Hvordan bli bedre til å kommunisere på norsk?

I dagens episode hører du fra Ingrid som underviser C1 elever. Hun deler sine 5 topp tips på hvordan du, uansett nivå, kan løfte kommunikasjonsferdighetene dine til nye høyder. Sikre deg at du blir forstått og at du vet hva som skal ved å lytte til Ingrids kloke innspill.

Profile img 20140405 0001
Camilla Cahill
Sep 17, 2021

Transkripsjon

I: Det kan hende du er knallgod i grammatikk.

Det kan hende at du har et stort vokabular, og det kan hende at du er topptrent på å lytte til nordmenn som snakker i et høyt tempo. 

Men det kan også hende at du til tross for alle dine super-egenskaper fremdeles ikke er en så sterk kommunikatør på norsk som du kan være.

 

Det jeg mener med det er at vokabular og grammatikk kan bære deg så langt på veien til perfeksjonisme. Men det er fremdeles bare en del av veien. Så for å få deg til å glitre i møte med andre når du skal presentere  tankene og ideene dine så har du bruk for det vi skal snakke om i dag.

 

Intro vignett spilles…

 

C: Hei Ingrid, velkommen!

 

I: Takk.

 

C: Du er lærer hos Lingu og underviser C1 elever. Kan du fortelle litt om hva C1 er og hva slags krav som stilles til et C1 nivå?

 

I: C1 nivået er det mest avanserte nivået vi tilbyr undervisning i hos Lingu. Ifølge Europeisk rammeverk for språk handler C1 om at grammatikken er på plass og vokabularet er stort og rikt men at det også finnes andre ting som gjør at vi kan ha en fruktbar samtale på norsk. Det handler om å kunne ha en diskusjon der du ikke blir misforstått og da blir det ofte mer og mer komplekst enn bare verbtider og riktig bruk av adjektiv, for eksempel.

C1 handler generelt om helhet. For på C1 så handler det om den totale vurderingen og av hvordan du gir fra deg tankene dine. Hvordan du presenterer ideene dine til en annen person på språket som ikke er morsmålet ditt. Der må du tilrettelegge mest mulig for at de andre skal kunne forstå deg like mye som du skal forstå de andre. Så kort sagt: det du ønsker å si skal komme fram på en så lett, behagelig og tydelig måte som mulig.


 

C: Hva er egentlig det uheldigste du kan gjøre i en kommunikativ situasjon?

 

I: Det aller verste du kan gjøre er å snakke på innpust og utpust i lange setninger der du egentlig ikke kommer til poenget ditt. Kom til poenget ganske raskt sånn at den du snakker til vet hva du egentlig har lyst til å få frem.

 

C: I forrige uke snakket vi om dette med å forstå nordmenn som snakker raskt. Men da gjaldt det lytteferdigheter, mens her så er det språket du selv produserer. Hvis jeg har forstått deg riktig så det er rett og slett litt uheldig å snakke for fort?

 

I: Ja. Det er viktigere at poenget ditt kommer fram på en klar og tydelig måte enn at du skal snakke fort og høres ut som en innfødt for eksempel. La heller ordene dine komme fram på en ryddig måte og fokuser på det, først og fremst.

 

C: Og det bringer oss rett og slett til ditt første tips.

 

I: Tips nummer én: Bruk tempo til din fordel.

Det handler om hastighet. Gode kommunikatører  snakker litt saktere enn det som er vanlig. Mange tror at flyt henger sammen med fart. Men når du snakker fort blir uttalen din litt dårligere fordi du ikke artikulerer ordene godt nok. Rett og slett fordi du ikke rekker det. Det er vanlig at når vi har sterke følelser eller dårlig tid så prater vi i høyt tempo, men om du vil oppnå at den andre personen forstår hva du sier så er det lurt å ta seg god tid.

 

Så snakk litt saktere.

 

Bruk pauser.

 

C: Pauser, hvorfor det?

 

I: Pauser hjelper oss til å være helt sikre på at den andre rekker å høre og tenke gjennom det som blir sagt.

 

C: Så for eksempel hvis jeg skal prate med deg, og jeg skal sikre meg at du forstår alt jeg sier så kan det være lurt å gi deg noen små luftepauser?

 

I: Absolutt.

 

Særlig hvis temaet er spesielt viktig at den andre personen oppfatter og får med seg.

 

C: Og så gir det jo litt dramatisk effekt.

 

I: En liten dramatisk pause gir oss tid til å ta innover oss det som blir sagt og kanskje føle litt på det. Så det er alltid lurt å legge inn en liten pause.

 

C: Det at du tar en pause i en samtale, før du svarer, viser jo også mange andre ting. Det viser at du lytter til det den andre personen sier, og at du bearbeider og tenker på hva den personen har sagt. Det er med på å bygge tillit og gjensidig respekt, om det er en kollega, venn eller eksaminator.

 

I: Absolutt. Det verste jeg vet når jeg snakker med en person er hvis jeg ser at personen ikke hører etter på det jeg sier men at personen sitter og planlegger den neste tingen han eller hun skal si. For det betyr at ok, nå hører ikke du hva jeg sier. Du er mer opptatt av det neste du skal si. Det handler om å vise respekt og  at en tar til seg informasjonen til den andre.


 

Tips nummer to: Bruk trykk! 

Trykk betyr at man legger press på de ordene som er viktigst å få fram i setningen. Hvis du hører på hvordan jeg la frem den setningen nå så hørte du at jeg la trykk på ordet "trykk".

 

For eksempel: Det er viktig å ha trykk på de ordene man vil ha frem i setningen.

 

Så der hører du at nøkkelordene i setningen min får trykk fordi det er de ordene som er viktigst. De er meningsbærende i setningen og de skal frem. Så trykk hører du veldig tydelig hos for eksempel politikere, store talere, retorikere som vet akkurat hvordan de skal legge trykket. Det er rett og slett på de viktigste ordene som gir mest betydning i setningen.

 

Der vi snakker litt om trykk i dette tipset , er det òg litt interessant fordi at det er disse trykkene som nettopp gir norsk og svensk den karakteristiske syngingen i språket.  Det er veldig mange så sier at wow, nordmenn høres ut som tegneseriefigurer, eller at det høres ut som de synger når de snakker norsk. Jeg tror nok at det henger litt sammen med akkurat dette med bruk av trykk. Vi har trykk på kanskje annet hvert ord, av og til, sa det går opp og ned, og opp og ned, og da får du gjerne den litt sånn synge-aktige tonen i språket.

 

C: Og så er det dette med adverb, Ingrid. Adverb er våre venner når vi skal få frem det vi har lyst til å si med litt mer trykk. Ikke sant?

 

I: Et adverb er et ord som presiserer et verb. Så det gir mer substans til en setning og det forklarer litt mer verbet vi bruker. For eksempel:

Jeg liker å gå på ski.

Jeg liker virkelig å gå på ski.

Det er utrolig viktig å få med godt trykk i en setning. Disse adverbene løfter veldig fram poenget vårt. De kan moderere poenget vårt. De kan vise hvor mye vi faktisk mener det vi sier.

Gradsadverb som utrolig, veldig, virkelig, er vanlig at vi legger ekstra trykk på, nettopp fordi de understreker verbet.

 

 

 

I: Tips nr 3: Bruk volum

Volumendring hjelper virkelig med å legge trykk på det du vil si. Det skjer veldig ofte naturlig når vi legger trykk på et ord. Stemmen blir kanskje en liten oktav høyere og så blir volumet høyere i tillegg.   

For eksempel:  Det er utrolig slitsomt å høre på noen som snakker for fort. 

Når jeg bruke adverbet mitt “utrolig”,  har jeg lyst til å understreke at jeg opplever høy grad av slitsomhet. Da går stemmebruken min litt opp og volumet blir og høyere fordi dette er noe jeg har lyst å få frem.

 

C: Hvis vi tenker på det så er det litt teatralsk. Vi har dette her med å snakke sakte, da har vi god artikulasjonen og lytteren rekker å tenke litt over det vi sier. Så har vi dette her med å bruke pauser, og å legge trykk på de viktigste ordene samtidig som vi leker med volum. 

 

 

 

I: Tips nummer fire: Fatt deg i enkelhet! 

Dette tipset er viktig og jeg sier det igjen og igjen, både når vi snakker om muntlig norsk, men og når vi snakker om skriftlig norsk. Det å fatte seg i enkelhet er viktig fordi det viser at vi stoler på at budskapet kommer fram med de ordene vi har valgt å bruke.

 

Dette tipset er også super-viktig fordi det en kunst å fatte seg i enkelhet. Det er ikke enkelt å velge ett ord og så stå ved det ordet. Man blir kanskje usikker på om den andre har forstått så vi velger å bruke et synonym. Kanskje vi velger å bruke tre synonymer bare for å være sikker på at andre har forstått akkurat det vi vil få frem. Her er et typisk eksempel på det:

Camilla, du vinner 4 millioner i Lotto. Hva gjør du med pengene?

C: Det ville være vist, intelligent, smart, oppvakt, klokt av meg å investere i egen bolig.

 

Hva synes du om den setningen der, Ingrid?

 

I: .Da ville jeg egentlig bare spørre hvor fikk du disse ordene fra for eksempel.

 

C: Jeg fant dem i en synonym-ordbok

 

I: Ok, synes du det hørtes det greit ut?

 

C: Jeg er litt usikker. Jeg har ikke hørt verken oppvakt eller vist så mange ganger før i så mange kontekster. Men jeg tenkte det var gøy å leke litt med språket.

 

I: Ja og det er supert. Det må man absolutt gjøre. Men er det viktig for deg å bruke akkurat "oppvakt", for eksempel?

 

C: Nei, det er ikke så viktig. Det er kanskje viktigere at den andre personen forstår hva jeg sier.

 

I: Ikke sant? Så for eksempel istedenfor "oppvakt", kan vi ikke bare bruke "lurt"?

Ja. så hva vil du gjort hvis du vant i Lotto?

 

I: Det ville være lurt av meg å investere i egen bolig.

 

Og da har vi det aller siste tipset.

Tips 5. Snakk klart. 

Pass på uttalen og åpne munnen din. Norsk er et språk der mange av ordene lages fremst i munnen. Vi bruker leppene, kjeven og tunga mye. Det du må gjøre er å overdrive og imitere. Det er nesten som en munngymnastikk. Øv på å bevege leppene dine og ta en kikk i speilet.

 

Jeg pleier å tipse elevene mine om å spille seg selv inn på, for eksempel telefonen sin og så spille av og lytte til hvordan de høres ut. Ville de forstått seg selv, for eksempel? Er det vanskelig? Kan du øve litt mer på å åpne munnen og uttale disse konsonantene du kanskje ikke uttaler på morsmålet ditt? Det er mange ting å trene på.



 

Takk, Ingrid! Da har vi fått fem viktige tips for å kommunisere bedre på norsk.  Kan du oppsummere tipsene for meg?

 

I: Snakke klart og tydelig og overartikuler gjerne i starten for å trene.

 

Snakk i et tempo der du har kontroll på uttalen. Bruk trykk, pauser og volumendring for å holde på oppmerksomheten til den du snakker med.

Sørg for at de andre forstår budskapet ditt ved å velge ord som er naturlige å bruke. 

Det er veldig fint å kunne leke seg med synonymer og prøve ut nye ord. Men sørg for at du kommer til poenget og at du blir forstått.

Lingu logo
© 2021 Lingu AS