette ordet grimr til de britiske øyene sammen med "drit" og "bag" ikke sant? I dag har vi fått det ordet tilbake i språket. Så det var en god del som kom over med de brutale vikingene, veldig ofte vokabular knyttet til død, vold og drap.

C: Grimme greier.

I. Ja. Grimme greier.

Så har vi på syvende plass, en kujon.

C: En kujon?

I: Ja, jeg tror vi skal til Italia, en plass du kjenner godt. Og vi skal bruke det italienske ordet for testikkel. Hva er det på italiensk, Camilla?

C: Coglione?

I: Coglione på italiensk har blitt til kujon på norsk.

C: Som er på hverdagspsråket, balle.

I: Ja, for oss her i Norge betyr det feiging. Så det betyr absolutt ikke å ha litt baller eller å være modig. Da er du en feiging.

C: Du er en balle.

I: Ja, det er ikke en tøffing. Du er det motsatte.

C: Kujon, da tenker jeg det er som om det er tatt ut av en roman fra 50-tallet. Bruker du kujon ofte?

I: Ikke ofte, men ejg kan bruke det nå og da når jeg føler meg fargerik i språket en spesiell lørdag i juni.

C: Så istedenfor dust så sier du kujon?

I: Ja, jeg ville kanskje sagt at han der er ikke tøff i det hele tatt. Han er en kujon. Han må skjerpe seg og rette seg opp i ryggen. 

Så den er fin. Jeg slår et slag for å ta tilbake sjarlatan fra fransk og kujon fra italiensk. 

C: Absolutt. 

Til deg som er ekstra glad i ord og uttrykk vil eg anbefale sangen “Harehopp” av Jan Eggum. Ein heil sang av leik med norske uttrykk!



 

 

 

 

.




 

Camilla Cahill

Camilla Cahill
18. mar 2022

Kommentarer