📖 Leseglede (Nivå: B1)

I denne episoden forteller Helene Stenhaug om å bruke lesing for å bli bedre i et språk. Du får vite alt fra hvilke tekster du bør velge til hvordan du bør lese for å få den beste opplevelsen. 

Helenes lesetips:

• Vær interessert i boka. Interesse gir glede og motivasjon! 
• Sjekk at du forstår minst 86% av ordene per side. Les gjerne noen sider og skriv ned ord du ikke forstår. 
• Spør om hjelp! Bruk gjerne nettsiden: boksok.no og kategoriene «norsk som andrespråk», «litt å lese» og «enkelt innhold»
• Ikke gi opp! Du må kanskje teste flere bøker før du finner ei som du liker.
• Les ofte og nyt det. Leseglede hjelper deg med å at du lærer norsk raskere!
• Praktiser aktiv lesing. Noen tips: Ta notater mens du leser, bruk tekstene til å studere grammatikk og lag ordlister.
• Ha en ordbok i nærheten eller bruk kunstig intelligens som assistent til å forstå vokabular. 
• Les gjerne en tekst flere ganger (minst 3)!
• Finnes det en lydbok eller lydfil? Lytt gjerne i tillegg til å lese. 
• Skriv sammendrag og snakk om det du har lest. Da får lesingen også en direkte effekt på muntlige og skriftlige ferdigheter. 

Lytt til podcasten og les transkripsjonen for flere tips!

Helenes bokanbefalinger

Skjønnlitteratur 

«Og – en Argentisk au-pairs ordbok». Denne er superfin. Lettlest og med relevante tema (ny i Norge og norskkurs). Passer også for motiverte elever på A2-nivå. https://boksok.no/bok/og/. Denne er en favoritt blant mine elever.

Villrosen av Håkan Nesser. Lettlest krimbok. Lite tekst per side og korte kapitler. https://boksok.no/bok/villrosen/. Denne er også en favoritt blant mine elever. Passer fint for B1.

Fotografens død av Henning Mankell. Lettlest krimbok. Lite tekst per side og korte kapitler. https://boksok.no/bok/fotografens-doed/ 

Helt eventyrlig av Asbjørnsen og Moe og gjenfortalt av Hilde Eskild og Benedicte Hambro. Første norske samling med eventyr fra Asbjørnsen og Moe som er tilrettelagt med enkle tekster. https://boksok.no/bok/helt-eventyrlig/. B1/B2

Fire noveller av Alexander Kielland, bearbeidet av Elin Husebø. Klassisk norsk litteratur fra 1800-tallet bearbeidet til enklere tekst. Passer for motiverte lesere på mellomnivå og høyere. https://boksok.no/bok/fire-noveller/

40 postkort av Ingeborg Arvola. En bok som gir sterke følelser. Lettlest roman for ungdom (som også passer for voksne) hvor hvert kapittel er et postkort fra datter til mor. En del seksualisert innhold og mye om psykisk helse. Mye vokabular som du definitivt ikke lærer på norskkurset. 
https://boksok.no/bok/40-postkort/

Poesi

Glad i deg av Oddveig Klyve (nynorsk). Utrolig vakker og lettlest poesi om kjærlighet. Boka er utviklet for å passe til mennesker med demens, men er også fin for deg som lærer det norske språket. '

Tråder av tårer av Maud Angelica Behn. Sterke dikt om sorg, tap og håp.  https://deichman.no/utgivelse/55f3a11b-ec6c-40d7-9f59-0b3f237291a8?searchQuery=tittel%3A%22Tr%C3%A5der+av+t%C3%A5rer%22
Ren poesi, en poesisamling fra ulike norske og skandinaviske forfattere. https://boksok.no/bok/ren-poesi/ 

Tegneserie

Velg tegneserier med korte historier og lite tekst. 

Tegnehanne blir mamma er en lettlest og kort bok om å bli mamma. 
Søk også på: Tegnehanne, Pondus, Nemi og Lunch hos boksok.no (Litt å lese)

Short stories in Norwegian er tilpasset CEFR-nivået A2/B1 og har ordlister for hvert kapittel. 

PS: Visste du at Lingu har ressurser med historier? Du kan altså lese og gjøre grammatikkoppgaver!
Både Samanehs reise og Selenas anatomi har flere gode tekster med lydfiler og ordlister på riktig læringsnivå. Hvis du går på kurs hos Lingu, er bøkene inkludert! 

Instagram:
https://www.instagram.com/linguno/

---

Transkripsjon:

Denne episoden passer for deg på nivå B1.

Intro: Norskpodden, en podcast fra Lingu

Henning: Hallo og hjertelig velkommen til en ny episode av Norskpodden! Mitt navn er Henning, og i dag har jeg med meg en gjest. Hun heter Helene og hun jobber med meg her i Lingu. Hun er lærer så hun underviser, hun er innholdsprodusent, så hun skriver til lærebøkene våre. Men Helene er også veldig opptatt av lesing og hvordan lesing kan brukes når man lærer et språk. Så du kan jo få introdusere deg selv og si hei.

Helene: Hei hei! Tusen takk for at jeg får være gjest her i dag. Det er veldig gøy! Jeg heter Helene, og som Henning sa er jeg veldig opptatt av at man kan bruke lesing for å lære norsk eller for å lære et nytt språk. Jeg er veldig glad for å være her i dag og snakke mer om leseglede som konsept, og gi noen tips og forklare hvorfor du bør lese for å bli bedre i norsk.

Henning: Ja, hva mener du egentlig med leseglede?

Helene: Leseglede betyr at du har glede av å lese at det er noe du synes er kjekt å gjøre. Så, hvorfor er dette viktig? Jo, fordi å lære et språk er en stor jobb. Og som voksen, når du lærer et andre eller tredje språk, så kan mange av dere oppleve at språklæring kan føles som en plikt, altså noe du må gjøre. Du må lære norsk og du må jobbe. Eller du må lære norsk, og du må ta vare på familien. Du må lære norsk, og du må gjøre alt det andre voksenlivet krever. Så jeg er opptatt av at språklæringen skal være noe du får glede av. Så leseglede betyr at hvis du får glede av å lese norsk, så gjør du det mer. Når du har glede av å gjøre noe, så blir det en vane og det blir en positiv vane og lesing, akkurat som snakking eller lytting, det er input. Og for å lære et språk, så må du ha input.

Henning: Ja, så tanken er at hvis man leser og har glede av å lese, så er det en fin måte å ha glede av å lære norsk på eller et annet andrespråk. Så hvordan bidrar lesing til å lære et språk?

Helene: Riktig. Lesing bidrar til å lære et språk fordi det er input. Når du skal lære et språk, så trenger du både input og output. Enkelt forklart er input alt du får inn av språket. Det kan være å lytte og lese. Ja, hovedsakelig å lytte og lese, enten det er til samtaler eller til TV podcast eller å faktisk lese. Når du tenker over hvor mye input får du i løpet av ei uke eller en måned eller et halvt år? For veldig mange er det norskkurset som er den største kilden til input. Å gjøre lekser kan føles litt kjedelig eller som en plikt. Så hvis du da tar lesing, noe du har glede over og gjør det ofte, så øker du input, og det betyr at du øker dine muligheter for å lære språket, altså lære mer vokabular og trene på ferdigheten å lese.

Henning: Jeg forstår. La oss se litt på hvilke fordeler lesing kan ha når det kommer til å lære norsk.

Helene: Ja, så som jeg sa, er lesing en god kilde til input. Men la oss se litt nærmere på hva det betyr. For å lære ord. For å bygge ditt vokabular, så trenger du å bli, ja, du trenger å få ordene i input. Den beste måten å lære ord er å lære dem i kontekst og gjerne en naturlig kontekst.

Henning: Og kontekst er da for eksempel setningen ordet står i, og hvor ordet hvor ordet brukes da. 

Helene: Helt riktig! Så for eksempel hvis du har lært deg at jeg vil spise, så kan ordet, for eksempel fisk, jeg vil spise fisk, være det nye ordet som du lærer, og du vil lære det bedre hvis du ser det i setningen med ord du kan fra før, enn å bare få ordet fisk uten noe annen informasjon rundt det. Så det er kontekst. Lesing gir støtte til ordlæring, og når du leser ofte så betyr det også at du møter de samme ordene, de frekvente ordene igjen og igjen og igjen. Når vi lærer et språk, akkurat som når vi lærer å bli god på hva som helst, så trenger hjernen repetisjon. Trenger å øke frekvensen til ordene som du ønsker å lære. Det hjelper hjernen din. Det hjelper å lagre ordene. Så ja, både kontekst og frekvens er en god støtte til ordlæring. Men ikke bare det, du lærer også hvordan språket brukes i naturlige sammenhenger. Du kan lese om samtaler mellom kollegaer. Du kan lese om en diskusjon mellom mor og datter. Det gir verdifull innsikt i kulturen, vil jeg også si som en naturlig innsikt i språket. Det kan være vanskelig å komme i kontakt med mennesker utenfor norskkurset som kan bruke akkurat de samme ordene som man lærer på norskkurset, og der vil litteratur være en god døråpner en god mulighet fordi du vil få mange av de samme ordene gjentatt, altså repetert. Så du vil få en en høyere frekvens av ordene som du allerede har lært, og du vil stadig få repetert ordene som du allerede lærte på norskkurset. Vi kan si at litteraturen på den måten fungerer som en ekstra, forsterker for norskkurset. Men ikke bare det fordi et norskkurs vil gi et begrenset vokabular, og hvis du er interessert i å uttrykke deg mer som, som alle er, men, men, hvis du vil utvikle ordforrådet ditt, utvikle vokabularet ditt allerede på et tidlig tidspunkt, så vil litteraturen også kunne lære deg ord som du ikke møter på norskkurs. Det kan være slang, det kan være noe innenfor din interesse, eller det kan være noe som bare ikke er passende på norskkurs. Men uansett som du vil få glede av. Så litteratur vil på alle måter bygge vokabularet, enten introdusere noe nytt eller bekrefte det du allerede har lært.

Henning: Ja, så man kan jo tenke på det slik at jo flere situasjoner du er i, hvor du får brukt norsk eller blir utsatt for norsk, jo mer input vil du få av ord og grammatikk. Men disse situasjonene kan være vanskelig eller umulig å havne i naturlig, og da vil litteratur være en god mulighet for dette.

Helene: Ja, absolutt. Litteratur vil øke inputen din, som er veldig viktig i språklæring og vil bidra til å lagre ordene som du allerede har lært på en bedre måte.

Henning: Det høres jo veldig bra ut. La oss se litt nærmere på det. Hvordan kan lesing forbedre grammatikkforståelse?

Helene: Det er et godt spørsmål, så når det gjelder grammatikk forståelse, så kan vi dele det inn i to områder. Det første er at lesing kan bidra til implisitt grammatikkforståelse på et norsk kurs eller i en lærebok. Så vil du få det vi kaller en eksplisitt forklaring om grammatiske regler, noe du prøver eller hjernen din prøver å forstå rent logisk. Men når du leser, og spesielt når du leser for glede, så vil fokuset ditt gjerne være på historien. Fokuset ditt vil være på noe annet enn grammatikk, men hjernen jobber fortsatt. Så vi kan si at det å lese for gledens skyld gjør at hjernen jobber med implisitt læring av grammatikk. Kanskje du etterpå tenkte åh, men der var det jo et verb, og det er sluttet med -et. Hmm, kanskje det er gruppe nummer én i svake verb i preteritum? Og den andre delen er litt likt som i norskkurs. Når du jobber med en tekst eller når du har lest når du har lest en tekst, så kan du selvfølgelig aktivt gå inn og legge merke til hvor er verbene? Hvilke form har verbene? Hvor er adjektivene? Hvordan er substantivene i forhold til adjektivene? Du kan jobbe i en evighet med den samme teksten. Fordi i en naturlig tekst vil du naturlig finne mange forskjellige grammatiske konsepter som både implisitt og eksplisitt læring er mulig av grammatikk gjennom litteratur.

Henning: Ja, det ser jo ut som at det å lese bøker kan ha mange fordeler. Når man lærer et språk. Men hvilke type bøker skal man velge? Har du Helene noen anbefalinger for noen som lærer norsk?

Helene: Ja. Henning. Dette er et spørsmål som har et komplisert svar, dessverre. Men absolutt, jeg har absolutt mange tips. Først og fremst er det viktig å si at på engelsk og spansk og italiensk flere av de store språkene så finnes det tilpasset litteratur på nivå. For eksempel A2, B1, B2 og så videre. Akkurat nå er det ikke så mye litteratur på norsk som har den klassifiseringen. Mitt beste tips er å, du må bruke litt tid på å finne ut hvilke bøker som kan passe for deg. I Norge så har vi noen kategorier, og kategoriene er forskjellige fra bibliotek til bibliotek og kanskje også forskjellige i ulike typer bokbutikker. En kategori kan være litt å lese, ny i Norge, lett å lese og så videre. Vi skal poste noen tips til transkripsjonen av denne podcasten så dere kan kan lese. Men men, det er viktig å presisere. Det er viktig å si at dere må finne, bruke god tid på å finne bøker som er riktig for dere. Det viktigste er at du kan forstå omtrent 90 prosent av teksten. Jeg vil si lavest 86 prosent og det er forskningsbasert. Så du må passe på at det ikke er for mange vanskelige ord. Hvis det er for mange vanskelige ord, må du stoppe opp ofte og du kommer til å miste gleden. Så finn, finn riktig nivå for deg. Og jeg vil si først og fremst vær ærlig med deg selv. Vær ærlig om hva du liker. Fordi det er ikke bare å finne en bok. Vi er forskjellige. Liker du å lese krim? Liker du tegneserier, altså comics? Liker du drama, poesi? Finn din sjanger. Finn ditt tema. Start med det og så finn riktig kategori. Besøk noen bibliotek og rett og slett bare starte å lese. Det må du gjøre, for du kan lese en side og tenke "Nei, det var kjedelig". Og ja, det er helt okay. Hvis du tenker på lesing, på ditt morsmål eller på engelsk. Det er veldig mange bøker vi tenker er kjedelige eller uinteressante, og du er ikke dårlig. Du er ikke en dårlig person, selv om du tenker "Åh, dette er kjedelig". Det er helt okay, men du må finne en bok du synes er spennende og motiverende å lese. Så bruk god tid på det.

Henning: Så vil du jo gjerne merke i løpet av de første sidene om boken er for vanskelig eller ikke. Språket vil jo være ganske likt gjennom hele boken.

Helene: Ja, så. Så når du tester å lese en bok, skriv gjerne ned vokabularet du ikke forstår. Og se på hvor mange prosent per side er det jeg ikke forstår, eller er det jeg forstår? Og tenk at du skal lande på at du forstår omtrent 86 til 90 prosent, fordi da vil du få glede av å lese, og da vil du også kunne forstå flere av de nye ordene i kontekst.

Henning: Så det å finne en bok man interesserer seg for er noe av det viktigste her. Og da må jeg spørre; er det noe forskjell på det å lese skjønnlitteratur, altså fiktive bøker og historier og å lese faglitteratur?

Helene: Ja, det enkle svaret er ja. Det er en stor forskjell mellom faglitteratur og skjønnlitteratur. Det kan være lettere å finne lettlest skjønnlitteratur, for eksempel med dagligdagse samtaler. Noen som snakker om hva de liker å spise til frokost for eksempel. Mens faglitteratur er kjent for å ha et vanskeligere vokabular. Selv for meg så er det vanskelig å lese faglitteratur om et fag som jeg ikke kan, så det er kanskje lettere på et lavere nivå å starte med enkel skjønnlitteratur. Og hvis du skal lese faglitteratur så kan det være fint å bruke det som finnes i lærebøkene for norsk, for de har ordlister og oppfølgingsspørsmål og så videre. Når det er sagt, les det som gir deg glede. Hvis du er superinteressert i kunstig intelligens eller gitar eller biler, hva enn det skulle være, så les en fagartikkel om det. Kanskje dette gir deg den motivasjonen du trenger? Men men, vær klar over at språket er, kan være ganske unaturlig. Det er ikke slik vi snakker. Når det er fagartikler så er det jo en annen type språk som det også er på engelsk, og vokabularet vil være på et ganske høyt nivå. Og du vil også kanskje møte en del passivt språk som du ikke gjerne lærer før du er på et ganske høyt nivå i norsk. Så. Men igjen, det som gir deg glede er absolutt det du skal skal lese, så bare prøv å se hvordan det føles for deg.

Henning: Så skjønnlitteratur vil altså gi deg større innblikk i naturlig bruk av språket.

Helene: Ja, det kan det. Det finnes selvfølgelig skjønnlitteratur som er viser gammel bruk av språket eller er mer poetisk, men det finnes mye moderne skjønnlitteratur som speiler virkeligheten, som gir et realistisk bilde av samtaler vi har i hverdagen og ikke bare samtaler, men også tanker, indre monolog, altså, hvordan tenker vi? Hvordan setter vi ord på følelser? Dette her er jo en veldig viktig del av språklæringen, og ikke noe du nødvendigvis får mye erfaring med på norskkurset. Så litteratur er en veldig fin døråpner til den den de autentiske samtalene. Absolutt.

Henning: Har du noen konkrete tips for å fortsette å ha motivasjonen til å lese? Gjerne mens man leser, men også til å lese regelmessig å lese ofte?

Helene: Ja. Så det første tipset er kanskje det jeg har sagt flere ganger allerede. Du må finne en tekst som du er interessert i og som du får glede av, og du må finne en tekst som ikke er for vanskelig, som ikke har for vanskelig vokabular. Så er det flere andre tips du kan gjøre for å holde motivasjonen oppe. Det første er kanskje aktiv lesing, det å ta notater samtidig som du leser, enten direkte i boken eller på en notatblokk. Skriv ned ord, ikke bare alle ord du ikke forstår, men tenk sånn "hmm, ja, dette ordet tror jeg betyr det," skriv det ned. Skriv ned hva som helst av tanker som kommer opp fordi det skjerper konsentrasjonen. Du får bedre konsentrasjon og du blir, du får også økt engasjement. Så du bruker på en måte alt ditt fokus på teksten og får mer glede ut av lesingen. Et annet tips som jeg vil gi er det at det er lurt å lese uten å stoppe. Så ikke stopp med hvert ord som du ikke forstår. Hvis du tenker på en tekst som du leser på ditt morsmål, så leser vi på en måte hvor vi skanner teksten, og vi hopper gjerne over ord som vi ikke forstår fordi vi forstår helheten. Hva handler dette om? Still deg selv det spørsmålet. Hva handler denne teksten om? Hva er det viktigste? Les gjennom teksten, gjerne flere ganger uten å stoppe ved vanskelige ord, og ta det på et senere tidspunkt. Ellers, gjør det som motiverer deg. Hvis du er veldig interessert i verb, for eksempel noen er spesielt interessert i språklæring, altså i selve språklæringen i grammatikk, okey, bruk litteratur til det. Kjøp tusjer og penner av ulike farger og marker verbene, marker substantivene, marker, sett ring rundt adjektivene, legg merke til subjeksjonene og så videre. Men en annen ting som kan være veldig fint er det å bruke litteraturen som en åpning for samtaler. Start gjerne en bokklubb, samle sammen noen på norskkurset eller gå på biblioteket og finn en gruppe og snakk om det du leser. Sett ord på det du leser, for da kan lesingen også få en påvirkning til det å faktisk prate, altså output. Så det finnes veldig, veldig mange tips. Ikke stoppe opp, legg merke til illustrasjoner og ja, selvfølgelig, bruk gjerne lydfiler. Finnes det lydfiler? Finnes det lydbøker til de bøkene du leser? Bruk dem! Les gjerne teksten en gang, så lytt til lydfilen. Gå tilbake igjen til teksten. Jeg tror kanskje mitt sånn samlet sett beste tips er: jobb lenge med teksten. Ikke les én gang, men les mange ganger, kanskje to, tre, fire ganger. Jeg vil anbefale minst tre.

Henning: Hvilke teknikker kan kan man bruke for å gjøre lesingen mer effektiv for språklæring?

Helene: Noen andre tips for å bruke skjønnlitteratur eller litteratur for aktiv språklæring er å skrive sammendrag. Så etter du har lest et kapittel, enten en, to eller tre ganger. Ha som vane at du skriver et sammendrag. Det vil da styrke vokabularforståelsen og du vil øve på skriveferdigheter som en ekstra ferdighet. Så det er bare en bonus, Men det styrker også minne fra det du har lest. Andre tips er å gjøre flere aktiviteter som bidrar til å repetere vokabularet du kan lage flashcards. Det finnes flere apper hvor du kan skrive inn de ordene du vil lære, eller du kan bruke lapper og henge opp. Men, når du har lest en tekst, bruk de ordene du har lært, enten ved å skrive setninger eller lage ordlister, eller å bruke de mens du prater. Og det å ta og bruke tekstene for grammatikkforståelse Hvis du har vært på et norsk kurs, eller du har gjort en leksjon i en lærebok om et emne, for eksempel adjektiv, gå inn i den boken du leser. Se på et kapittel. Legg merke til den spesifikke grammatiske, det spesifikke grammatiske emnet og se. Ja, okay, sånn bruker de adjektiv her. Så det. Det finnes utrolig mange måter du kan jobbe med tekstene, og fordelen er. Ja, du kan gjøre dette med lærebøkene i fra norskkurset. Absolutt. Du kan gjøre alt det samme med dem, men hvis du jobber med en tekst som du elsker, som du får stor glede av, så er det bare så utrolig mye mer gøy, ikke sant? Og det er hele poenget. Hvis du får glede av det, så vil du gjøre det oftere, og du vil gjøre det automatisk.

Henning: Så hvis du bare helt nå på slutten vil fortelle, gi oss et kort sammendrag da. Hvorfor er leseglede viktig?

Helene: Leseglede er viktig fordi du trenger mer input for å lære norsk. De fleste får alt for lite input i løpet av ei uke. Norge er kjent for å ha engelsk som et lett tilgjengelig språk, og de fleste snakker veldig mye engelsk. Det betyr at du får for lite norsk inn og ut per uke eller per måned, så leseglede er en kjempefin metode for å få mer inn av språket og dermed lære raskere og for å finne glede i språklæring som er helt essensielt for å ha en god opplevelse og til slutt endelig lære norsk!

Overgang: Norskpodden

Henning: Det var det vi hadde i Norskpodden for denne gang. I beskrivelsen til episoden finner du lenke til transkripsjon av denne episoden, og der vil du også finne en liste med forslag til litteratur du kan lese. Vi anbefaler også at du følger oss på Instagram, slik at du kan følge med på hva som skjer på Norskpodden og når det kommer nye episoder. Der finner du oss på brukernavnet linguno, eller du kan trykke på lenken i beskrivelsen til denne episoden. God lesing!

Helene: God lesing!

Outro: Norskpodden, en podkast fra Lingu