Back

đŸ‘©đŸ»â€đŸ« NorskprĂžven muntlig: Hvordan fĂ„ nivĂ„ B1? (NivĂ„: A2-B1)

Transkripsjon:

Intro:

Hei og velkommen til Norskpodden! I dag skal vi snakke om den muntlige norskprĂžven pĂ„ nivĂ„ A2–B1. For mange er mĂ„let Ă„ nĂ„ den magiske B1-grensen. Men hva skal egentlig til for Ă„ klare det? I denne episoden gĂ„r vi gjennom de tre oppgavene pĂ„ prĂžven, du fĂ„r hĂžre eksempler pĂ„ gode svar, og vi deler noen enkle triks som kan hjelpe deg Ă„ fĂ„ B1 som resultat. Hvis du vil lĂŠre mer om prĂžven pĂ„ nivĂ„ A1–A2, har vi ogsĂ„ en episode om det – du finner en lenke til den i beskrivelsen til dagens episode.

 

Hva betyr egentlig nivÄ B1?

NÄr sensor vurderer deg pÄ den muntlige prÞven, er det noen viktige ting de ser etter. 

Selvstendighet: Kan du snakke ganske selvstendig, altsÄ uten mye hjelp og stÞtte? Det er helt normalt Ä ha noen pauser, det viktigste er at du klarer Ä fortsette Ä uttrykke deg om temaet.

Samhandling: AltsÄ hvordan bruker du norsk sammen med andre? Stiller du spÞrsmÄl til den du snakker med? Svarer du pÄ spÞrsmÄlene du fÄr? 

Bindeord og lengre setninger: Sensor ser om du klarer Ä lage litt lengre setninger ved Ä bruke bindeord som fordi, men, og eller sÄ. Disse smÄ ordene gjÞr at sprÄket ditt blir mer naturlig og sammenhengende. 

Tid: Kan du snakke om ting som skjer nÄ, som har skjedd fÞr og ting som skal skje i framtiden? 

Å forklare og begrunne: En viktig forskjell mellom A2 og B1 er hvordan du uttrykker deg. PĂ„ A2-nivĂ„ beskriver du: "Jeg har en bil. Den er rĂžd. Jeg kjĂžrer til jobben. PĂ„ B1-nivĂ„ forklarer du og gir grunner, for eksempel: "Jeg kjĂžrer bil til jobben fordi det sparer meg for mye tid, selv om jeg vet at det er bedre for miljĂžet Ă„ ta bussen." Her viser du ikke bare hva du gjĂžr, men ogsĂ„ hvorfor.

Mange er redde for Ä gjÞre feil nÄr de snakker norsk - spesielt grammatikkfeil, men mÄlet er ikke Ä snakke perfekt, mÄlet er Ä snakke tydelig og forstÄelig slik at du kan kommunisere i hverdagen i Norge. 

 

Oppgave 1:

Den fÞrste oppgaven er en individuell oppgave, du skal fortelle om et tema alene. Temaene er kjente, som skole, jobb, fritid, familie eller reiser.  Et eksempel pÄ spÞrsmÄl er: Kan du fortelle om et sted du har lyst til Ä reise til?

Da kan du svare:

Jeg har veldig lyst til Ă„ reise til Paris. Jeg har aldri vĂŠrt der fĂžr, men jeg har hĂžrt mye om byen, og den virker veldig fin og interessant.

Jeg vil gjerne se EiffeltÄrnet og gÄ rundt i byen. Jeg har ogsÄ lyst til Ä gÄ i de gamle gatene og se pÄ arkitekturen. Paris er kjent for kunst, historie og kultur, og derfor tror jeg det kan vÊre spennende Ä besÞke byen.

Jeg liker ogsÄ Ä reise fordi man kan oppleve nye steder og lÊre litt om hvordan mennesker lever i andre land. I Paris kan man for eksempel besÞke museer, spise god mat og sitte pÄ kafé og se pÄ livet i byen.

Derfor hÄper jeg at jeg kan reise til Paris en dag, slik at jeg kan oppleve byen selv og se alle de kjente stedene.

 

Her snakker jeg selvstendig og sammenhengende om temaet. Jeg forteller hvor jeg vil reise og jeg forklarer litt hvorfor jeg vil reise dit og hvorfor jeg liker Ä reise generelt. Jeg bruker ogsÄ noen bindeord som men, og og fordi, som gjÞr at setningene henger sammen.

 

Eksaminator kan stille deg oppfÞlgingsspÞrsmÄl - dette er for Ä fÄ en bedre forstÄelse av hvilket nivÄ du er pÄ. Og husk: du kan fÄ et hÞyere nivÄ enn det du tar prÞven i. Eksempel pÄ spÞrsmÄl er:

  • Vil du reise alene, eller sammen med noen?
  • Har du vĂŠrt i en stor europeisk by fĂžr?
  • Hvor lenge kunne du tenke deg Ă„ vĂŠre i Paris?

 

Oppgave 2:

Den neste oppgaven er en samtaleoppgave. Det betyr at du og kandidaten du tar prÞven sammen med, fÄr et spÞrsmÄl dere skal snakke sammen om. NÄ skal jeg late som at jeg er to personer som tar prÞven sammen og skal ha en samtale.

 

Et eksempel pÄ spÞrsmÄl kan vÊre: Hvordan kan man vÊre en god venn?

Okei, her kommer samtalen.

Kandidat A:
Jeg tenker at en god venn er snill og omtenksom. Det er fint Ă„ vite at noen er der for deg og bryr seg om deg. Hva tenker du?

Kandidat B:
Jeg er enig. Jeg tenker det er viktig Ä lytte til hverandre. NÄr jeg har en dÄrlig dag, hjelper det Ä snakke med en venn. 

Kandidat A:
Ja, det er viktig Ä ha en venn du kan stole pÄ. Jeg synes ogsÄ det er viktig Ä vÊre Êrlig med hverandre. Selv om vi ikke alltid er enige - hva tenker du om det?  

Kandidat B:
Ja, Êrlighet er veldig viktig. Hvis man snakker om ting, gÄr det som regel bra. Jeg tror vennskap handler om Ä forstÄ hverandre. Hva med deg?

Kandidat A:
Ja, absolutt. Man trenger ikke mene det samme, men det er viktig Ă„ kunne snakke om alt. Det er viktig Ă„ behandle hverandre med respekt. Tror du det er vanskelig Ă„ vĂŠre venner hvis man er veldig forskjellige?

Kandidat B:
Nei, ikke nÞdvendigvis. Forskjeller kan faktisk vÊre bra. Man kan lÊre noe nytt av hverandre. Samtidig er det fint Ä ha like interesser, sÄ man kan gjÞre aktiviteter sammen. Hva tenker du?

Kandidat A:
Det er sant. Det er ogsÄ en fin mÄte Ä mÞte nye venner pÄ, gjennom interessene sine, for eksempel fotball eller leseklubber.

 

SÄ, dette er en litt kortere dialog enn det du skal ha pÄ prÞven, men som du hÞrer, deltar vi aktivt i samtalen. Vi stiller hverandre spÞrsmÄl og vi viser interesse for hva den andre sier. Mange synes det er litt skummelt Ä ha en samtale pÄ prÞven, sÄ her er noen tips hvis du ikke vet hva du skal si:

  • Du kan tenke pĂ„ begge sider av en sak. Her snakker vi om «Hva er en god venn?» SĂ„ du kan tenke pĂ„: «Hva er ikke en god venn?» og bruke det i samtalen.
  • Øv pĂ„ generelle spĂžrreord og spĂžrsmĂ„l, som du kan bruke i mange situasjoner. For eksempel: «Hva med deg?» Eller «hva tenker du?» Eller «er du enig?» Bare tenk at dere skal snakke, snakke, snakke - helt til eksaminator stopper deg.
  • Husk Ă„ stĂžtte hverandre: vis at du er interessert i hva den andre personen sier: bruk ord som mm, ja, ikke sant, okei
 Et tips her: lytt til episoden «Hvordan blir en bedre lytter pĂ„ norsk?», der kan du fĂ„ noen tips. Og husk Ă„ se pĂ„ personen du snakker med, ikke eksaminator. Tenk at det er en vanlig samtale.

 

Oppgave 3:

Den siste oppgaven handler om Ä uttrykke meninger. Du skal forklare hva du tenker om et tema, og forklare hvorfor du tenker det du gjÞr. De bruker ofte ordet «synes» for eksempel: Hva synes du om + et tema, men de kan ogsÄ spÞrre om: Hva er positivt og negativt med + et tema. Her er et eksempel pÄ spÞrsmÄl: Hva er positivt og negativt med sosiale medier? 

Her er et eksempel pÄ hva du kan svare:

Sosiale medier har bÄde positive og negative sider. PÄ den positive siden gjÞr sosiale medier det lettere Ä holde kontakt med venner og familie. For eksempel kan man snakke med mennesker som bor langt unna. Sosiale medier kan ogsÄ vÊre nyttige for Ä lÊre nye ting og dele informasjon. Mange bruker sosiale medier til Ä finne inspirasjon og holde seg oppdatert pÄ for eksempel nyheter.

PÄ den negative siden kan sosiale medier skape stress. Mange sammenligner seg med andre og fÞler press til Ä se perfekte ut. I tillegg kan man bruke for mye tid pÄ telefonen, og det kan gÄ utover skole, jobb og fritid. Noen opplever ogsÄ nettmobbing, og det kan vÊre veldig vanskelig.

Jeg mener at sosiale medier kan vÊre nyttige, men det er viktig Ä bruke dem pÄ en smart mÄte. For eksempel kan man sette grenser for hvor mye tid man bruker, og vÊre bevisst pÄ hva man deler. PÄ denne mÄten kan man fÄ fordelene uten at de negative sidene blir for store.

 

Okei, sĂ„ her svarer jeg pĂ„ spĂžrsmĂ„let ved Ă„ snakke om de positive og negative sidene og til slutt sier jeg litt om hva jeg mener selv. Det kan vĂŠre veldig positivt. NĂ„r du Ăžver til prĂžven er det lurt Ă„ Ăžve seg pĂ„ Ă„ snakke om positive og negative sider ved ulike kjente temaer. Det er ogsĂ„ lurt Ă„ Ăžve seg pĂ„ vanlige formuleringer nĂ„r du argumenterer. For eksempel: «Jeg synes at
fordi » eller «pĂ„ den ene siden» og «pĂ„ den andre siden» eller «pĂ„ den positive siden» og «pĂ„ den negative siden».

Avslutning:

Okei, det var prÞven. Husk at dette er litt unaturlige eksempler fordi jeg ikke er i en prÞvesituasjon. NÄr du har prÞven, er det helt normalt Ä stoppe opp, tenke litt og svare litt mindre tydelig. Det viktigste er ikke Ä snakke perfekt, men Ä vise at du kan kommunisere. Her er noen siste tips til hvordan du kan forberede deg:

  • Øv pĂ„ Ă„ snakke sĂ„ mye som mulig. Med deg selv, venner, katten eller hunden din, eller kunstig intelligens om ulike temaer. Og snakk sĂ„ mye som mulig pĂ„ norskkurset ditt.
  • FĂžr prĂžven er det lurt Ă„ riste litt lĂžs, hoppe litt, lag en stor stjerne med kroppen sĂ„ du setter den i gang.
  • Husk: Hvis du ikke vet hva du skal si, si at du mĂ„ ta en liten pause og puste litt. Ta noen dype pust, sĂ„ gir du hjernen din litt tid til Ă„ tenke. Eksaminator og sensor vet at dette er en stressende situasjon. 
  • Hvis du ikke husker et ord, beskriv ordet med andre ord. Det er helt greit. 

Jeg Þnsker dere lykke til pÄ prÞven og tusen takk for at du lyttet til norskpodden. Vi hÞres i neste episode. 

Would you like to learn more Norwegian?

Sign up today and learn Norwegian with our game-based online language course «Samanehs reise», from beginner level to fluent speaker!

NOK 415 per month

Explore

Single Player Norwegian course

Julie Iveland Sand

Julie Iveland Sand