Norsk hytteliv i 2021🏕

For deg som skal ta norskprøven på B2/C1 nivå

En perfekt episode for deg som skal ta norskprøven, enten muntlig eller skriftlig på B2/C1 nivå. I dagens episode utvider Camilla ordforrådet ditt, lærer deg alt du trenger å vite om den store hyttedrømmen og du lærer om viktige norske kulturpersonligheter.

Profile img 20140405 0001
Camilla Cahill
Nov 12, 2021

Prøv å gjett hvor mange hytter det er i Norge?

Hvor mange tror du det er?

Du skal få fem sekunder akkurat nå til å tenke på hvor mange hytter det er i Norge og så skal jeg fortelle deg svaret, men da må du ikke få sjokk!

450 000.

Jeg vet, nå fikk du veldig sjokk! 

Det var jo veldig lite, tenker du. 

Ja, nei, du må huske på at det kan hende at du kommer fra et land hvor det er 72 millioner innbyggere eller 56 millioner innbyggere eller 12 millioner innbyggere. Men vit det at i Norge så er det faktisk bare så vidt bikket over fem millioner innbyggere. Så 450 000 er faktisk ikke så verst i forhold til folketallet. Så er det en annen ting du trenger å vite og det er at også i forhold til folketallet så er det langt flere hytter i Norge enn i Sverige og Danmark. 

Disse hyttene brukes av 1,2 millioner husstander.

Hva mener jeg med husstand? Husstand, da tenker jeg på en enhet, altså mennesker som bor sammen i en leilighet eller et hus. Husttand er en enhet eller seksjon der det bor x antall personer.

Så disse hyttene brukes av 1,2 millioner husstander og det vil si 2,6 husstander per hytte. Da kan man kjapt konkludere at hytta fremdeles er et viktig samlingspunkt for hele familier på tvers av generasjoner.  Men, om ikke det var nok er det indikasjoner på at 110 000 husstander tenker på å kjøpe hytte i løpet av de neste 3 årene - så er det halvparten av de 110000 som tenker å kjøpe i løpet av ett år. Med andre ord, vi kan så absolutt bekrefte at hyttedrømmen er svært så levende i den norske folkesjelen. 

La oss se på evolusjonen av hytta. La oss se litt på hvordan utviklingen har vært. Det første vi skal gjøre nå er å gå tilbake til det etymologiske. Prøv å si det fort, "etymologisk". Vi skal se på originalbetydningen av ordet. Og ordet hytte avstammer etymologisk fra det nedertyske ordet "hütte", som beskriver et lite eller fattigslig hus.

Hytte er et begrep som tradisjonelt har blitt brukt om en mindre bygning, særlig til fjells, ved sjøen eller ute i skog og mark, beregnet for kortvarig overnatting med få eller ingen moderne bekvemmeligheter.

Oj, bekvemmeligheter? Hva betyr det?

Bekvemmeligheter, det betyr, "ting som gir deg komfort". Ting som gjør at du har større grad av komfort i livet ditt. Elektrisitet er en moderne bekvemmelighet. Innlagt vann er en moderne bekvemmelighet. Varmtvann er en moderne bekvemmelighet. Toalett som ikke er utedo, er uten tvil en en moderne bekvemmelighet. Bekvemmelighet er ting som gir deg komfort.

Den nøkterne, jordnære opprinnelse av den klassiske, norske hytta var beskjeden størrelse.  Ofte var de ikke større enn 30–40 m2. Den tradisjonelle hytta lå gjerne ensomt og uveisomt beliggende. Hytta lå litt for seg selv. Uveisomt beliggende betyr at det var litt vanskelig å komme seg dit.  Ok, så det er på hytta man kan si at nordmenn nyter de enkle verdiene, sånn historisk sett. De får muligheten til å gjøre de enkle, basale tingene som de elsker mest som er gå på tur, være nær naturen, og koble fullstendig av fra byens mas og kjas.

Men med tiden har ordet «hytte»  endret betydning. Den kan nå beskrive fritidsbolig, eller fritidshus, eller landsted. På hytta er det blir med tiden en høyere grad av komfort. Nybygde hytter i 2021 er i gjennomsnitt 96 m2 store. De er blitt tre ganger så store som de en gang var. Men det er ikke uvanlig med en størrelse på 120–150 m2, eller mer.

I dag ligger en typisk hytte i tilrettelagte hyttefelt med god infrastruktur og nærhet til sportsanlegg og andre deilige servicetilbud. Enkelte kommuner særlig i fjellet, har så mange hytter at de omtales som «hyttekommuner». Og så finnes det en helt unik type hytte, som egentlig beskriver store, mektige villa-lignende bygninger. De største blir gjerne kalt «hyttepalass».

Forretningscelebriteteter, toppidrettsutøvere og andre velstående personer er ofte kjent for å sikre seg slike bonderomantiske giga-hyttepalass til mangfoldig millioner, enten ved sjøen og til fjells.  Et godt eksempel på dette er, Kjell Inge Røkke, en norsk forretningsmann, industrieier og industrileder. Røkke startet karrieren da han kjøpte en 21 meters tråler i USA i 1982, og han bygget gradvis opp et ledende, verdensomspennende fiskeriselskap. Han sies å være den femte rikest i Norge.

Og med pengene sine har han skaffet seg en nokså ubeskjeden hyttepalass i Oppdal. Røkke-hytta, Røkke palasset, Røkke hytte-palasset  er på 1800 kvadratmeter. Til sammen har nær 150 håndverkere vært med og bygd hyttetunet. Totalt er det lagt ned om lag 150 årsverk på hytta. Arbeidet er nesten utelukkende utført av lokale håndverkere. Blant annet brukte de en av landets fremste treskjærere. Han brukte over ett årsverk bare på skjæring av drøyt hundre innendørs søyler. Det sies at det er en underjordisk gildehall, 15 peiser, 20 dusjer og 22 moderne toaletter.  Vedlig mange moderne bekvemmeligheter! Røkke skryter uhemmet av oppdalingene - med et lite unntak for kritikere og enkelte hyttenaboer i Stølslia, som han omtaler som «meget lite begavede idioter».

Bjørn Dæhlie er en norsk forretningsmann og tidligere langrennsløper som hadde sin storhetstid på 1990-tallet. Alle som husker OL på Lillehammer i 1994, husker hvor mange gull han vant. Med sine åtte gull er han tidenes tredje mestvinnende vinterolympier og han har gjort gode forretninger på å bygge og selge hyttepalass. Nå nylig solgte han sitt hyttepalass med ti soverom og seks bad fordelt på 281 kvadratmeter med en prisantydning på 13,9 millioner.

Men stopp… la oss huske originalbetydningen av hytte. Hütte .. det betyr da et lite fattigslig hus!?

Hyttepalassets rake motsetning er best representert ved hytta til Arne Næss, den avdøde norske filosofen. I 1937 kjøpte Næss tomt på ett mål. Hytta Tvergastein ble bygget på en flate mellom Tvergasteintjørne og Eimeskaret.  Hytta ligger 1505 meter over havet og lokalbefolkninga kalte det galskap, skriver Næss i «biografien" sin. ( altså å bygge hytta der!)

Du trenger å vite hvem Arne Næss er fordi han på mange måter representerer en "old school variant" av de kjernesunne og gode norske verdiene som at "det enkle ofte er det beste".  Han brukte mye energi på å minne menneskene rundt seg på at de ikke måtte glemme å leke, senke skuldrene, ikke ta seg selv så alvorlig og ikke minst dyrke en intens, oppriktig og dyp relasjon til naturen. 

Arne Næss ble filosofi professor allerede som 27 åring.  Og var knyttet til Universitetet i Oslo frem til 1970. Han var også kjent som eventyrer og fjellklatrer og innførte bolteteknikken i Norge. Dessuten var han en ivrig bokser helt til slutten av livet. Han var også Dypøkologiens far og grunnlegger og i 1997  ble utnevnt til æresmedlem i Miljøpartiet De grønne. Et parti han med sin økosofi og sine åtte dypøkologiske punkter har vært med å forme, ikke bare i Norge, men i land så fjerne som Vanuatu, Tasmania, Taiwan og Chile.

Hans ideal med hytteliv var: «minimum brenselforbruk, maksimum utsikt, minimum trivialitet, maksimum egenverdi, minimum snikksnakk, maksimum dybdeboring.» 

Tror du han hadde hyttepalass?

Arne Næss’ primitive plankehytte Tvergastein, ved foten av Hallingskarvet, er blant Norges mest berømte hytter og også blant Norges mest værharde hyttetomt. Uten boblebad og uten underjordisk spisesal, riktignok.

Næss inviterte filosofer og andre gjester fra hele verdien til Tvergastein. I 1996 overdro han Tvergastein til stiftelsen "Tvergastein, Arne Næss hytte" det er fortsatt som eier den og holder den vedlike, og det er, så vidt jeg vet, mulig å dra og besøke Tvergastein (og kanskje det hadde vært en veldig kul ting å gjøre!). 

Arne Næss’ primitive plankehytte Tvergastein, ved foten av Hallingskarvet, er blant Norges mest berømte hytter og også blant Norges mest værharde hyttetomt. Uten boblebad, eller underjordisk spisesal, men du verden for en utsikt!

Så det er liksom to ytterpunkter, to skoler, kan man si. Den ene der overdådig, mektig, imponerende, kitsch, oppblåst bonderomantikk er idealet og den andre som er nøkternt, avmålt, enkelt og nesten pietistisk der innlagt vann og strøm ikke er blant de viktigste prioriteringene. Altså glem moderne bekvemmeligheter hos Arne Næss!

Og så har du det brede midtsjiktet der man finner folk flest.

Det blir bygget hvert år fire ganger så mange hytter som i 1983. Samtidig forsvinner norsk natur. Uten at vi har nok oversikt over ødeleggelsene, varslet eksperter nylig. Hytter pekes ut som en av truslene. Nordmenn har mistet kontrollen over egen hyttedrøm, ifølge forskeren Rasmus Steffansen. Dansken fremhever kommersialiseringen av Hytte-Norge. Hyttebyggingen er ikke bærekraftig fastslår han i doktoravhandlingen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).Der trekker han paralleller mellom hyttefelt og Disneyland.

Folk drar til store hyttefelt med skianlegg og fasiliteter uten særpreg. Alt er likt. Utbyggere og arkitekter har omformet hytteidentiteten, ifølge forskeren. Fra det som var enkle hytter til å slappe av i nature til en hyttedrøm med materiell høy standard, som det stadig tjenes mer penger på.

Og nordmenns vaner og preferanser i forbindelse med friluft er også i endring. 

Flere forhold kan tilsi at langt færre nordmenn vil være opptatt av friluftsliv i framtida.  I økende grad klarer ikke foreldre å overføre grunnleggende friluftsferdigheter til sine barn. Undersøkelser, erfaringer fra turer med barn og tilbakemeldinger fra turledere viser at det er færre enn før som er i stand til å slå opp et telt, pakke en ryggsekk, tenne bål eller bruke kart og kompass. Færre har ferdighetene som er viktige for å drive med friluftsliv. En rekke friluftsaktiviteter har mistet mye av sin appell hos det norske folk siden 2002. 41 prosent syntes det var attraktivt med turgåing i 2008. Nå er andelen 33 prosent. Også fisking, fjellturer, trening i naturen, turer på sjøen, jakt, skigåing, sykling, bær- og soppsanking, bading og svømming, teltturer og klatring oppleves som mindre attraktivt enn før.

En typisk fritidsbolig kostet i 2020 rundt 2,5 millioner kroner. Nå har gjennomsnittsprisen altså steget med over 12 prosent til 2,8 millioner kroner.

Og det er nå vi kommer til Erlend Loe, den norske romanforfatteren, oversetteren, filmmanusforfatteren og filmkritikeren. Bøkene hans bruker et enkelt, nøkternt språk med varme, ironi humor og en forkjærlighet for litt rare særegne personligheter. Han er en av de som mener at nordmenns forhold til natur er forvitret. (dødt, visnet hen) 

I et tv program der han ble intervjuet om akkurat det sa han: " Vi elsker natur, men vi har i økende grad enorme hytter med oppvarmet garasjeplass: der sitter vi og ser utover et landskap med fire eller fem innavlede ulver som vi hater".

 Og det er flere som biter seg fast i  selv om nordmenn virker umettelige på hyttelivet ser det ut til det overhodet ikke er bærekraftig.

Så da er det et slags paradoks jeg etterlater deg med i dagens episode. Det er mer ettertraktet, dyrere, og mindre miljøvennlig med hytte samtidig som det er sterke indikasjoner på at nordmenns friluftsinteresser synker. Altså man skal betale dyrt for å være på hytta samtidig som grunnen for å være på hytta ikke er like aktuell lenger.

Aj. Aj, det moderne mennesket!

 

 

 

 

 

 

 

Lingu logo
© 2021 Lingu AS