Back

Du får ikke norskere ord enn disse!🗣🇳🇴

I dagens episode forteller Gro Helland som er lærer i Lingu om de norskeste ordene hun vet om. Da mener vi ord som er umulig å oversette til andre språk. I denne episoden lærer du også litt om sammensatte ord på norsk og hvorfor vi setter det viktigste ordet helt til slutt.

Download

C: I dag skal  vi snakke om akkurat de ordene som er helt særegne, unike og norske fenomener som, kan hende, sier litt om
hvordan nordmenn lever, føler og lever.  I dagens episode er det Gro, en av mine mange dyktige kolleger fra Lingu som skal fortelle deg og meg mer om dette!

Hei Gro!

G: Hei!

C: Er du klar? 

G: Ja, jeg tenker jeg er det.

C:Ja, men da begynner vi!

Vignett

G: Ja, jeg heter Gro og jeg har verdens beste jobb! Det er en sann glede å få jobbe i Lingu. Jeg ELSKER jobben min. Tenk å få hjelpe mennesker til å lære seg dette fine, rare språket vårt. For det er litt rart, synes du ikke?

Reklamesnutt

G: Det er mange som påstår at norsk er et fattig språk, men der tar de skammelig feil. Jeg vet ikke helt hvor mange ord vi egentlig har, men vi har mange fine, litt spesielle ord, iallefall.

C: Gro, jeg er helt enig med deg. Jeg synes heller ikke at norsk er et så fattig språk. Jeg synes det er veldig mange spennende og morsomme uttrykk i det norsk språket som beskriver den norske tilværelsen, og blant dem er jo ordet "hygge".

G: Ja, og i 2016 kom ordet "hygge" på Topp ti lista over nye ord i Storbritannia! Det er nå et ord som blir mye brukt, det skrives om det i diverse blogger og det er utgitt flere bøker om "hygge" på engelsk.

C: "Hygge" brukes da både på dansk og norsk, og på svensk er det "mys" og "mysigt", men hvis vi skulle beskrive litt den  skandinaviske hyggen, Gro. Hva er det? Hva er så spesielt med det?

G: Ja, hva er det som er så spesielt med det? Vi er verdensmestere i å ha det hyggelig! Vi er veldig opptatt av det iallefall. Hva var det vi nordmenn satt i gang med under koronanedstengningen? Jo, oppussing var det for å få det hyggelig hjemme. Vi er mye hjemme og det er kanskje derfor vi er så opptatt av kos og hygge?

C:Ja, så kan det hende at det er den lange mørke vinteren som bidrar til at vi kjenner et behov for å tenne lys  og peisen og skape en lun stemning.

G: Ja, å kose seg.

C: Gro, jeg ga deg en oppgave, jeg. Jeg ga deg et lite oppdrag.

G: Ja.

C: Fordi jeg vet at du liker ord. Jeg ba deg om å hjelp meg med å finne noen ord som du synes fanger litt, eller beskriver litt, noe som er spesielt for Norge. Ord som ikke kan oversettes til andre språk fordi de er helt unike og som du liker . Da kom du fram til 7 ord.

G: Ja.

C: Fortell litt om disse ordene

G. Det første ordet jeg har valgt er "tropenatt".

C: Ooo, har vi mange av dem i Norge?

G: Nei. Definintivt ikke. Men vi trenger et eget ord for netter der temperaturen ikke går under 20 grader.

C: Ja, og da feirer vi det og da snakker vi faktisk ganske mye om det.

G: Ja, da er det på nyhetene. Det er på radioen. Det kommer i avisa. Yes.

Neste ord er "attpåklatt". 

C: Attpåklatt?

G: Ja. Attpå betyr "i tillegg" og klatt betyr "en dærsj" av noe. Det kommer litt ekstra, og det er et ord vi bruker når vi snakker om barn. Hvis vi har 2-3 barn og så går det noen år og så kommer det et barn til..

C: Da snakker vi om en familie her, altså?

G: Ja, med søsken og da er det altså dette med hvor mange år det må være mellom sistemann og så et opphold og så kommer det en attpåklatt.

C: Det det betyr er at det har gått så mange år mellom det nest-siste og det siste barnet at da beskrives det yngste barnet som en attpåklatt?

G: Mmm, en tilleggs-dash av et eller annet!

C: Så søtt! Er du attpåklatt, kanskje? 

G: Ja, jeg er det. Jeg var en etterlengtet attpåklatt derfor ville jeg ha med det ordet. Tre brødre og så kommer det da ei jente etter fire år.

C: Det er stas!

G: Det er stas.

C: Da må jeg spørre om noe litt rart. Kan man bruke attpåklatt i andre sammenhenger?

G: Enn i forbindelse med søsken?

C: Ja. Er det bare til søsken at man kan bruke attpåklatt. Finnes det andre situasjoner der man kan bruke attpåklatt?

G: Det har jeg aldri hørt attpåklatt blir brukt om noe annet.

C: Så det er veldig spesifikt?

G: Det er veldig spesifikt.

Så neste ord er døgn. Det er et ord vi ikke kan oversette. Det er ikke bare 12 timer. Det er 24 timer. Det er hele "suddeluttan". Vi har reklame som sier 24-7. Butikken er åpen 24-7, men da har vi også med 7, altså hele uken. Så døgn, det er litt spesielt for norsk. Jeg liker veldig godt ordet "døgnåpent" at noe er åpent hele døgnet. Tenk for en service!

C: Og så er det et verb som ungene min bruker ofte nemlig,"å døgne". Døgner du ofte, Gro?

G: Nei.

C: Så du sitter ikke oppe hele natta og spiller dataspill helt til du svimer av?

G: Nei, man kan bli litt revet med av Netflix-serier, men jeg vet hva som skjer med meg hvis jeg er oppe hele døgnet. Jeg er blitt litt klokere.

Så har vi ordet "pålegg".

Pålegg

På-legg

Pål-egg

C: Altså her føler jeg at det er litt bakvendt fordi, jeg vet hva pålegg er, men rekkefølgen er litt merkelig fordi man skal legge noe på brødskiva så hvorfor blir det ikke "leggpå" istedenfor pålegg?

G: Godt poeng, men det er sånn at når vi skal forklare hva sammensatte ord betyr så må vi se på siste del av ordet for å få meningen og det er "legg". Det er noe vi legger et elelr annet sted. Vi legger det på brødskiva.

C. Ok så "legg" er det viktigste ordet og "på", det er bare en preposisjon. Ja, ok. Jeg kan kjøpe den.

G: Vi burde kanskje ha tatt med matpakke i disse ordene, men det er fint at pålegg er med. Jeg tok med det. 

Så har vi neste ord, "uting".

C. "Uting"?

G: Det er et negativt ladet ord. Det er en "uting" å glemme å ha med matpakke med på tur.

C: Det er jeg helt enig med deg i. Det er i hvert fall en uting for deg selv, men det er ikke en uting for noen andre.

G: Nei, det er det ikke, men det er veldig dumt å ikke ha med noe spiselig på tur. Jeg oppdaget det nå. Jeg var ute og gikk lang tur med hunden vår og jeg gikk så tom for energi. Det var en stor uting for meg.

C: Ja, ikke sant? Kan vi snakke litt om det der med å sette "u" foran ord?

G: Ja, det gjør vi. Vi setter "U" foran ord på norsk i stor grad for å få en negativ betydning.

C: For eksempel greit og ugreit. Det er ugreit å komme forsent på jobben.

G: Uhøflig.

C: Ikke sant?

G: Du må være høflig og ikke snakke under en presentasjon.

C: Men uting her altså. Spennende!

G: Neste ord er "harry".

C: Men det er jo et guttenavn?

G: Ja, hvordan kom det opp? For "harry" betyr at noe er smakløst eller vulgært. Det er en språkforsker som heter Ingrid Kristine Hasund som har forsket på ordet "harry". Hun forteller at det var et populært guttenavn på begynnelsen av 1900 tallet. Det ble brukt i lavere samfunnslag og da etter hvert så ungdom fra litt høyere samfunnslag, de tok fatt i begrepet "harry" og begynte å snakke nedsettende om folk som kom fra lavere samfunnslag.

C: Så vent litt, jeg må bare forstå dette skikkelig. Nordmenn har brukt ordet "harry" på en nedsettende måte i over hundre år?

G: Ja, så det er et seiglivet uttrykk. For det varierer veldig hva som er "harry" og hva som ikke er "harry" i et samfunn, mens uttrykket med å være harry, det er seiglivet.

C: Jeg vet i hvert fall at vi har bygget på ordet "harry" med ordet "handel", altså harryhandel som beskriver alle nordmenn som reiser til Sverige for å handle billig bacon og brus. Jeg har dratt på mange en harryhandel-tur, jeg. Når maten er dyr i Norge så kan jeg fint dra til Sverige for å handle.

G: Det er litt smakløst å holde på med det.

C: Ja, det er dårlig butikk for Norge.

G: Ja veldig butikk for Norge, og veldig dårlig sett fra et samfunnsperspektiv, med det grønne skiftet og diverse.

C: Ikke sant.

G: Siste ord ut er "utepils".

C: Jeg kjenner at jeg blir veldig glad når du sier det ordet.

G: Ja, og det er så mye mer enn bare en pils som vi drikker ute. 

C: Ja, fortell!

G: Skal jeg kjøre på?

C: Ja, la det strømme på.

G: Ja det er et ord som rommer så mye mer. Det er en opplevelse. Jeg visste ikke, visste du Camilla, at det er et bryggeri i MInnesota som heter Utepils.

C: Nei, men når jeg tenker Minnesota så tenker jeg, "Heia Norge". Jeg tenker mini-Norge med mange som kommer fra Norge originalt.

G: De har nok hørt det fra sine forfedre, dette med utepils. Og bryggeriet sier på sin hjemmeside at dette navnet ikke kan beskrives, men at det må oppleves. De skal selge øl, men den opplevelsen vi har av å sitte ute og nyte et glass kaldt, friskt øl sammen med gode venner etter måneder med kulde og mørke, kulde og du aner en følelse av vår, må jo bare oppleves!

C: Kan man gjøre det (nyte en utepils) alene, Gro?

G: Jeg spurte venninnene mine hva de tenkte på når jeg sier ordet utepils og da var det ei som sa at, jo å sitte alene og nyte en utepils, hun mente hun kunne det, men de andre var ikke helt enige. Det er noe med det samværet med venner som kanskje er veldig viktig her.

C: Ok, så det er litt bakt inn i ordet. Det er solstråler. Det er D-vitamin etter å ha vært inne i lang tid så kan man plutselig være ute og nyte solen. Nevnte jeg samvær?

G: Sammen med venner. Jeg tror vi må ha med at det er noe man gjør sammen med venner. Det er noe av essensen. Du sa til meg at vi skulle fange essensen av den norske folkesjela og det gjør vi virkelig med å ha med ordet utepils.

I 2021 hadde vi en TROPENATT i Oslo - da var det to år siden sist!

Jeg har tre eldre brødre og de sier at jeg er en etterlengtet ATTPÅKLATT. 

Jeg har ikke sovet på et DØGN!

Salamipølse er et populært PÅLEGG i barnas matpakke.

Det er en UTING å glemme og slå av mobilen på teater.

Mange syns det er HARRY med sokker i sandalene.

En kald UTEPILS på en varm sommerdag - fins det noe bedre?

 



 

 

Camilla Cahill

Camilla Cahill
May 27, 2022

Comments