Hopp til hovedinnholdet
Tilbake

📖 Leseglede (NivĂ„: B1)

Norskpodden

📖 Leseglede (NivĂ„: B1)

0:0027:58

I denne episoden forteller Helene Stenhaug om Ă„ bruke lesing for Ă„ bli bedre i et sprĂ„k. Du fĂ„r vite alt fra hvilke tekster du bĂžr velge til hvordan du bĂžr lese for Ă„ fĂ„ den beste opplevelsen. 

Helenes lesetips:

  • VĂŠr interessert i boka. Interesse gir glede og motivasjon! 
  • Sjekk at du forstĂ„r minst 86% av ordene per side. Les gjerne noen sider og skriv ned ord du ikke forstĂ„r. 
  • SpĂžr om hjelp! Bruk gjerne nettsiden: boksok.no og kategoriene «norsk som andresprĂ„k», «litt Ă„ lese» og «enkelt innhold»
  • Ikke gi opp! Du mĂ„ kanskje teste flere bĂžker fĂžr du finner ei som du liker.
  • Les ofte og nyt det. Leseglede hjelper deg med Ă„ at du lĂŠrer norsk raskere!
  • Praktiser aktiv lesing. Noen tips: Ta notater mens du leser, bruk tekstene til Ă„ studere grammatikk og lag ordlister.
  • Ha en ordbok i nĂŠrheten eller bruk kunstig intelligens som assistent til Ă„ forstĂ„ vokabular. 
  • Les gjerne en tekst flere ganger (minst 3)!
  • Finnes det en lydbok eller lydfil? Lytt gjerne i tillegg til Ă„ lese. 
  • Skriv sammendrag og snakk om det du har lest. Da fĂ„r lesingen ogsĂ„ en direkte effekt pĂ„ muntlige og skriftlige ferdigheter. 

Lytt til podcasten og les transkripsjonen for flere tips!

Helenes bokanbefalinger

SkjĂžnnlitteratur 

«Og – en Argentisk au-pairs ordbok». Denne er superfin. Lettlest og med relevante tema (ny i Norge og norskkurs). Passer ogsĂ„ for motiverte elever pĂ„ A2-nivĂ„. https://boksok.no/bok/og/. Denne er en favoritt blant mine elever.

Villrosen av HÄkan Nesser. Lettlest krimbok. Lite tekst per side og korte kapitler. https://boksok.no/bok/villrosen/. Denne er ogsÄ en favoritt blant mine elever. Passer fint for B1.

Fotografens dĂžd av Henning Mankell. Lettlest krimbok. Lite tekst per side og korte kapitler. https://boksok.no/bok/fotografens-doed/ 

Helt eventyrlig av AsbjĂžrnsen og Moe og gjenfortalt av Hilde Eskild og Benedicte Hambro. FĂžrste norske samling med eventyr fra AsbjĂžrnsen og Moe som er tilrettelagt med enkle tekster. https://boksok.no/bok/helt-eventyrlig/. B1/B2

Fire noveller av Alexander Kielland, bearbeidet av Elin HusebÞ. Klassisk norsk litteratur fra 1800-tallet bearbeidet til enklere tekst. Passer for motiverte lesere pÄ mellomnivÄ og hÞyere. https://boksok.no/bok/fire-noveller/

40 postkort av Ingeborg Arvola. En bok som gir sterke fĂžlelser. Lettlest roman for ungdom (som ogsĂ„ passer for voksne) hvor hvert kapittel er et postkort fra datter til mor. En del seksualisert innhold og mye om psykisk helse. Mye vokabular som du definitivt ikke lĂŠrer pĂ„ norskkurset. 
https://boksok.no/bok/40-postkort/

Poesi

Glad i deg av Oddveig Klyve (nynorsk). Utrolig vakker og lettlest poesi om kjÊrlighet. Boka er utviklet for Ä passe til mennesker med demens, men er ogsÄ fin for deg som lÊrer det norske sprÄket. '

TrĂ„der av tĂ„rer av Maud Angelica Behn. Sterke dikt om sorg, tap og hĂ„p.  https://deichman.no/utgivelse/55f3a11b-ec6c-40d7-9f59-0b3f237291a8?searchQuery=tittel%3A%22Tr%C3%A5der+av+t%C3%A5rer%22
Ren poesi, en poesisamling fra ulike norske og skandinaviske forfattere. https://boksok.no/bok/ren-poesi/ 

Tegneserie

Velg tegneserier med korte historier og lite tekst. 

Tegnehanne blir mamma er en lettlest og kort bok om Ă„ bli mamma. 
SÞk ogsÄ pÄ: Tegnehanne, Pondus, Nemi og Lunch hos boksok.no (Litt Ä lese)

Short stories in Norwegian er tilpasset CEFR-nivĂ„et A2/B1 og har ordlister for hvert kapittel. 

PS: Visste du at Lingu har ressurser med historier? Du kan altsĂ„ lese og gjĂžre grammatikkoppgaver!
BĂ„de Samanehs reise og Selenas anatomi har flere gode tekster med lydfiler og ordlister pĂ„ riktig lĂŠringsnivĂ„. Hvis du gĂ„r pĂ„ kurs hos Lingu, er bĂžkene inkludert! 

Instagram:
https://www.instagram.com/linguno/

A woman sitting on the floor of a library with some books in front of her.

Transkripsjon:

Denne episoden passer for deg pÄ nivÄ B1.

Intro: Norskpodden, en podcast fra Lingu

Henning: Hallo og hjertelig velkommen til en ny episode av Norskpodden! Mitt navn er Henning, og i dag har jeg med meg en gjest. Hun heter Helene og hun jobber med meg her i Lingu. Hun er lĂŠrer sĂ„ hun underviser, hun er innholdsprodusent, sĂ„ hun skriver til lĂŠrebĂžkene vĂ„re. Men Helene er ogsĂ„ veldig opptatt av lesing og hvordan lesing kan brukes nĂ„r man lĂŠrer et sprĂ„k. SĂ„ du kan jo fĂ„ introdusere deg selv og si hei.

Helene: Hei hei! Tusen takk for at jeg fĂ„r vĂŠre gjest her i dag. Det er veldig gĂžy! Jeg heter Helene, og som Henning sa er jeg veldig opptatt av at man kan bruke lesing for Ă„ lĂŠre norsk eller for Ă„ lĂŠre et nytt sprĂ„k. Jeg er veldig glad for Ă„ vĂŠre her i dag og snakke mer om leseglede som konsept, og gi noen tips og forklare hvorfor du bĂžr lese for Ă„ bli bedre i norsk.

Henning: Ja, hva mener du egentlig med leseglede?

Helene: Leseglede betyr at du har glede av Ă„ lese at det er noe du synes er kjekt Ă„ gjĂžre. SĂ„, hvorfor er dette viktig? Jo, fordi Ă„ lĂŠre et sprĂ„k er en stor jobb. Og som voksen, nĂ„r du lĂŠrer et andre eller tredje sprĂ„k, sĂ„ kan mange av dere oppleve at sprĂ„klĂŠring kan fĂžles som en plikt, altsĂ„ noe du mĂ„ gjĂžre. Du mĂ„ lĂŠre norsk og du mĂ„ jobbe. Eller du mĂ„ lĂŠre norsk, og du mĂ„ ta vare pĂ„ familien. Du mĂ„ lĂŠre norsk, og du mĂ„ gjĂžre alt det andre voksenlivet krever. SĂ„ jeg er opptatt av at sprĂ„klĂŠringen skal vĂŠre noe du fĂ„r glede av. SĂ„ leseglede betyr at hvis du fĂ„r glede av Ă„ lese norsk, sĂ„ gjĂžr du det mer. NĂ„r du har glede av Ă„ gjĂžre noe, sĂ„ blir det en vane og det blir en positiv vane og lesing, akkurat som snakking eller lytting, det er input. Og for Ă„ lĂŠre et sprĂ„k, sĂ„ mĂ„ du ha input.

Henning: Ja, sÄ tanken er at hvis man leser og har glede av Ä lese, sÄ er det en fin mÄte Ä ha glede av Ä lÊre norsk pÄ eller et annet andresprÄk. SÄ hvordan bidrar lesing til Ä lÊre et sprÄk?

Helene: Riktig. Lesing bidrar til Ă„ lĂŠre et sprĂ„k fordi det er input. NĂ„r du skal lĂŠre et sprĂ„k, sĂ„ trenger du bĂ„de input og output. Enkelt forklart er input alt du fĂ„r inn av sprĂ„ket. Det kan vĂŠre Ă„ lytte og lese. Ja, hovedsakelig Ă„ lytte og lese, enten det er til samtaler eller til TV podcast eller Ă„ faktisk lese. NĂ„r du tenker over hvor mye input fĂ„r du i lĂžpet av ei uke eller en mĂ„ned eller et halvt Ă„r? For veldig mange er det norskkurset som er den stĂžrste kilden til input. Å gjĂžre lekser kan fĂžles litt kjedelig eller som en plikt. SĂ„ hvis du da tar lesing, noe du har glede over og gjĂžr det ofte, sĂ„ Ăžker du input, og det betyr at du Ăžker dine muligheter for Ă„ lĂŠre sprĂ„ket, altsĂ„ lĂŠre mer vokabular og trene pĂ„ ferdigheten Ă„ lese.

Henning: Jeg forstÄr. La oss se litt pÄ hvilke fordeler lesing kan ha nÄr det kommer til Ä lÊre norsk.

Helene: Ja, sĂ„ som jeg sa, er lesing en god kilde til input. Men la oss se litt nĂŠrmere pĂ„ hva det betyr. For Ă„ lĂŠre ord. For Ă„ bygge ditt vokabular, sĂ„ trenger du Ă„ bli, ja, du trenger Ă„ fĂ„ ordene i input. Den beste mĂ„ten Ă„ lĂŠre ord er Ă„ lĂŠre dem i kontekst og gjerne en naturlig kontekst.

Henning: Og kontekst er da for eksempel setningen ordet stĂ„r i, og hvor ordet hvor ordet brukes da. 

Helene: Helt riktig! SĂ„ for eksempel hvis du har lĂŠrt deg at jeg vil spise, sĂ„ kan ordet, for eksempel fisk, jeg vil spise fisk, vĂŠre det nye ordet som du lĂŠrer, og du vil lĂŠre det bedre hvis du ser det i setningen med ord du kan fra fĂžr, enn Ă„ bare fĂ„ ordet fisk uten noe annen informasjon rundt det. SĂ„ det er kontekst. Lesing gir stĂžtte til ordlĂŠring, og nĂ„r du leser ofte sĂ„ betyr det ogsĂ„ at du mĂžter de samme ordene, de frekvente ordene igjen og igjen og igjen. NĂ„r vi lĂŠrer et sprĂ„k, akkurat som nĂ„r vi lĂŠrer Ă„ bli god pĂ„ hva som helst, sĂ„ trenger hjernen repetisjon. Trenger Ă„ Ăžke frekvensen til ordene som du Ăžnsker Ă„ lĂŠre. Det hjelper hjernen din. Det hjelper Ă„ lagre ordene. SĂ„ ja, bĂ„de kontekst og frekvens er en god stĂžtte til ordlĂŠring. Men ikke bare det, du lĂŠrer ogsĂ„ hvordan sprĂ„ket brukes i naturlige sammenhenger. Du kan lese om samtaler mellom kollegaer. Du kan lese om en diskusjon mellom mor og datter. Det gir verdifull innsikt i kulturen, vil jeg ogsĂ„ si som en naturlig innsikt i sprĂ„ket. Det kan vĂŠre vanskelig Ă„ komme i kontakt med mennesker utenfor norskkurset som kan bruke akkurat de samme ordene som man lĂŠrer pĂ„ norskkurset, og der vil litteratur vĂŠre en god dĂžrĂ„pner en god mulighet fordi du vil fĂ„ mange av de samme ordene gjentatt, altsĂ„ repetert. SĂ„ du vil fĂ„ en en hĂžyere frekvens av ordene som du allerede har lĂŠrt, og du vil stadig fĂ„ repetert ordene som du allerede lĂŠrte pĂ„ norskkurset. Vi kan si at litteraturen pĂ„ den mĂ„ten fungerer som en ekstra, forsterker for norskkurset. Men ikke bare det fordi et norskkurs vil gi et begrenset vokabular, og hvis du er interessert i Ă„ uttrykke deg mer som, som alle er, men, men, hvis du vil utvikle ordforrĂ„det ditt, utvikle vokabularet ditt allerede pĂ„ et tidlig tidspunkt, sĂ„ vil litteraturen ogsĂ„ kunne lĂŠre deg ord som du ikke mĂžter pĂ„ norskkurs. Det kan vĂŠre slang, det kan vĂŠre noe innenfor din interesse, eller det kan vĂŠre noe som bare ikke er passende pĂ„ norskkurs. Men uansett som du vil fĂ„ glede av. SĂ„ litteratur vil pĂ„ alle mĂ„ter bygge vokabularet, enten introdusere noe nytt eller bekrefte det du allerede har lĂŠrt.

Henning: Ja, sÄ man kan jo tenke pÄ det slik at jo flere situasjoner du er i, hvor du fÄr brukt norsk eller blir utsatt for norsk, jo mer input vil du fÄ av ord og grammatikk. Men disse situasjonene kan vÊre vanskelig eller umulig Ä havne i naturlig, og da vil litteratur vÊre en god mulighet for dette.

Helene: Ja, absolutt. Litteratur vil Ăžke inputen din, som er veldig viktig i sprĂ„klĂŠring og vil bidra til Ă„ lagre ordene som du allerede har lĂŠrt pĂ„ en bedre mĂ„te.

Henning: Det hÞres jo veldig bra ut. La oss se litt nÊrmere pÄ det. Hvordan kan lesing forbedre grammatikkforstÄelse?

Helene: Det er et godt spĂžrsmĂ„l, sĂ„ nĂ„r det gjelder grammatikk forstĂ„else, sĂ„ kan vi dele det inn i to omrĂ„der. Det fĂžrste er at lesing kan bidra til implisitt grammatikkforstĂ„else pĂ„ et norsk kurs eller i en lĂŠrebok. SĂ„ vil du fĂ„ det vi kaller en eksplisitt forklaring om grammatiske regler, noe du prĂžver eller hjernen din prĂžver Ă„ forstĂ„ rent logisk. Men nĂ„r du leser, og spesielt nĂ„r du leser for glede, sĂ„ vil fokuset ditt gjerne vĂŠre pĂ„ historien. Fokuset ditt vil vĂŠre pĂ„ noe annet enn grammatikk, men hjernen jobber fortsatt. SĂ„ vi kan si at det Ă„ lese for gledens skyld gjĂžr at hjernen jobber med implisitt lĂŠring av grammatikk. Kanskje du etterpĂ„ tenkte Ă„h, men der var det jo et verb, og det er sluttet med -et. Hmm, kanskje det er gruppe nummer Ă©n i svake verb i preteritum? Og den andre delen er litt likt som i norskkurs. NĂ„r du jobber med en tekst eller nĂ„r du har lest nĂ„r du har lest en tekst, sĂ„ kan du selvfĂžlgelig aktivt gĂ„ inn og legge merke til hvor er verbene? Hvilke form har verbene? Hvor er adjektivene? Hvordan er substantivene i forhold til adjektivene? Du kan jobbe i en evighet med den samme teksten. Fordi i en naturlig tekst vil du naturlig finne mange forskjellige grammatiske konsepter som bĂ„de implisitt og eksplisitt lĂŠring er mulig av grammatikk gjennom litteratur.

Henning: Ja, det ser jo ut som at det Ă„ lese bĂžker kan ha mange fordeler. NĂ„r man lĂŠrer et sprĂ„k. Men hvilke type bĂžker skal man velge? Har du Helene noen anbefalinger for noen som lĂŠrer norsk?

Helene: Ja. Henning. Dette er et spĂžrsmĂ„l som har et komplisert svar, dessverre. Men absolutt, jeg har absolutt mange tips. FĂžrst og fremst er det viktig Ă„ si at pĂ„ engelsk og spansk og italiensk flere av de store sprĂ„kene sĂ„ finnes det tilpasset litteratur pĂ„ nivĂ„. For eksempel A2, B1, B2 og sĂ„ videre. Akkurat nĂ„ er det ikke sĂ„ mye litteratur pĂ„ norsk som har den klassifiseringen. Mitt beste tips er Ă„, du mĂ„ bruke litt tid pĂ„ Ă„ finne ut hvilke bĂžker som kan passe for deg. I Norge sĂ„ har vi noen kategorier, og kategoriene er forskjellige fra bibliotek til bibliotek og kanskje ogsĂ„ forskjellige i ulike typer bokbutikker. En kategori kan vĂŠre litt Ă„ lese, ny i Norge, lett Ă„ lese og sĂ„ videre. Vi skal poste noen tips til transkripsjonen av denne podcasten sĂ„ dere kan kan lese. Men men, det er viktig Ă„ presisere. Det er viktig Ă„ si at dere mĂ„ finne, bruke god tid pĂ„ Ă„ finne bĂžker som er riktig for dere. Det viktigste er at du kan forstĂ„ omtrent 90 prosent av teksten. Jeg vil si lavest 86 prosent og det er forskningsbasert. SĂ„ du mĂ„ passe pĂ„ at det ikke er for mange vanskelige ord. Hvis det er for mange vanskelige ord, mĂ„ du stoppe opp ofte og du kommer til Ă„ miste gleden. SĂ„ finn, finn riktig nivĂ„ for deg. Og jeg vil si fĂžrst og fremst vĂŠr ĂŠrlig med deg selv. VĂŠr ĂŠrlig om hva du liker. Fordi det er ikke bare Ă„ finne en bok. Vi er forskjellige. Liker du Ă„ lese krim? Liker du tegneserier, altsĂ„ comics? Liker du drama, poesi? Finn din sjanger. Finn ditt tema. Start med det og sĂ„ finn riktig kategori. BesĂžk noen bibliotek og rett og slett bare starte Ă„ lese. Det mĂ„ du gjĂžre, for du kan lese en side og tenke "Nei, det var kjedelig". Og ja, det er helt okay. Hvis du tenker pĂ„ lesing, pĂ„ ditt morsmĂ„l eller pĂ„ engelsk. Det er veldig mange bĂžker vi tenker er kjedelige eller uinteressante, og du er ikke dĂ„rlig. Du er ikke en dĂ„rlig person, selv om du tenker "Åh, dette er kjedelig". Det er helt okay, men du mĂ„ finne en bok du synes er spennende og motiverende Ă„ lese. SĂ„ bruk god tid pĂ„ det.

Henning: SĂ„ vil du jo gjerne merke i lĂžpet av de fĂžrste sidene om boken er for vanskelig eller ikke. SprĂ„ket vil jo vĂŠre ganske likt gjennom hele boken.

Helene: Ja, sĂ„. SĂ„ nĂ„r du tester Ă„ lese en bok, skriv gjerne ned vokabularet du ikke forstĂ„r. Og se pĂ„ hvor mange prosent per side er det jeg ikke forstĂ„r, eller er det jeg forstĂ„r? Og tenk at du skal lande pĂ„ at du forstĂ„r omtrent 86 til 90 prosent, fordi da vil du fĂ„ glede av Ă„ lese, og da vil du ogsĂ„ kunne forstĂ„ flere av de nye ordene i kontekst.

Henning: SÄ det Ä finne en bok man interesserer seg for er noe av det viktigste her. Og da mÄ jeg spÞrre; er det noe forskjell pÄ det Ä lese skjÞnnlitteratur, altsÄ fiktive bÞker og historier og Ä lese faglitteratur?

Helene: Ja, det enkle svaret er ja. Det er en stor forskjell mellom faglitteratur og skjĂžnnlitteratur. Det kan vĂŠre lettere Ă„ finne lettlest skjĂžnnlitteratur, for eksempel med dagligdagse samtaler. Noen som snakker om hva de liker Ă„ spise til frokost for eksempel. Mens faglitteratur er kjent for Ă„ ha et vanskeligere vokabular. Selv for meg sĂ„ er det vanskelig Ă„ lese faglitteratur om et fag som jeg ikke kan, sĂ„ det er kanskje lettere pĂ„ et lavere nivĂ„ Ă„ starte med enkel skjĂžnnlitteratur. Og hvis du skal lese faglitteratur sĂ„ kan det vĂŠre fint Ă„ bruke det som finnes i lĂŠrebĂžkene for norsk, for de har ordlister og oppfĂžlgingsspĂžrsmĂ„l og sĂ„ videre. NĂ„r det er sagt, les det som gir deg glede. Hvis du er superinteressert i kunstig intelligens eller gitar eller biler, hva enn det skulle vĂŠre, sĂ„ les en fagartikkel om det. Kanskje dette gir deg den motivasjonen du trenger? Men men, vĂŠr klar over at sprĂ„ket er, kan vĂŠre ganske unaturlig. Det er ikke slik vi snakker. NĂ„r det er fagartikler sĂ„ er det jo en annen type sprĂ„k som det ogsĂ„ er pĂ„ engelsk, og vokabularet vil vĂŠre pĂ„ et ganske hĂžyt nivĂ„. Og du vil ogsĂ„ kanskje mĂžte en del passivt sprĂ„k som du ikke gjerne lĂŠrer fĂžr du er pĂ„ et ganske hĂžyt nivĂ„ i norsk. SĂ„. Men igjen, det som gir deg glede er absolutt det du skal skal lese, sĂ„ bare prĂžv Ă„ se hvordan det fĂžles for deg.

Henning: SÄ skjÞnnlitteratur vil altsÄ gi deg stÞrre innblikk i naturlig bruk av sprÄket.

Helene: Ja, det kan det. Det finnes selvfĂžlgelig skjĂžnnlitteratur som er viser gammel bruk av sprĂ„ket eller er mer poetisk, men det finnes mye moderne skjĂžnnlitteratur som speiler virkeligheten, som gir et realistisk bilde av samtaler vi har i hverdagen og ikke bare samtaler, men ogsĂ„ tanker, indre monolog, altsĂ„, hvordan tenker vi? Hvordan setter vi ord pĂ„ fĂžlelser? Dette her er jo en veldig viktig del av sprĂ„klĂŠringen, og ikke noe du nĂždvendigvis fĂ„r mye erfaring med pĂ„ norskkurset. SĂ„ litteratur er en veldig fin dĂžrĂ„pner til den den de autentiske samtalene. Absolutt.

Henning: Har du noen konkrete tips for Ă„ fortsette Ă„ ha motivasjonen til Ă„ lese? Gjerne mens man leser, men ogsĂ„ til Ă„ lese regelmessig Ă„ lese ofte?

Helene: Ja. SĂ„ det fĂžrste tipset er kanskje det jeg har sagt flere ganger allerede. Du mĂ„ finne en tekst som du er interessert i og som du fĂ„r glede av, og du mĂ„ finne en tekst som ikke er for vanskelig, som ikke har for vanskelig vokabular. SĂ„ er det flere andre tips du kan gjĂžre for Ă„ holde motivasjonen oppe. Det fĂžrste er kanskje aktiv lesing, det Ă„ ta notater samtidig som du leser, enten direkte i boken eller pĂ„ en notatblokk. Skriv ned ord, ikke bare alle ord du ikke forstĂ„r, men tenk sĂ„nn "hmm, ja, dette ordet tror jeg betyr det," skriv det ned. Skriv ned hva som helst av tanker som kommer opp fordi det skjerper konsentrasjonen. Du fĂ„r bedre konsentrasjon og du blir, du fĂ„r ogsĂ„ Ăžkt engasjement. SĂ„ du bruker pĂ„ en mĂ„te alt ditt fokus pĂ„ teksten og fĂ„r mer glede ut av lesingen. Et annet tips som jeg vil gi er det at det er lurt Ă„ lese uten Ă„ stoppe. SĂ„ ikke stopp med hvert ord som du ikke forstĂ„r. Hvis du tenker pĂ„ en tekst som du leser pĂ„ ditt morsmĂ„l, sĂ„ leser vi pĂ„ en mĂ„te hvor vi skanner teksten, og vi hopper gjerne over ord som vi ikke forstĂ„r fordi vi forstĂ„r helheten. Hva handler dette om? Still deg selv det spĂžrsmĂ„let. Hva handler denne teksten om? Hva er det viktigste? Les gjennom teksten, gjerne flere ganger uten Ă„ stoppe ved vanskelige ord, og ta det pĂ„ et senere tidspunkt. Ellers, gjĂžr det som motiverer deg. Hvis du er veldig interessert i verb, for eksempel noen er spesielt interessert i sprĂ„klĂŠring, altsĂ„ i selve sprĂ„klĂŠringen i grammatikk, okey, bruk litteratur til det. KjĂžp tusjer og penner av ulike farger og marker verbene, marker substantivene, marker, sett ring rundt adjektivene, legg merke til subjeksjonene og sĂ„ videre. Men en annen ting som kan vĂŠre veldig fint er det Ă„ bruke litteraturen som en Ă„pning for samtaler. Start gjerne en bokklubb, samle sammen noen pĂ„ norskkurset eller gĂ„ pĂ„ biblioteket og finn en gruppe og snakk om det du leser. Sett ord pĂ„ det du leser, for da kan lesingen ogsĂ„ fĂ„ en pĂ„virkning til det Ă„ faktisk prate, altsĂ„ output. SĂ„ det finnes veldig, veldig mange tips. Ikke stoppe opp, legg merke til illustrasjoner og ja, selvfĂžlgelig, bruk gjerne lydfiler. Finnes det lydfiler? Finnes det lydbĂžker til de bĂžkene du leser? Bruk dem! Les gjerne teksten en gang, sĂ„ lytt til lydfilen. GĂ„ tilbake igjen til teksten. Jeg tror kanskje mitt sĂ„nn samlet sett beste tips er: jobb lenge med teksten. Ikke les Ă©n gang, men les mange ganger, kanskje to, tre, fire ganger. Jeg vil anbefale minst tre.

Henning: Hvilke teknikker kan kan man bruke for Ă„ gjĂžre lesingen mer effektiv for sprĂ„klĂŠring?

Helene: Noen andre tips for Ă„ bruke skjĂžnnlitteratur eller litteratur for aktiv sprĂ„klĂŠring er Ă„ skrive sammendrag. SĂ„ etter du har lest et kapittel, enten en, to eller tre ganger. Ha som vane at du skriver et sammendrag. Det vil da styrke vokabularforstĂ„elsen og du vil Ăžve pĂ„ skriveferdigheter som en ekstra ferdighet. SĂ„ det er bare en bonus, Men det styrker ogsĂ„ minne fra det du har lest. Andre tips er Ă„ gjĂžre flere aktiviteter som bidrar til Ă„ repetere vokabularet du kan lage flashcards. Det finnes flere apper hvor du kan skrive inn de ordene du vil lĂŠre, eller du kan bruke lapper og henge opp. Men, nĂ„r du har lest en tekst, bruk de ordene du har lĂŠrt, enten ved Ă„ skrive setninger eller lage ordlister, eller Ă„ bruke de mens du prater. Og det Ă„ ta og bruke tekstene for grammatikkforstĂ„else Hvis du har vĂŠrt pĂ„ et norsk kurs, eller du har gjort en leksjon i en lĂŠrebok om et emne, for eksempel adjektiv, gĂ„ inn i den boken du leser. Se pĂ„ et kapittel. Legg merke til den spesifikke grammatiske, det spesifikke grammatiske emnet og se. Ja, okay, sĂ„nn bruker de adjektiv her. SĂ„ det. Det finnes utrolig mange mĂ„ter du kan jobbe med tekstene, og fordelen er. Ja, du kan gjĂžre dette med lĂŠrebĂžkene i fra norskkurset. Absolutt. Du kan gjĂžre alt det samme med dem, men hvis du jobber med en tekst som du elsker, som du fĂ„r stor glede av, sĂ„ er det bare sĂ„ utrolig mye mer gĂžy, ikke sant? Og det er hele poenget. Hvis du fĂ„r glede av det, sĂ„ vil du gjĂžre det oftere, og du vil gjĂžre det automatisk.

Henning: SÄ hvis du bare helt nÄ pÄ slutten vil fortelle, gi oss et kort sammendrag da. Hvorfor er leseglede viktig?

Helene: Leseglede er viktig fordi du trenger mer input for Ă„ lĂŠre norsk. De fleste fĂ„r alt for lite input i lĂžpet av ei uke. Norge er kjent for Ă„ ha engelsk som et lett tilgjengelig sprĂ„k, og de fleste snakker veldig mye engelsk. Det betyr at du fĂ„r for lite norsk inn og ut per uke eller per mĂ„ned, sĂ„ leseglede er en kjempefin metode for Ă„ fĂ„ mer inn av sprĂ„ket og dermed lĂŠre raskere og for Ă„ finne glede i sprĂ„klĂŠring som er helt essensielt for Ă„ ha en god opplevelse og til slutt endelig lĂŠre norsk!

Overgang: Norskpodden

Henning: Det var det vi hadde i Norskpodden for denne gang. I beskrivelsen til episoden finner du lenke til transkripsjon av denne episoden, og der vil du ogsĂ„ finne en liste med forslag til litteratur du kan lese. Vi anbefaler ogsĂ„ at du fĂžlger oss pĂ„ Instagram, slik at du kan fĂžlge med pĂ„ hva som skjer pĂ„ Norskpodden og nĂ„r det kommer nye episoder. Der finner du oss pĂ„ brukernavnet linguno, eller du kan trykke pĂ„ lenken i beskrivelsen til denne episoden. God lesing!

Helene: God lesing!

Outro: Norskpodden, en podkast fra Lingu

Har du lyst til Ă„ lĂŠre mer norsk?

Meld deg pÄ i dag og lÊr norsk pÄ nettet med vÄrt spillbaserte sprÄkkurs «Samanehs reise», fra nybegynnernivÄ til flytende nivÄ!

Fra 415 kr per mÄned

Utforsk kurset

Single Player Norwegian course

Pia Lorentzen Skjennum

Pia Lorentzen Skjennum
juni 2024