Hopp til hovedinnholdet
Lingupedia
Norsk grammatikk

S-verb 📕

Oppsummering: S-verb

S-verb er verb som slutter på -s i alle formene. De er ikke passiv av vanlige verb. Vi kan skille mellom to grupper s-verb:

1. ”hverandre-verb”
2. ekte s-verb.

”Hverandre-verb” 👇
Disse verbene er laget av vanlige verb og betyr at flere personer gjør noe med/til hverandre:

Vi ses. (= Vi møter hverandre senere).

Vi møtes. (= Vi møter hverandre)
Vi snakkes. (= Vi snakker med hverandre)
Vi ringes. (= Vi ringer til hverandre)

”Hverandre-verbene” kan også brukes i andre former enn presens:

De møttes i går.
Har dere møttes før?

EKTE S-verb👇

De ekte s-verbene ender på -s i alle formene, og vi kan ikke bruke dem uten -s.

Noen s-verb er like vanlige verb, men de betyr noe annet:

Jeg synes det er bra.
Det finnes mange bøker på biblioteket. (å finnes ≠ å finne)

Noen vanlige s-verb:

å synes = å mene
å trives = å like seg
å finnes = å være, å eksistere
å skyldes = å ha sin årsak i
å spørres = å være et spørsmål = Brukes ofte slik: Det spørs = Det kommer an på

Slik bøyes disse verbene:

INFINITIVPRESENSPRETERITUMPRESENS PERFEKTUM
å møtesmøtesmøtteshar møttes
å synessynessynteshar syntes
å trivestrivestrivdeshar trivdes
å finnesfinnesfanteshar funnes
å skyldesskyldesskyldteshar skyldtes
å spørresspørsspurteshar spurtes


Typiske feil:

1. Husk at du må bruke s-verb når subjektet er i flertall og personene gjør noe sammen:

Vi møtte på kaféen i går.

Vi møttes på kaféen i går.

2. Husk at du ikke kan bruke s-verbet med objekt når flere personer gjør noe sammen:

Jeg møtes en venn på kinoen snart.

Jeg møter en venn på kinoen snart.

3. Husk at s-verb ikke er det samme som s-passiv:

Vi gjøres lekser sammen.

Vi gjør leksene sammen. / Leksene gjøres av oss.