Tilbake

ūüéôÔłŹUnderdrivelser og Indirekte Tone

I denne episoden av Norskpodden har du l√¶rt om bruk av underdrivelser og indirekte tone n√•r man skal v√¶re h√łflig eller forsiktig p√• norsk. I dette innlegget finner du transkripsjon av episoden.

Denne episoden passer for deg på nivå B1

Intro: Norskpodden - en podcast fra Lingu

Vert: Velkommen tilbake til Norskpodden etter en lang og fin sommerferie. Håper dere alle har hatt en fin sommer. Mitt navn er Henning og jeg skal ta deg med på mange spennende episoder av Norskpodden utover høsten. I dag skal vi snakke om underdrivelser og indirekte tone i norsk. Vi har med oss norsklærer Ingrid som skal fortelle litt om tema, men først skal dere få høre en liten dialog mellom to venner som avtaler å møtes.

Sarah: Hei Christian. Vi ses vel på lørdag.

Christian: Hei Sarah! Jeg kommer på lørdag, når skal vi være hos Ali? 

Sarah: Jeg tenkte vi kunne dra ned til han klokken 18.

Christian: Er du sikker på at vi trenger å være der så tidlig? Jeg tror ikke kampen begynner før 19. Jeg har litt å gjøre på jobb også, så jeg er usikker på om jeg rekker det.

Sarah: Helt greit, du kommer når du kommer, jeg tenker jeg er der kl 18. Forresten, supert om du tar med boken du lånte av meg.

Christian: Ja! Jeg skal prøve å bli ferdig med den, jeg har fortsatt en del igjen å lese.

Sarah: Helt greit. Vi burde kanskje hatt med noe snacks.

Christian: Jeg kan kjøpe før jeg drar fra jobb.

Sarah: Supert, ses der.

 

Vert: Så, Ingrid. Velkommen hit. 

Ingrid: Takk for det!

Vert: Hva skjer her?

Ingrid: Her er det mange underdrivelser og en litt sånn indirekte eller uklar tone i samtalen. Først må vi bare si at underdrivelser betyr det samme som understatements på engelsk. Altså, at vi toner ned det som blir sagt for å ikke skape for mye dramatikk eller høye forventninger i språket vårt. Så, det vi ser er for eksempel at Sarah sier "vi ses vel på lørdag?" Vel, er et modalt adverb og det betyr at det er noe vi antar at skjer. Det er noe vi tror at skjer, det er kanskje logisk at det skjer og vi går ut fra at det skjer. 

Christian sier "er du sikker på at vi trener å være der så tidlig?" Er du sikker på? Christian prøver egentlig å si at "jeg er usikker på om vi trenger å være der så tidlig". Når vi bruker er du sikker på er dette egentlig en måte å si at vi selv ikke er helt sikre. Så det er egentlig en fin måte å si det på.

Christian sier "jeg tror ikke at kampen begynner før 19". Kanskje Christian vet at kampen ikke begynner før 19, men han bruker tror for å være høflig og litt forsiktig.

Christian bruker også "jeg har litt å gjøre på jobb". Litt, betyr faktisk ganske mye. Han bruker litt for å ikke være veldig dramatisk eller blåse opp situasjonen og dette er veldig vanlig å bruke i norsk. Dette kommer vi tilbake til også.

Sarah bruker "supert om" og supert om er veldig fin å bruke når du viser at du setter pris på noe. Fint om er også relativt mye brukt, men det har faktisk en litt negativ eller uhøflig klang. Hvis du bruker fint om kan det fort høres sarkastisk ut.

Vert: Kan det bli litt som en kommando?

Ingrid: Ja. Det høres ut som du pakker inn en kommando. Så for å være sikker på at du høres veldig høflig og forsiktig ut så kan du bruke litt mer entusiasme og si supert om.

Christian sier "jeg har fortsatt en del igjen å lese". En del betyr faktisk ganske mye.

Vert: Litt det samme som litt?

Ingrid: Ja. Absolutt. Og dette skal vi også gå litt gjennom, fordi vi har tre veldig tydelige ord som vi bruker på en ganske lite intuitiv måte. 

Sarah sier "vi burde kanskje hatt med noe snacks" og her ser vi formelen for grammatikk brukt i høflighet. Vi har preteritum av modalverb + perfektumform av neste verb. Vi burde hatt med noe snacks. Hun viser en høflighet, en forsiktighet, ved å bruke denne formelen her. I tillegg bruker Sarah kanskje og det er et ekstra ord som hun bruker for å moderere seg litt og vise forsiktighet. Vi burde kanskje hatt med noe snacks istedenfor å si vi må ha med noe snacks.

Vert: Den blir litt hard.

Ingrid: Den er hard. Så, vi har modalverb i preteritum og neste verb i perfektum. Det betyr at vi kan bruke burde, kunne, skulle, ville. For eksempel, vi burde kankje hatt noe snacks, vi skulle kanksje ringt sjefen før vi avtaler møte, vi kunne lest til eksamen sammen i morgen eller ville du hatt et glass vann? I alle disse setningene så bruker vi modalverb i preteritum pluss neste verb i perfektum. 

Vert: Kunne vi brukt måtte?

Ingrid: Måtte er et veldig kommanderende modalverb i seg selv, så vi bruker ikke det når vi skal vise forsiktighet. Det brukes aldri. Hvis jeg sier vi måtte kanskje møtes før eksamen så...

Vert: Det høres rart ut.

Ingrid: Det høres litt rart ut fordi betydningen av må allerede har et aspekt av kommando i seg. Og vi kombinerer ikke et modalverb som er kommanderende med høflig språk. 

Denne høflighetskontruksjonen kan vi også veldig gjerne bruke i spørsmålsform. For eksempel, burde vi kanskje hatt med noe snacks? Skulle vi tatt en kaffe en dag? Ville du hatt litt hjelp? Kunne du lånt meg boken din? Så kan vi plotte inn ekstra modererende ord der det passer. For eksempel kanskje eller muligens. 

Men, la oss snakke litt mer om litt, en del og liten.

Litt, en del og liten er ord som vi bruker for å tone ned språket. Dette gjør vi veldig ofte. For eksempel, jeg skal ta norskprøven på torsdag, så jeg har litt å gjøre. 

Vert: Ja, da har du kanskje ikke så mye å gjøre?

Ingrid: Jo, jeg har faktisk ganske mye å gjøre! Dette er bare en forsiktig måte å si det på. Jeg har litt å gjøre. Ikke la deg lure av litt for det betyr ganske mye. Det samme ser vi når vi bruker en del. Vi ser etter en ansatt med mye erfaring for jobben krever en delEn del betyr faktisk relativt mye. En betydelig del. Liten brukes også på samme måte. For eksempel, vi må ta en liten feiring når vi er ferdig med norskprøven. Dette betyr egentlig ikke at feiringen blir spesielt liten. Vi vil bare ikke skape en forventning om at vi skal ha en enorm fest. 

Så, neste gang du har lyst til å bruke språket på en ekstra forsiktig måte, som mange nordmenn gjerne gjør, så ta i bruk litt, en del, burde, kunne, skulle ville, kanskje.

Vert: Vil du kanskje si at ved å bruke disse formuleringene så vil du høres veldig norsk ut?

Ingrid: Du vil høres veldig norsk ut.

Vert: Vi er jo veldig forsiktige.

Ingrid: Veldig forsiktige. Spesielt når vi snakker norsk på jobb, eller på norskkurs, eller ute med folk vi ikke kjenner så veldig godt. For eksempel på butikken, kunne jeg fått kvittering, ville du hatt en pose, kunne jeg stilt deg et spørsmål? Vi stiller spørsmålene våre på en veldig forsiktig måte når vi skal være høflige. Og vi er jo gjerne ekstra høflig med folk som vi ikke kjenner veldig godt.

Vert: Men Ingrid, betyr dette at det som sies eller bes om, at det kanskje ikke er så viktig?

Ingrid: Nei, faktisk så betyr det at informasjonen er veldig viktig. Vi prøver bare å være høflig når vi ber om det eller når vi gir beskjeden. Så innholdet i kommunikasjonen absolutt like viktig. Så her må man se an hva som blir sagt istedenfor hvordan det sies. Så budskapet er akkurat det samme. Og det kan være litt vanskelig å finne ut hva som egentlig blir sagt i sånne situasjoner. For det kan høres veldig uviktig ut, men det er det egentlig ikke. Det er bare at den som sier ifra vil ta det på en nedtonet måte.

Vert: Så hvis min sjef hadde kommet til meg for eksempel og sagt vi burde kanskje tatt en prat om arbeidet ditt, da er det fortsatt viktig det da?

Ingrid: Det er absolutt viktig. For det sjefen egentlig ber om er en samtale. En prat betyr en samtale. Vi burde kanskje tatt en prat det betyr egentlig vi trenger å ha en samtale om noe, ikke sant?

Så, konteksten er forsiktighet på jobb, men budskapet i kommunikasjonen er akkurat det samme. Så du må finne ut hva som egentlig blir sagt. Ikke la deg lure av de forsiktige myke små ordene, fordi det som egentlig blir kommunisert kan være veldig viktig. Så dette er en treningssak.

Vert: Ja, og det finnes mange måter å bruke det på forstår jeg?

Ingrid: Absolutt. Så til deg som skal prøve å bruke forsiktighet i norsk, tenk på hva du vil si, hvordan du kan si det på en så fin og nedtonet måte som mulig og tren også på å lytte til hva som blir kommunisert til deg fra den andre som bruker forsiktig tone. Hva er det som egentlig blir sagt her? Det kan være vanskelig å finne ut men det er noe som man må trene på.

Overgang: Norskpodden

Underdrivelser og indirekte tone kan du lære mer om i læreverket Foretningsnorsk. Du vil nå få høre et lite utdrag fra Forretningsnorsk.

Konstruktiv kritikk.

En viktig del av arbeidshverdagen er å gi og få tilbakemeldinger. I denne her leksjonen får du noen tips til hvordan man kan gi og håndtere konstruktiv kritikk. I første del hører du fra en kollega, og i andre del hører du fra en leder.

- Det er de målene vi har satt oss for 2023. Da har jeg satt av litt tid til spørsmål og tilbakemeldinger, så det er bare å rekke opp hånden.
- Jeg savner et mer detaljert budsjett. Har vi tatt høyde for nok kostnader som vi før har sett kan oppstå?
- Det er et godt poeng, Connie. Budsjettet er ikke fastsatt, så det kan vi ha i bakhodet når vi skal sette opp det endelige budsjettet.
- Jeg lurer litt på hvorfor det satt av mer tid til sluttfasen av prosjektet og ikke startfasen. Erfaringsmessig vet vi at starten og alle undersøkelser er mest tidkrevende.
- Ja, jeg skjønner at du reagerer på det. I og med at dette prosjektet skiller seg fra hva vi har gjort tidligere, har vi tatt høyde for at sluttrapporten kan bli lang og kompleks. Jeg skjønner hva du mener, men på grunn av det, mener jeg at den beste måten å gjøre det på er nettopp dette.

Connie sier at hun savner et mer detaljert budsjett, og vil nevne at hun lurer litt på tidsberegninger.
- Disse formuleringene er en indirekte og forsiktig måte å gi kritikk på, og noe man gjerne bruker for å fremstå høflig. Vilde håndterer kritikken på en saklig måte. På hvilken måte uttrykker Vilde at hun er åpen for kritikken?

Legg merke til fraser og uttrykk hun bruker. I neste del hører du hvordan konstruktiv kritikk kan gis og håndteres mellom leder og ansatt.

Utdraget du nettopp hørte var hentet fra forretningsnorsk. Dersom du vil lære mer om dette og mange andre temaer som er nyttig i forretningslivet kan du lese mer om forretningsnorsk på lingu.no

Overgang: Norskpodden

 

Vert: Vi vil høre mer fra deg som lytter og dine spørsmål og ønsker for Norskpodden. Har du noe du lurer på om språk, vokabular, kultur eller andre ting, kan du sende spørsmålet ditt til norskpodden@lingu.no, så vil kanksje ditt spørsmål få svar fra oss i Norskpodden. Vi ser frem til å høre fra deg.

Outro: Norskpodden - En podcast fra Lingu

Har du lyst til å lære mer norsk?

Meld deg p√• i dag og l√¶r norsk p√• nettet med v√•rt spillbaserte spr√•kkurs ¬ęSamanehs reise¬Ľ, fra nybegynnerniv√• til flytende niv√•!

149 kr per måned

Se våre kurs

Single Player Norwegian course

Henning  Bergstad

Henning Bergstad
29. sep 2023

Kommentarer