Hvordan være profesjonell på jobb i Norge🫀🧠🙆🏾‍♂️🤷🏻‍♀️

C: Hei Eirik. Så utrolig hyggelig at du kunne bli med på dagens episode av norskpodden! Tusen takk for at du tar deg tid til å bli med! Kunne du tenke deg med å begynne med å fortelle litt om deg selv?

E: Ja! Hei Camilla!  Fint å være her!  Jeg er altså Erik Simonsen og når det gjelder arbeid så jobber jeg for Lingu i Bergen, men også Lingu nasjonalt der vi har det som heter Kompetansepluss-kurs rundt omkring for så vidt i hele landet, enten stedsbasert eller digitale kurs. 

C: Nå ble jeg veldig nysgjerrig på dette med arbeidsnorsk. Holder Lingu mange arbeidsrettede norskkurs?

E: Ja, vi gjør jo det altså! I 2021 så var det omkring 6000 avholdte timer innenfor arbeidsrettet norsk. Du kan se for deg en gruppe på mellom 5 og 15 personer. Det kan være en gruppe fra en restaurant, eller et hotell, eller et transportfirma eller et industristed.  Det er en gruppe deltagere som alle da har et behov for å bli bedre i norsk og da for å bli bedre i det arbeidet som de utfører. 

C: Ok, så basert på dine erfaringer og det arbeidet du gjør, Vil du si at det er veldig store kulturelle forskjeller for en som ikke er norsk, og som begynner på en norsk arbeidsplass? Er det slik at vi gjør ting litt annerledes sammenliknet med andre land?

E: Jeg vil jo umiddelbart har lyst å svare Ja. Jeg tror nok i stor grad at det kan være riktig. Jeg må samtidig si at det er jo stor forskjell på norske arbeidsplasser også. Det er ingen tvil om det. Ulike miljøer, ulike ledere og faktisk , det er ikke så ensartet som  vi gjerne skulle tro. Men, en fellesnevner her i Norge kan kanskje være dette med at det er en ganske flat struktur, med kort vei til sjefen og du har gjerne bra med innflytelse på egen arbeidssituasjon. Samtidig som jeg sier det så må jeg arrestere meg selv litt. Jeg ser jo, jeg vet jo, at det finnes ganske mange posisjoner og yrker i Norge der innflytelsen på egen arbeidssituasjon ikke er all verden. Men nå, si det sånn da,  er  det ihvert fall muligheter til å snakke med overordnede og snakke med kolleger. Ta opp saker og ting  du tenker på. Det er ikke så stengt som det kanskje kan være en del andre steder og veien til den overordnede er ikke veldig lang.

C: Nå har du egentlig beskrevet hvordan den norske arbeidsplassen er men kan du fortelle litt om norske ledere? Kan du utdype det litt mer? Hvordan skiller norske ledere seg ut fra ledere fra andre land?

E: Ja altså vi kan kanskje si at det er ganske vanlig for en leder å tenke at arbeidstakere selv må søke informasjon, selv må finne ut av saker og ting. De får en del instrukser som kanskje er relativt generelle og litt sånne lange linjer. Og så må man selv ta ansvar.  Du blir ikke ledet hele veien. Det er ikke vanlig her. Så det kan man si. Det er en forventning om at du finner ut av en del ting på egen hånd  og sammen med dine kolleger og andre. S å det er i hvert fall er én ting som kanskje kan sies å gjelde mange steder.

Ellers så er det  jo sånn at det ganske uformelt i Norge. Det er nok typisk. Du kan snakke, jeg holdt på å si, vanlig tid til sjefen din og du kan ta opp nærmest hva som helst med sjefen din  og det er meningen at det skal være ganske demokratisk og at  man skal diskutere det meste. Derfor får du kanskje også dette litt uformelle miljøet eller der sjefen gjerne er en del av gruppen, er mye innom. Det er ikke sånn at du bare mottar instrukser fra sjefen og det er det. Du kan også snakke hverdagslig med de overordnede. I hvert fall mange steder.

C: Ja, det du beskriver er ledere som er veldig demokratiske i stil med flat struktur som du beskriver men her er det kanskje potensielle snublehull for en som ikke er norsk da, i måten norske ledere formulerer seg på når de skal gi instrukser? Kan det være rom for noen misforståelser der?

E: Ja, det det kan det og det som man kanskje ofte hører er typiske misforståelser det er jo det at ledere i Norge har en måte å gi instrukser på som kan høres ut som spørsmål, eller milde ønsker.

Så de kan si for eksempel: det er fint om du kan ta deg av sånn og sånn. 

Det kan kanskje høres ut som det det da en mulighet for å la være å gjøre dette forr arbeidstageren, men det er det altså ikke.   Da skal du gjøre det.

Så hvis noen sier: det er fint om..., eller, kunne du... eller vil du gjøre... sånn og sånn  I så fall så så gir det den en slags ordre. Eller det er definitivt ordre..

C: Ja, absolutt, det var egentlig det jeg var på utkikk etter. Vi har en måte å kommunisere på som er mye mer lavterskel og kanskje for folk som kommer fra andre land så er de ikke vant til en sånn måte å formulere seg på. Mange nordmenn har en veldig behersket tone på arbeidsplassen. Det er flat struktur og for én som kommer utenfra så kan det være forvirrende. Men dette her med instrukser på norsk, det kan være rom for at man blir litt vel avslappet? Hvordan blir man møtt hvis man ikke helt forstår?

 Ja, det som er veldig viktig det er å si fra hvis du ikke forstår og det kan være en del arbeidskulturer der man mer nikker og sier ja. Nærmest uansett fordi man skal ikke snakke til sjefen som sådan. Det er kanskje det verste du kan gjøre her. Du må sørge for å forstå det som sjefen sier og det som i praksis er instruksen. Så da er det selvfølgelig sånn at du må si, "unnskyld, kan du forklare det litt nærmere, eller på en annen måte?". Så det det jeg kanskje det man skal passe seg mest for at når noe blir sagt må du ikke late som om du forstår.  Hvis du nikker og sier ja så må det være fordi at du har forstått nøyaktig oppgaven. Så den er veldig viktig.  Det som ellers er å si her er det at ofte legges det opp til å spille ball i Norge. Altså du kan snakke litt sånn fram og tilbake om en sak. Du kan diskutere det, men så må du sørge for å forstå da hva er det dette slutter med?  Hva er konklusjonen her? Hva er det sjefen sier til slutt? Det er den faktiske ordren. Det er oppgaven du skal utføre. Så ser det den du må skjønne og det er den du da må må si ja til bare hvis du har forstått den. Hvis ikke  må du be om en annen type forklaring s så det er mulig å forstå. Så vi hører en del arbeidsgivere si at dette kan være problem i begynnelsen at mange bare nikker enda man ikke har forstått. Så ja, det kan være et problem.

C: Ok, så for å oppsummere det du sier nå så er det høy grad av selvstendighet, det er en uformell tone derfor må man lytte godt etter hva sjefen sier og lese litt mellom linjene. I den uformelle tonen ligger arbeidsoppgavene dine. Tilslutt er det veldig viktig å sjekke at du har forstått arbeidsoppgavene dine på en korrekt måte.

.E: Ja ja og så kan du vite at det er rom for å diskutere. Det er rom for å spille ball. Men det betyr ikke at det er du som bestemmer nøyaktig hva som skal gjøres.  Man diskuterer også  tilslutt så må du bare få med konklusjonen som da den overordnede er den som skal få lov til  å bestemme.

C: Ok, så nå har jeg en case tild eg som jeg vil at du skal løse.

Rurik er fra Polen og jobber som programvare-ingeniør for en kjent norsk bank. Han samarbeider med kollegaen sin Lillian om et stort prosjekt de snart skal presentere for de andre i avdelingen om noen få dager. Rurik er frustrert fordi Lillian drar hele tiden tidligere fra jobben på grunn av "et eller annet".  Det skjer nesten hver dag. Noen ganger er det syke barn, andre ganger er det tannlegetime, eller legetime, eller foreldremøte. Rurik synes hun viser veldig lav arbeidsmoral og at han blir sittende med brorparten av arbeidet. Han har jobbet sent og lenge hver  dag, særlig i den siste innspurtsfasen. I Polen hadde han kunnet være direkte og ta opp saken og sagt rett ut hva han synes til Lillian. Men kan man gjøre det i Norge? Hvordan kan han si hva han føler uten å skape problemer eller misforståelser?

E:Oj, Ja.Jeg skjønner jo at Rurik er frustrert. Dette høres ut som en ganske tøff situasjon særlig fordi at de skal presentere noe tilsynelatende viktig og så blir han da sittende med så å si alt arbeidet. Og på det du forteller så virker det ikke som om Lillian har forklart for han hvorfor hun er borte eller gitt han noen muligheter til å forstå dette. Så frustrasjonen til Rurik er veldig forståelig. Men hvordan skal han ta dette opp? Han har sikkert litt dårlig tid på seg her da. 

Vel, det er jo sånn da at han må snakke med Lillian og hvis jeg var Rurik så ville jeg nok begynt med å spørre henne litt om hvordan hun har det, og hvordan det går med hennes oppgaver knyttet til dette prosjektet. Når han så får høre litt om hennes situasjon så kan det være at han får litt forståelse for at "oj skal si hun har det tøft nå"! Og tross alt, de er kollegaer. De er sammen om det. Man må hjelpe hverandre, ikke sant? Så han kan jo da tenke litt på ok kanskje han kan gjøre litt mer enn henne nå men samtidig kan hun muligens ta noe mer tak. Så hvis han forteller henne i sin tur at nå er jeg faktisk litt overarbeidet for som du ser, du vet det prosjektet vi to har sammen? Du har jo egentlig ikke gjort den delen som du skulle. Så jeg tror at en sak som dette, det vil være bra å ta opp. Det er det ansvaret du har også som arbeidstaker. Du skal ikke la ting gå i stykker. Du skal ta tak, ikke sant? Så det vil da Rurik gjøre. Og hvis han gjør det på en fin måte...

Han kan selvfølgelig ikke bare gå rundt å smelle og kjefte og kalle Lillian for det ene og det andre det. Det fungerer ikke og det er ingen rom for noe som helst av, jeg holdt på å si, stygge ord på norske arbeidsplasser! Det er det jo ikke og det har jo ingen ingenting for seg heller. Så den gode praten, mm, ja..

C:  Hvis man skal snakke om hva man føler? Kan man si at man føler noe?

E: Ja, innledningen I  Norge må alltid være forsiktig. Det er sånn type: kan vi snakke om... eller jeg har et forslag til en forbedring.. eller det er noe vi bør vurdere her. Eller rett og slett: Jeg har en sak som jeg gjerne vil snakke med deg om. Altså det er den typiske norske innledende frasene eller setningene vi kan bruke for å ta opp noe som viser seg å være litt vanskelig da. Det er klart du kan si hva du føler på arbeidsplassen, men det er kanskje ordene du er ute etter? Altså  u legger det fram ut litt åpent og sier foreksempel at  sett fra mitt ståsted eller ut fra mitt perspektiv så opplever jeg at.. Sånn at du tar høyde for at dette er din subjektive vurdering og så vil du åpne opp for at den andres sin stemme skal komme til sånn at dere sammen kan da få et helhetlig syn på saken.

C: Ja, den gode praten, men det er noen subtiliteter i det norske språket som kan gå innlæreren hus forbi og for de som holder på å lære seg norsk at det er akkurat her skoen trykker i krysningspunktet mellom å være høflig og formell . Erik , har du noen fraser man kan bruke for å vise at man møter den andre personen med respekt og forsiktighet? Altså pakker det inn i en norsk pakke.

E: For eksempel  ja + og kan vi kan vi ta med oss. Dette er når du skal spille ball. Når du skal diskutere. Så istedenfor å si nei eller men så det er da ja  + og.Det vil si at ja det du hører det den andre sier og tar det med deg og så bygger du videre på det sånn at du får en samtale som er fri for, i hvert fall i begynnelsen,  som er fri for negativitet. Men er en positiv måte å diskutere på. La oss kalle det Ja + og". Du sier ja og så bygger dere sammen en diskusjon som da kommer antagelig ender opp et konstruktivt sted. . Da kan Rurik tenke at nå vil jeg ha en sånn ja + og samtale der vi hører på hverandre der vi sier ja. Og så kan vi gjøre "sånn og sånn og sånn". Så det vil si at du sier ja og du hører hva den andre sier. Tar det med deg og bygger videre på det den andre  sier sånn at  vi har et forslag. Det blir en løsning som det samstemt som begge to da har har klart å komme frem til.

C: For det er noe av det viktigste på en norsk arbeidsplass, ikke sant? Å kunne samarbeide og når det oppstår en uenighet eller misforståelse så skal man føre en konstruktiv dialog for å løse disse utfordringene, ikke sant?

E: Der sa du det Camilla, det er nettopp det..

O. Ja,  jeg tror vi skal begynne med å si at alle trenger trygghet på arbeidsplassen. Så der er det en oppgave for arbeidsgiveren, altså selskapet må sørge for at det er et trygt miljø. Ellers så er det ingen som klarer å håndtere en vanskelig situasjon. Hvis du da ha denne tryggheten ser rom for å ta opp det som som ligger deg på hjertet. Det er sånn som du kan slite med. Og det som kanskje er vanlig det er å be om en prat. Også så da sørger for at en prat blir på den måten at alle parter får sagt sitt, at man hører etter, at man forstår hele situasjonen og da  er det da et godt grunnlag for endring og at noe kan bli bli bedre. Det er helt akseptabelt å ta opp problemer. Det er en del av utviklingen og en sunn utvikling problemer eller utfordringer da som dem som har typisk vil kalle de i et konstruktivt språk.

C: Hjertelig tusen takk, Erik!

Og så er det bare å ta bruk rådene fra Erik på vei mot økt forståelse og profesjonalitet på den norsk arbeidsplassen!