🧑🏼‍🧑🏽‍👧🏽Barn i Norge

Hvordan er det å vokse opp i Norge? I denne episoden ser vi nærmere på norsk barneoppdragelse og hvordan hverdagen til barn i Norge ser ut. Vi snakker om frihet, selvstendighet, barnehage, skole, fritidsaktiviteter og hvorfor norske barn ofte går alene til skolen eller tar bussen selv.

---

Transkripsjon

Denne episoden passer for deg på nivå B1.

Intro: Norskpodden, en podkast fra Lingu.

Hallo, og hjertelig velkommen til en ny episode av Norskpodden! Mitt navn er Henning Bergstad. I dag skal vi snakke om hvordan det er å være barn i Norge, og hvordan det er vanlig å oppdra barna sine. Husk at du kan følge med i transkripsjonen til denne episoden ved å følge lenken i beskrivelsen.

Vi kan starte med å oppsummere barneoppdragelse i Norge med ett ord: frihet. Barn i Norge har sterk personlig frihet fra tidlig alder.

Det betyr for eksempel at barn får velge hva de skal ha på seg, hva de vil leke med, og de får være med å bestemme hva familien skal gjøre. Norske foreldre tenker at det er viktig at barna utvikler egne meninger og lærer å ta egne valg.

Dette betyr ikke at barna får gjøre akkurat som de vil. Det er også grenser. Bare på en litt annen måte enn i mange andre kulturer.

I Norge er det vanlig at barn lærer tidlig å være selvstendige. I barnehagen må de kle på seg selv og rydde etter seg. På skolen lærer barna å jobbe selvstendig, og foreldrene skal ikke gjøre leksene for dem, de skal bare støtte og hjelpe litt om det trengs.

De fleste barn i Norge begynner i barnehage allerede når de er rundt ett år gamle. Noen foreldre bruker barnehagen fullt ut fordi begge jobber, og andre foreldre velger å kombinere det å være hjemme med barna noen dager med å ha de i barnehagen. Barnehagen er ikke bare et sted barna er mens foreldrene er på jobb. Det er her barna lærer å være sammen med andre. De lærer å vente på tur, dele med andre og løse konflikter selv. Sosial trening er like viktig som bleieskift og måltider.

Barnehagen er også starten på den norske “friheten”. Barn får velge hva de vil leke med, og voksne følger barnas initiativ. Det er en slags balanse mellom frihet og rutiner. Og allerede her begynner mange norske barn å utvikle sin egen vilje.

Når barna begynner på skolen, er det vanlig at de går, eller tar bussen, til skolen helt selv. Allerede i første klasse drar barn ofte til skolen på egenhånd. Foreldrene følger gjerne barna, eller kjører dem, de første ukene, men så må de klare seg selv.

Noe som ofte overrasker folk fra andre kulturer, er hvordan voksne snakker til barn i Norge. Norske foreldre forklarer og forhandler, i stedet for å kommandere. I stedet for å si:

– Fordi jeg sier det!,

er det vanligere å høre:

– Nå skal vi gå, fordi vi må rekke bussen.

Det handler om respekt, ikke bare fra barn til voksne, men også motsatt vei. Mange norske foreldre sier at det viktigste de kan gi barna sine, er trygghet og tillit.

I barnehagen er det mest fokus på lek. Det er lite formell læring og mange utedager, selv om det snør eller regner. Et vanlig norsk uttrykk er:

“Det finnes ikke dårlig vær – bare dårlige klær.”

Skolen begynner når barna er seks år gamle, og de første årene handler mest om å utvikle sosiale ferdigheter og lære gjennom aktiviteter. Det er mindre konkurranse og karakterpress enn i mange andre land.

Mange barn i Norge deltar i organiserte fritidsaktiviteter etter skoletid. Det kan være fotball, håndball, turn, dans, speider, korps eller kulturskole. Foreldrene betaler en liten sum for å melde barna inn i en klubb, og mange kommuner tilbyr støtte hvis familien har dårlig råd. Det sosiale er ofte like viktig som selve aktiviteten, og det er vanlig at barna blir værende på fritidsarenaen i flere år, med samme trenere og samme venner.

Barn i Norge har også stor frihet etter skoletid. Det er vanlig at de avtaler selv hvem de skal være med, og drar hjem til hverandre uten at foreldrene har planlagt noe. Mange tar bussen eller går alene, så lenge foreldrene vet hvor de er. De fleste barn har en “innetid”, altså et klokkeslett de skal være hjemme til, og det forventes at de passer på dette selv. Denne friheten er en viktig del av barndommen i Norge, man skal få være barn, utforske og lære gjennom å prøve og feile.

Det å vokse opp i Norge handler mye om frihet, tillit og muligheten til å utvikle seg i sitt eget tempo. Hva tenker du? Hvordan var din egen barndom, og hva er likt eller ulikt der du kommer fra?

Dette er den siste episoden av Norskpodden med meg, på et år. Jeg skal nemlig i et års permisjon, og dermed blir det noen andre som tar over for meg. Derfor vil jeg benytte anledningen til å si tusen takk for at du har lyttet til Norskpodden med meg de siste to årene, og lykke til videre med norsken. Takk for meg!