Hopp til hovedinnholdet
Lingupedia
Norsk grammatikk

Bøyning av regelrette substantiv 📕

Oppsummering: Bøyning av regelrette substantiv

Vi deler substantiv i disse gruppene:

👉 Fellesnavn: Disse bøyes i tall og bestemthet, og har et grammatisk kjønn:

Konkret: stol (en), vindu (et), veske (ei)

Abstrakt: kjærlighet (en), glede (en), liv (et)

👉 Egennavn: Skrives med stor forbokstav

Eksempler: Pia, Snøhetta, Bergen

Du må lære det grammatiske kjønnet til hvert substantiv. Det henger nemlig ikke sammen med naturlig kjønn. Derfor er det en god idé å lære substantivet i en form som viser kjønnet, for eksempel "stol (en)" eller "stol/en". Det er viktig å lære dette fordi kjønnet til et substantiv bestemmer hvordan adjektiver, demonstrativer, artikler og eiendomsord som står sammen med substantivet, bøyes. I tillegg påvirker kjønnet endelsene som viser bestemthet og flertall av substantiv.

⚠️ Alle hunkjønnsord kan også bøyes som hankjønnsord. Vi kan si "ei bok" eller "en bok".

Bøyning av substantiv:

EntallEntallFlertallFlertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
EN bilbilENbilERbilENE

EI veske

veskAveskERveskENE

ET eple

eplETeplEReplENE

ET hus

husET

hus (1)

husENE

EN lærer (2)

lærerENlærerElærerNE

EN gaffel (3)

gaffelENgaflERgaflENE


(1) Intetkjønnsord på én stavelse, eller sammensatte ord ("trehus") der det siste ordet har én stavelse, har ingen bøyning i ubestemt form flertall.

(2) Substantiv som ender på -er i grunnformen (entall, ubestemt), får bare -e i flertall ubestemt form, og -ne i flertall bestemt form.

(3) Substantiv som ender på -el i grunnformen (entall, ubestemt), har spesiell bøyning.