Julebord

 

Kan du finne de sammensatte ordene med "FYLLE-" ?

Sissel fra Oslo forteller:

Når jeg hører ordet julebord, tenker jeg først og fremst på stress fordi jeg jobbet som servitør (kelner) i mange år.  Julebordsesongen startet veldig tidlig. Den startet kanskje allerede i slutten av oktober, og da visste vi at det var veldig mye å gjøre. Det var fulle bord hver eneste kveld med mange gjester, mange forventningsfulle gjester, og mange gjester som bare er ute en gang i året. Og i tillegg til det så er de ekstra glade fordi sjefen betaler. Her tenker mange at, «nå skal jeg få full valuta for det jeg får gratis», så de har ingen hemninger når de bestiller i baren. Veldig mange får to drikkebonger, men mange prøver da å stjele til seg ekstra alkohol Det er ganske typisk norsk på julebord.

Marit fra Oslo forteller:

Jeg har vært så heldig å være med på julebord både i Norge, Sverige, Tyskland, New York og London. Noe som er felles med disse julebordene er jo det at, til tider, så kan folk kanskje drikke litt for mye. Det blir litt utagerende, for noen, og det er jo noe som også har medført at det har vært fokusert på dette her i de siste ti årene. For det er ikke alle som er like flinke til å håndtere alkohol. I de siste årene så har det også vært litt sånn at når man går på julebord så er alt litt lov. Det er også derfor det har vært litt kritikk om væremåten til de ansatte.  Det (er forskjell) på å jobbe på jobben så møter du dem i mellom ni og fire, og så har du (plutselig) da en hel kveld sammen på byen, eller i festlokaler ,og da forandrer av og til folk litt personlighet når de drikker, og da er det vel kanskje noen som kommer på jobben på mandag og tenker; «uff da».

 

HVA BETYR ORDENE?

Kåre fra Oslo forteller:

Camilla: 

– Jeg hører rykter om at du har en morsom historie fra et julebord som jeg lurte på om du kunne tenke deg å fortelle nå på telefonen.  

Kåre: 

– Ja det kan jeg gjøre. Utgangspunktet er da et julebord på et sted jeg har jobbet. Det her er lenge siden og da var vi et ganske kult sammensatt personale med en spesiell kollega som blir hovedpersonen her. Det var en fyr jeg hadde sans for. Han var veldig verbal og utrolig provokativ. Han elsket å provosere, sånn til vanlig. Man måtte alltid holde «guard’en» oppe når man møtte han. Jeg fikk høre for eksempel at jeg ikke var mann, eller at jeg ikke var mannfolk. Neida, så det var litt sånn duell-aktig å føre samtale med han. Så han slo fra seg i mange retninger. Hvis vi dro på seminar så fikk han ørefiker av kvinnene. Så dette ene året var det et storslagent julebord og han kom ganske seint. Han kom vel egentlig ikke for å spise. Han begynte vel egentlig med å gå rundt til hvert bord og dele ut litt konfekt, sånn eder og galle. Jeg fikk også høre noe, et eller annet, nedsettende. Han var veldig gira og i storslagen form for et eller annet som jeg ikke helt riktig vet hva var. Jeg tror han hadde en viss glede av å være en profilert bråkmaker, på et vis. Dette var etter maten for så vidt, så klarte han å krangle både med noen menn og kvinner, men han ble sittende og fornærme noen spesielle i et hjørne for seg. Etterhvert så tok vaktmester på seg rollen å  skulle forsvare disse kvinnene da.  Det var rett og slett ved å gå ut og ta et oppgjør på tørre never.  Det var vel etter midnatt dette her så da var det ikke så mange som fulgte med på det, men det var i hvert fall noen som så det. Da hadde de slåsskamp ute, rett og slett. Vaktmester gikk jo ned for telling, og kollegaen min, han gjorde en triumferende gest, og det var å røyke en sigarett og så stumpe sigaretten i øret på vaktmesteren. 

Nå skal det sies at han kom på mandagen etterpå med en diger bukett med blomster til hele personalet. Han tok faktisk også ordet i fellestiden og sa at han var klar over at han hadde oppført seg som en idiot, til hans forsvar da. Men det jeg hørte siden var at han hadde jo egentlig brukte masse tid på å «vorse» seg sterk han, den kvelden. Det var jo egentlig en hårreisende tanke, ja, å varme seg opp til det. Som sagt historien var jo ikke forferdelig morsom, men den er nå en virkelighetsbeskrivelse og et minnerikt bilde.