Fleksibel norskopplæring i Alta: Da deltakerne ble femdoblet

 

Ingeborg Opgård Hågensen startet som inspektør ved AIK for fem år siden. Opprinnelig er hun barnehagelærer, men nysgjerrigheten og lysten til å lære nytt har drevet henne videre. Etter mange år i skole, SFO og videreutdanning med PPU, fikk hun lederstillingen som viste seg å være midt i blinken.

- Jeg liker nye utfordringer, og jeg har alltid vært interessert i mennesker. Begynneropplæring er noe jeg synes er spennende. Å få lov til å bistå, hjelpe og få tilbakemelding på at de trengte den hjelpen de fikk, forteller hun.

Et voksende behov for norskopplæring

AIK er den største integreringsenheten i Finnmark. Avdeling for voksenopplæring og avdeling for bosetting og integrering er sammenslått og de samarbeider tett, spesielt om deltakernes introduksjonsprogram. De siste årene har de opplevd en kraftig økning i antall deltakere.

- Vi bosetter vanligvis rundt 45 deltakere, men etter Ukraina-krisen økte det til over 200. Det har vært store voksesmerter, sier Opgård Hågensen.

For å møte behovet ansatte de nye lærere og hentet inn pensjonister med tidligere erfaring. De har også støttet mindre kommuner som Kvænangen med både fysisk og digital undervisning.

- Det er mange endringer i integreringsloven, og vi må stadig tilpasse oss. Det synes jeg er både spennende og krevende, forteller hun.

Språk og praksis som nøkkel til integrering

For mange deltakere er språk og praksisnære erfaringer de viktigste nøklene til å lykkes i integreringsprosessen.

- Språk er den største utfordringen, sammen med tilgang til praksisplasser og jobb. Vi ser også at enkelte deltakere danner egne nettverk i stedet for å søke ut, og det kan gjøre integreringen vanskeligere, forklarer Opgård Hågensen.

Allerede før Ukraina-krisen begynte Alta å utforske digitale løsninger for å kunne gi norskopplæring til deltakere som bodde langt unna eller jobbet mye.

Etter å ha vurdert flere tilbydere, valgte de å samarbeide med Lingu.

Fra bok til nett

De startet med å tilby ren nettundervisning, der læreren rettet oppgaver og samlet deltakerne i digitale grupper for dialog og undervisning.

- Vi trengte et fleksibelt tilbud, og Lingu ble en god løsning. Har vi ikke nok ressurser, eller noen bor langt unna, får de Lingu-lisens, sier hun.

(Foto: Ingeborg Opgård Hågensen)

I fjor begynte en av lærerne å bruke Lingu som læreverk i norskgrupper som gikk på dagtid. Ved sykdom kunne deltakerne jobbe på egen hånd på nett, uten behov for vikar.

De testet også å gi deltakerne tilgang til Lingu i sommerferien for å tilfredsstille kravet om introduksjonsprogram på heltid. Dette fungerte greit, men best for de som var på et relativt høyt norsknivå og som evnet å jobbe selvstendig.

- Mange jobbet jevnt og fikk fremgang, og vi kunne gi oppfølging og se progresjon. For oss som skole var det også fint å vite at de kunne fortsette å lære selv om læreren var syk eller borte, forteller Opgård Hågensen.

Hun legger til at det fortsatt finnes utfordringer, særlig for deltakere med lav digital kompetanse eller behov for tettere oppfølging og muntlig trening.

Hun trekker likevel frem at kombinasjonen av klasseromsundervisning og digitale verktøy gir store muligheter.

Fire av seks grupper bruker Lingu

AIK har nå seks grupper, hvor fire bruker Lingu som læreverk.

- De siste gruppene består av deltakere med lav digital kompetanse. Der fungerer bøker bedre, sier Opgård Hågensen.

Hun forteller at overgangen fra bok til digitalt læreverk har vært ulik for lærere og deltakere.

– Noen lærere foretrekker fortsatt bøker, men deltakerne er ofte veldig positive til Lingu. De fleste synes det er lett å bruke og jobber godt. De får mye mengdetrening.

For lærerne har systemet også gitt bedre oversikt.

– Vi kan se mye tydeligere hvor deltakerne står, og hva de må jobbe med. Det får vi ikke på samme måte med bok.

Et verdifullt supplement

For AIK har samarbeidet med Lingu vært mer enn bare tilgang til et digitalt læreverk.

- Det betyr mye å ha en person vi kan ta kontakt med direkte. Det føles trygt og personlig, og vi får rask hjelp når vi trenger det. Det setter vi stor pris på, sier Opgård Hågensen.

Hun mener fleksibiliteten er det som gjør Lingu til et verdifullt supplement for norskopplæringen i kommunene.

- Hadde jeg måttet nedbemanne, ville jeg valgt å kjøpe kurs gjennom Lingu. Og hvis det kommer en ny flyktningkrise, vet jeg hva jeg skal gjøre, sier hun.

Et råd til andre kommuner

Når Ingeborg blir spurt om hva hun vil anbefale til andre som vurderer å ta i bruk digitale løsninger, er hun tydelig:

- Ta kontakt med kommuner som allerede bruker det. Spør hvordan de har gjort det og hva som fungerer for dem. Det er den beste måten å finne ut hvordan man selv kan tilpasse det til sine behov.

De har selv søkt samarbeid med andre kommuner for å utveksle erfaringer, særlig på ledernivå.

For Alta integrerings- og kompetansesenter handler ikke utviklingen om å erstatte lærere eller bøker, men om å utvide mulighetene ved å kombinere moderne og tradisjonelle metoder.