Back

Naturlige norske fraser for deg som skal ta muntlig norskprøve 🐝

Tren deg opp til norskprøven!💪🏼

C: De fleste innlærere av norsk lærer allerede på et tidlig tidspunkt hvordan de skal si at de er enige eller uenige om noe. Og mange som ikke følger et norskkurs lærer seg standardfraser via en tekstbok, for eksempel.

Jeg er enig opp til et visst punkt, men jeg har noen reservasjoner.

I: Eller for eksempel, på den ene siden, på den andre siden, for det første, for det andre, dessuten, og så videre...

C: Og det er kanskje litt formelle måter å formulere seg på?

I: Det høres veldig stivt ut muntlig. Det fungerer bedre skriftlig, egentlig.

C: Jeg er enig med deg. Veldig mange lærer ganske formelle fraser som kanskje ikke høres så naturlige ut fordi ofte så snakker vi på en litt annen måte enn vi skriver. Skriftlig språk er gjerne litt mer formelt enn muntlig kommunikasjon. Så dagens episode handler om hvordan du som øver hardt til muntlig norskprøve skal lære deg noen veldig enkle fraser som får deg til å høres ekte og naturlig ut når du skal utrykke meningene dine. Om det er til norskprøven eller at når du snakker med en kollega, venn eller nabo, altså naturlig språk.

Er du klar?

Ja men, da begynner vi!

Ingrid, du skal hjelpe meg i dag. Så aller først, kjære kollega; kan du fortelle litt om deg selv og den jobben du gjør i Lingu?

I: Ja, jeg heter Ingrid Enger Djukastein og jeg jobber som lærer og innholdsutvikler i Lingu så jeg lager blant annet innhold til Samanehs reise fra A1-C1 nivå og det er veldig gøy!

C: Ja. Det er det vel! Det å utvikle innhold til Samanehs reise og å jobbe som lærer, altså alt sammen er for å hjelpe innlærere på vei mot norskprøven som er det ultimate for innlærere av norsk på alle nivåer.

Så Ingrid, kan du fortelle litt om hvordan en norsk muntlig prøve foregår på B2 - C1 nivå?

I: Ja, en sånn prøve legger stor vekt på det å kunne argumentere. Så du sitter sammen med en annen person og der blir kandidatene bedt om å ha en diskusjon om et aktuellt tema. Det sitter en eksaminator og sensor og stiller spørsmål og vurderer hvordan dette her går.

C: Er det mange som bruker opp kruttet på å lage kompliserte måter å si at de er enige eller uenige når de er på norskprøven? Er det mange som brenner seg på det at de sliter seg litt ut bare på introduksjonen sin?

I: Jeg tror det. Kanskje fordi man tror at muntlig argumentasjon likner på skriftlig, men den gjør egentlig ikke det. Mange overkompliserer nok litt muntlige argumentstartere da.

C: Det blir litt akademisk, kantete, untaturlig og stivt.

I: Ja det er litt stivt. Det kan bli litt lite naturlig muntlig språk, kanskje?

C. Jeg føler at det ikke er sånn nordmenn prater.

I: Nei. Du legger ikke frem en rekke argumenter i kronologisk rekkefølge til naboen. Det gjør du ikke.

C: Du skal ikke disputere. Det er ikke doktoravhandlingen din som skal forsvares. Det er naturlig kommunikasjon.

I:Jepp. Du sitter i parken med en kompis, og det er konteksten. Og det er en kontekst som krever litt mer flyt og hygge enn på en skriftlig refleksjon (skriftlig norskprøve).

C: Ja, ikke sant? Så, hvordan kan vi hjelpe til? Hva kan vi, i denne episoden, gjøre for å få lytteren til å bli enda mer naturlig og ekte i måten de snakker norsk på? Hvordan kan vi få dem til å høres norske ut?

Reklame 

I: Det vi skal gjøre er å gi dem standardfraser som nordmenn bruker og som er naturlige å bruke når du snakker. For det er egentlig forskjell på muntlig og skriftlig kommunikasjon, og den muntlige kommunikasjonen er mindre formell. Absolutt.

C: Ok, nå har du pirket bort i nysgjerrigheten min.

I: Ja, så bra.

C:Vi skal begynne helt fra scratch. Vi skal bygge det oppover og så skal vi snakke om å være enige, være midt på treet, (litt usikker) og å være uenige. Da tenkte jeg vi kunne kjøre litt norskprøve-standard og bruke noen av de typiske oppgavene man kan få.

Ok, nå er jeg sensor og du er kandidat og så spør jeg deg:

Synes du barn under 10 år bør ha egen mobiltelefon?

I: Det enkle svaret er ja. Så må du forklare mer om tankene dine rundt temaet og hvorfor. Men du kan løfte det skikkelig bare ved å gjøre noe så norsk som å si:

Ja, det gjør jeg.

Ja. Jeg gjør det.

Ja, det synes jeg.

Ja. Jeg synes det.

Du starter med "ja"! Du kan selvfølgelig si "nei", jeg synes ikke det. Men du starter med å være tydelig på at "ja, jeg er enig".

C: Og dette er en måte som nordmenn flest ville formulert seg på. Man trenger ikke å utbrodere så voldsomt i den første setningen med " på den ene siden... og på den andre". Her kan du bare si; ja, jeg gjør det.

I: Du går direkte til "ja" eller "nei". Og så har noen flere fraser som utdyper hvorfor etterpå. Du bruker energien din på å forklare hvorfor etterpå.

C: Men hvis jeg vil løfte det videre og inkludere litt mer psykologiske effekter så har vi noe som heter..?

I: Speiling

C: Fortell om det.

I: Speiling er et lite fenomen der vi repeterer verbet som er brukt i spørsmålet.

C: Prøv å gjett hvilket ord..

Synes du barn under 10 år bør ha egen mobiltelefon?

Her skal du speile.

I: Da bruker jeg samme verb som du brukte og svarer:

Ja, de bør det.

Ja. Det bør de.

Jeg bruker det samme verbet som du brukte.

C: Og når man speiler så er det en veldig god måte å vise at du lytter og responderer i samsvar med spørsmålet som blir stilt.

I: Det gjør vi mange andre sammenhenger der vi kommuniserer. Vi speiler veldig ofte faktisk.

C: Men vi hadde et annet verb i setningen som var "synes". Jeg kan si for min egen del at jeg måtte bruke en del energi og tankekraft i oppstart på å lære meg forskjellen mellom "synes"og "tror". Nordmenn selv er ikke alltid konsekvente på når de bruker "synes" og "tror". Er det vanlig å blande de to på B2-C1 nivå?

I: Absolutt. Ikke nødvendigvis fordi man ikke vet hva forskjellen er men det kommer ikke like naturlig som det gjør for en nordmann men det er vanlig å gjøre den feilen.

C: Så en måte man kan redde seg inn på er ved å speile. Du kan i denne sammenheng enten speile "synes" eller "bør".

I: Det kan du gjøre med "tror" også. Tror du det vil være mer fokus på miljøet i framtiden?

Ja, det tror jeg.

C: Men, hvis du føler veldig sterkt for påstanden. Nå fokuserer vi bare på å være enige så får vi ta uenigheter etterpå. Men hvis du føler veldig sterkt for at barn under 10 år bør ha mobiltelefon, hvordan kan vi si det på norsk på en naturlig og uanstrengt måte? Er det lov å vise følelser på norskprøven?

I: Det synes jeg absolutt at en kan så lenge en har god flyt i språket. Man kan utrykke de meningene en har. Det er ikke nødvendigvis innholdet som teller men formen på språket så hvis man er veldig enig så kan man bruke:

Absolutt!

Ja, virkelig!

Det er bastante følelsessterke uttrykk. Ja, det kan man.

C: Nå er jeg sensor og du er kandidat og så vil jeg at du skal gi meg tre ulike fraser som viser engasjement, styrke og som viser at du er investert i å svare på en måte som er litt utenom "Ja, jeg synes det". Du må vise at du er investert i å svare. Tre fraser, Ingrid. Er du klar?

I:Ok.

C: Synes du barn under 10 år bør ha egen mobiltelefon?

I: Absolutt! Det synes jeg.

Ja, virkelig!

Utvilsomt! Det er jeg helt enig i.

Det er mye kraft i de der. Det er ingen tvil hos meg. Utvilsomt.

C: Ja, for det er lov å være animert på norskprøven?

I: Ja, så lenge du kan formulere meningen din og grunnen til det så kan du selvfølgelig det! Sensor og eksaminator tenker ikke på at du har riktige eller gale meninger. De tenker på formen på språket ditt.

C: Så tenker de kanskje litt på at du er i stand til å vise grad av engasjement også? Altså hvor enig eller uenig du er.

I: Og at du kan uttrykke det.

C: Det er nyttig å vite at man kan bruke noen enkle fraser for å vise hvor investert man er.

Men, så er det andre ganger hvor kanskje det spørsmålet man blir stilt kanskje ikke vekker den største interessen. Eller at man ikke føler så sterkt for det temaet. Er det noen måte man kan kjøpe seg litt tid til å tenke på? Er det noen måte man kan varme opp til en argumentasjon uten å være unaturlig eller virke oppstylta?

I: Det gjør vi hele tiden, egentlig. Vi har for eksempel: Jaaaa, at vi drar på ordet ja. Så ser vi kanskje litt rundt i rommet.

C: Får jeg lov til å si "jepp" på norskprøven?

I: Jepp! Vet du hva, jeg hadde synes det hadde vært så sjarmerende hvis jeg hadde vært sensor og en kandidat hadde sagt, "jepp"! Da hadde jeg tenkt, Ok dette er en skikkelig gladlaks.

C: Ja, for det brukes masse på norsk!

I: Ja, det gjør det. Norskprøven er ikke en superfromell situasjon, faktisk. En sensor og en eksaminator er der for å høre hvordan det går med språket ditt. Så når det gjelder "jepp". Kjør på!

C: Tror du det er dumt å si, "mmmm"? 

I: Vi nordmenn gjør det hele tiden og vi bruker "mm" veldig mye og det er gjerne for å kjøpe tid og så begynner vi på et svar etterpå. Men det å bare svare "mm" det holder ikke. Det er egentlig en sånn fyll-funksjon akkurat det samme med "jah" ( innpust mens man sier ja).

C: Og den er helt unik!

I: Den er unik!

I: Jah!

C: Jah!

I: Og for dere som ikke har hørt "jah" før, velkommen til det norske språket der alle høres livredde ut!

C: Synes du barn under 10 år bør ha mobiltelefon?

I: Jepp, jeg synes egentlig det. Det synes jeg kan fungere dint fordi det handler om trygghet for barn.

Mmm, det synes jeg faktisk. Jeg synes de bør ha tilgang til mobiltelefon selv når de er unge. 

Ehhjaaaa, det synes jeg er en go ide.

Jah, det synes jeg.

C: Det vi snakker om nå er veldig små detaljer, men de er veldig norske detaljer.

I: Jah.

C: Jah. Dette er typisk norsk. Det der med "mm" og "Jah". 

I: Og særlig for deg som er engelsk, Camilla. Tenk om du hadde sagt "uhyess"!

Det er noe eget med den.

C: Nå har vi kommet til der hvor du er litt usikker og at du må ta stilling til noe der du kanskje har mangel på kunnskap eller at du bare er usikker.

Hvordan kan vi signalisere det på en norsk og naturlig måte?

I: Si rett ut; Jeg er litt usikker. Det kan du absolutt si. Nja, jeg er litt usikker.

Kunnskap er det ingen som forventer at du har om alt du kan få på en norskprøve. Det du skal gjøre er å uttrykke en mening du kan skape deg litt spontant. Men fortell hvorfor du er usikker. Hva taler for og hva taler imot? Da er du allerede inne på argumentasjon.

C: Det vi må få frem er jo dette her med at det ikke er en kunnskapsprøve. Dette er en prøve i å vise hvor god du er til å kommunisere og utveksle tanker og meninger på et uformelt nivå. Du disputerer ikke. Det er meningsutvekslinger.

I: En hver sensor og eksaminator vet at du ikke sitter på eksepsjonelt interessante fakta om temaer du får. Så her har du lov til å starte med å si, "hmm, jeg er usikker." Så må du fortelle hvorfor du er usikker. Så det er nummer en, men så kan du jo og si "nja".

C: Nja?

I: Det er en miks mellom nei og ja. Njaaaa. Ikke sant? Du kan starte med den også og som har samme funksjon som, "mm". Det er en sånn fyllfunksjon, egentlig. Så den kan du begynne med. "Nja", eller "tja".

C: Hva betyr tja? Ta ja?

I: Det betyr akkurat det samme som "nja". 

C: Men det er ikke en blanding av "nei" og "ja". Hvor kommer det fra?

I: Det blir en annen podkast-episode.

C:"Nja" og "tja". Har du noen flere?

I: Så har vi "på en måte.." og det er en fin modererende frase. På en måte tenker jeg at ...

C: Ja, for det er en frase som veldig mange nordmenn bruker på samme måte som de bruker "altså" eller "liksom".

Det er et fyllord, men akkurat i dette tilfellet her; er det et fyllord eller har det en reell funksjon?

I: Frasen har en fyll-funksjon men man reserverer seg og litt når man bruker frasen "på en måte". Det betyr ikke på alle mulige sett. Det er på én måte, men så betyr det at det er kanskje flere måter å se det på og det kan introdusere neste poeng, for eksempel. 

På én måte synes jeg at barn under 10 år bør ha mobiltelefon fordi det gir trygghet, for eksempel. På en annen måte synes jeg at barn ikke bør ha tilgang på mobiltelefon når de er så små.

C: For meg så høres det ut som en litt mykere måte å si " på den ene siden og på den andre siden".

I: Ja, det kan stemme fordi det er naturlig å bruke "på én måte" og "på en annen måte". Dette er kanksje mer muntlige formuleringer mens "på den ene siden" og "på den andre siden" er litt mer skriftlige formuleringer, slik jeg ser det i alle fall.

C: Synes du barn bør ha mobiltelefon nå de er under 10 år?

I: Jaa, på én måte. Det kan skape trygghet..men på en annen måte kan det være veldig tidlig å begynne med mobiltelefon når en er så ung, for eksempel.

C: Er det noen annen måte vi kan vise tvetydighet på?

I:Ja, nå var vi inne på dette her med å reservere seg litt. Det gjør vi veldig ofte ellers også. Vi bruker noe som kalles modale adverb. Vi bruker "vel" "jo" og "nok" for eksempel. Disse korte ordene går igjen..

C: "Kanskje" går igjen veldig mye.

I "Muligens" er også høyfrekvent. De er veldig fine modererende adverb som forteller at " ok, her vil jeg reservere meg litt. Jeg vil ikke være bastant". 

Eks: Ja, man kan vel tenke seg at det er litt tidlig å begynne med mobiltelefon men det finnes jo en viss trygghet for foreldre og barn for eksempel.

C: Ja, eller å si noe så enkelt som, "ja, jeg synes kanskje det". For når du bruker kanskje så viser du at du er litt usikker. Nordmenn er ikke bombastiske.

Så er vi komme til den siste delen, Ingrid og vi skal snakke om når man er uenig. Når man skal bruke fraser på norsk for å understreke at man er uenig. Nordmenn er som nevnt ikke spesielt bombastiske, men man kan i enkelte områder føle sterkt, ikke sant?

I: Ja.

C: Hvilke fraser kan jeg bruke som kandidat på en norskprøve som imponerer kanskje litt? Ikke nødvendigvis fordi de er så avanserte eller kompliserte men bare fordi de er så innmari norske?

I: Jeg tenker at vi kan jo se på frasen, "nei, egentlig ikke". Der er vi tydelige på at du ikke er enig, men du er ikke ekstremt streng.

Og så har vi, "nei, ikke nødvendigvis". Den er også ganske fin

C: Men hvis jeg føler litt sterkt da?

I: Da kan du si, "ikke i det hele tatt" eller "absolutt ikke". Her finnes det ingen sjans for enighet. Her er du helt tydelig på hva du synes. Du er veldig uenig og du svarer kanskje, "ikke i det hele tatt".

C: Ok, Ingrid nå skal du forestille deg at jeg er en deltaker og så skal du gi meg gode råd til norskprøven og så skal du puffe meg opp så jeg har mot og fristiller meg litt fra den stive personen jeg er akkurat nå. For nå gruer jeg meg sinnsykt til norskprøven. Hvilke råd ville du ha gitt meg for å kunne snakke mest mulig naturlig?

I: Jeg tenker at det viktigste her, er at du blir forstått på en god måte og at du skal kommunisere et poeng og det skjer på en mye enklere måte enn vi tror. Det er ikke nødvendivis den perfekte gramatikken og de mest fancy frasene du har hørt på debatten på Nrk for eksempel. Det skjer ved så mye annet enn vi tror.

C: Ja, jeg tenker bare på en ting som jeg synes er litt uheldig, er hvis jeg henger meg opp i detaljene, de grammatiske detaljene, eller noen formuleringer og ikke tenker på kommunikasjon. Da mister jeg det jeg egentlig ønsker å si, og så blir språket oppstylta og merkelig.

I: Ja, fordi du tenker for mye på det tekniske.Kommunikasjon er så mye mer enn det. Du kan få frem mye selv om språket ikke er rent teknisk 100%.

C: Det jeg også tenker er at ved å vise at du behersker "jah" elller "mm" og kan tonefallet så viser du at du har absorbert  det norske språket på en måte som er subtil.

I: Fordi det handler om flyt" Det handler om at du ahr lært deg kanskje å bruke fyllordene der du vet at du trenger en liten pause for å samle tankene litt. Det er lov! Det er ikke en dårlig ting for en sensor.

Vi ønsker deg som skal ta norskprøven masse lykke til!

 

 

 

 

 

 

 

 

Camilla Cahill

Camilla Cahill
Jun 10, 2022

Comments