🔄Helt norske ord

I denne episoden utforsker vi unike norske ord, som ikke enkelt kan oversettes til andre språk!

Følg oss på Instagram:
https://www.instagram.com/linguno/

Transkripsjon:

Intro: Norskpodden, en podkast fra Lingu.

Hallo! Hjertelig velkommen til Norskpodden! Mitt navn er Henning. I dag skal jeg lære dere noen veldig norske ord. De er faktisk så norske at de ikke finnes i de fleste andre språk. Du har kanskje hørt om noen slike ord før. Dugnad, jantelov og utepils er gode eksempler, og er ord man gjerne lærer seg tidlig. I denne episoden skal det dreie seg om noen litt mer uvanlige, men fortsatt hyppig brukte, norske perler.

Før vi setter i gang, følg oss gjerne på Instagram, som du finner lenke til i beskrivelsen, og abonner på Norskpodden der du lytter til den, slik at du alltid er oppdatert på nye episoder. Husk at du alltid kan lese mens du lytter ved å følge transkripsjonen, denne finner du også lenke til i beskrivelsen.

I dagens episode har jeg valgt ut noen ord fra Norsk som kan være litt vanskelige å oversette. Du får også lære hvordan ordene brukes, så du kan utvide vokabularet ditt.

Ordet vi starter med er et døgn. Et døgn er enkelt og greit perioden på 24 timer som består av natt og dag, altså fra midnatt, starten på døgnet, til midnatt, slutten på døgnet. En kilde til irritasjon og frustrasjon for veldig mange nordmenn, er at i mange andre språk, for eksempel engelsk, finnes det ikke et ord for dette. Vi har også flere unike ord som handler om døgnet. Et av dem er ‘å døgne’. Her har vi rett og slett laget et verb av ordet, og du kan kanskje gjette hva det betyr? Nemlig! Å døgne betyr å være våken hele natten. Et annet ord, er døgnvill. Å være døgnvill kan bety at man ikke har gode rutinger for når man legger seg om kvelden, og når man står opp om morgenen. Det kan også bety at man har mistet sansen for hvilken tid det er på dagen, eller til og med hvilken dag det er.

Neste ord er koselig. Dette ordet sammenlignes ofte med ‘cozy’ fra engelsk, men ‘koselig’ har en mye bredere betydning. Det kan beskrive alt fra en hyggelig samling eller en god samtale til noe som bare føles riktig eller beroligende. Da kan man for eksempel si ting som “det var koselig å grille i parken på søndag”, “takk for den koselige samtalen” eller “så koselig du har det her hos deg.”

Ordet har stor kulturell betydning i Norge. Det er typisk norsk å ville skape varme og trygghet, og å gjøre det lunt, spesielt om vinteren når det er mørkt og kaldt. Koselig beskriver denne følelsen, og har etter hvert begynt å brukes i andre sammenhenger, både fysisk, altså koselige omgivelser, og sosialt, som i hyggelige samtaler. At ordet også brukes for å snakke om sosiale sammenhenger er noe av det som gjør det vanskelig å oversette.

Neste ord er uting. Du har kanskje lært at ved å sette u- foran ord kan du gi ordet motsatt betydning. Du har kanskje også merket at man mye oftere setter u- foran et positivt ord for å lage et ord som er negativt. Det er litt det samme vi ser i ordet uting, men en uting er ikke det motsatte av en ting. Når vi sier at noe er en uting sier vi at det er uakseptabelt, og det brukes ofte for å beskrive uhøflig oppførsel eller dårlige vaner i samfunnet. Man kan for eksempel si at man syns det er en uting at det har blitt vanlig å sykle på fortauet, dersom man irriterer seg over det. Et ord som ligner litt er ukultur, og det bruker vi for å beskrive en negativ eller skadelig kultur innenfor en gruppe mennesker. For eksempel kan vi si at “det er en ukultur i bedriften at de ansatte kommer for seint på jobb.”

Harry, er et typisk norsk ord. Nei, her snakker vi ikke om det vanlige navnet Harry. Vi sier at noe er harry for å si at det er smakløst. Ofte kan det være snakk om folk eller en stil som er litt overdrevet, eller gammeldags. Det er ikke et direkte fornærmende ord, men kan likevel oppfattes litt nedsettende. Det er en måte å si at noe er “ukult” på, eller utdatert. Ordet ble først brukt av rike ungdommer i Oslo rundt år 1900, om folk fra arbeiderklassen. På denne tiden var det vanlig i arbeiderklassen å gi barna engelske navn, som for eksempel Harry.

Det neste ordet er bomtur. En bomtur er en tur som var forgjeves, altså en tur der man ikke kunne gjøre eller få det som var målet. Hvis du for eksempel har dratt på butikken for å kjøpe melk, og det var utsolgt for melk, så var turen til butikken en bomtur. Et lignende ord er bomkjøp. Det kan du bruke hvis du har kjøpt noe du angrer på, som for eksempel hvis du ikke har bruk for det eller at det ikke virker. Da er det et bomkjøp.

Det siste ordet er egentlig ganske enkelt å oversette, hvertfall til engelsk, men jeg har valgt å ta det med fordi det er et veldig norskt ord, og et ord du kommer til å se ganske ofte, spesielt i reklamer. Ordet er gladmelding og kan oversettes til “good news”. En gladmelding er en god nyhet, ofte om noe som gjør livet enklere. Likevel kan man si at gladmelding på norsk, har en litt mer personlig tone enn “good news” har på engelsk.

Overgang: Norskpodden

Det var det vi hadde i Norskpodden for denne gang! Jeg håper du har lært noen nye ord som du kan bruke. Prøv å ta i bruk noen av disse ordene i samtale, og øv deg på å kjenne igjen konteksten de brukes i. Prøv også å tenke over om du har lært noen andre ord på norsk som er vanskelig å oversette til ditt morsmål, og om det finnes noen ord i ditt morsmål som vi ikke har på norsk, vi vil veldig gjerne høre om dem på Instagram! Øv deg gjerne på hvordan du kan formulere deg på norsk når du ikke har disse ordene tilgjengelig, det kan nemlig være veldig frustrerende når du skal prøve å si noe, og det ikke finnes et norsk ord for det du vil si!

Vi høres i neste episode, ha en koselig dag!