Vi forklarer: Partikkelverb 📕

Partikkelverb er verb sammensatt med en preposisjon, et adverb eller andre ord. Sammen med partikkelen har uttrykket en helt egen betydning: Å tilhøre, å stå over, å være god i.

Partikkelverb deles i to grupper:

👉 Fast sammensatt, der partikkelen er forledd: å omfatte, å godta, å påvirke.

👉 Løst sammensatt, der partikkelen er separat og kommer etter verbet: å kaste bort, å strekke til, å komme an på.

Noen ganger finnes et verb både som løst og fast sammensatt. Noen ganger er betydningen den samme, men vanligvis ikke:

1. Samme betydning.
For eksempel: å gi ut - å utgi

Hun skal gi ut boka snart.
Hun skal utgi boka snart. (mer formelt)

2. Kan bety det samme.
For eksempel: å tale til - å tiltale

De talte til forsamlingen.
De tiltalte forsamlingen. (mer formelt).

De tiltalte ham for korrupsjon.
FEIL: De taler til ham for korrupsjon.

3. Betyr ikke det samme. For eksempel: å sette ut - å utsette

Kan du sette ut terrassemøblene?
FEIL: Kan du utsette terrassemøblene?

Vi må utsette reisen.
FEIL: Vi må sette ut reisen.

Vanligvis betyr det løst- og fast sammensatte verbet ikke det samme.
Fast sammensatt er ofte mer abstrakt: Man oppdrar et barn.
Løst sammensatt er ofte mer konkret: Man drar opp en fisk fra vannet.

Merk: Løst sammensatte ord kan være fast sammensatt i andre tilfeller:

tilstrekkelig (å strekke til), et påfunn (å finne på), en oppvekst (å vokse opp), et utslipp (å slippe ut)

Fast sammensetning er vanligere i passiv med perfektum partisipp:
Traktaten ble underskrevet.
To syklister ble påkjørt.