The devil is in in the details

Hvis jeg sier modal verb, hva tenker du da?

Tenker du at det her lærte jeg på  A2 nivå, jeg er skikkelig uinteressert i modalverb? Kanskje du himler lett med øynene, og tenker for deg selv at nja, kanskje dette er en episode du ikke nødvendigvis bør få med deg?

Da tar du faktisk feil, og det blir min oppgave i dag, å overraske deg, få deg til å spisse ørene dine og få deg til å tenke deg om. 

For der du tenker kjedelige små ord og funksjonalitet, glimter jeg i de små ordene kommunikasjonsunivers som er fylt med muligheter, forpliktelser, tvang, håp, løfter, beslutninger oppmuntringer, tillatelse, krav, lyster, ønsker, hypoteser, og ikke minst god gammeldags gossip! 

Nå stoppet du litt opp. Hæh? Hva mente hun med det, tenker du da? Hvordan er det mulig at kan, skal, bør, må og vil kan romme så mye? 

Mye som menneskelig er, bor i disse fem ekstremt uselvstendige verb som 99% av tiden klorer seg fast i et annet verb for å kunne nettopp rettferdiggjøre sin egen eksistens. Istedenfor å være veloppdragne mønsterverb som bidrar til å skape harmoni, flyt og god kommunikasjon, ved å hjelpe hovedverb, er de å anse som lingvistiske-rebeller med attitude problemer. 

Disse verbene er rare, syntaktisk defekte, de oppfører seg ikke som verb flest, og deres eksistens bidrar til å gjøre helt vanlige streite formuleringer til følelsesladet kaos. En slags alskens menneskelig rot i form av usikkerhet, tvil, evne og vilje og pliktfølelse som krydrer hverdagen med enda et lag av tolkning for den stakkars av det norske språket. Hva mener de egentlig? Hva er det som blir sagt? Hvilke intensjoner ligger bak?

Vi har modalverb på mange språk og ofte går det an å tenke,  ærsj, det er det samme som på engelsk og så får man det til, men det er ikke helt sånn det funker.

La oss begynne med skal. 

• Med skal kan jeg gjøre følgende ting:

Jeg kan lage planer. Jeg kan lage beordringer eller regler. Jeg kan love ting. Jeg kan tilby noe. Jeg kan foreslå noe. Jeg kan spre rykter om noe, og jeg kan angre intenst på noe. 

Skal du gå? Hvor skal du? Du skal ikke gjøre sånn. Du skal ikke stjele: Jeg skal jeg gjøre det for deg. Skal jeg hjelpe til? Skal vi gå? De skal visst ha hatt et forhold i mange år. Jeg skulle ha ringt henne oftere.

• Må bruker man for å snakke om det som er plikt, det man er man er nødt til å gjøre altså obligasjon. Man bruker det også for å gi tillatelse til noe, og for å trekke logiske konklusjoner. 

Vi må hjelpe han. Du må gjerne smake på maten. Hun må ha gjort dette før.  

Verbet måtte kan også uttrykke formodning eller antagelse eller tenkt tilfelle. Det er en litt mere litterær stil, som for eksempel denne setningen her: Jeg går inn for selvbestemt abort hva nå enn teologene måtte mene om dette.

• Vil er først og fremst noe som uttrykker ønsker og lyster, men det kan også være krav. Det kan også være antagelser, og det kan være hypoteser som lages.  

Jeg vil gjerne sove. Jeg vil hjem nå. Det vil ta litt tid. Jeg ville gjort det hvis jeg hadde tid. Hvis jeg var deg så ville jeg spandert en øl på meg.

• Kan brukes for å beskrive evner, muligheter, for å gi tillatelse, eller for å uttrykke sannsynlighet. 

Turistene kunne ikke svømme. Kan jeg ringe deg i morgen? Kan jeg gå inn på rommet ditt? Det kan ikke være mulig! 

• Bør bruker man i forbindelse med anbefalinger, råd eller sannsynlighet.  

Du bør trene mer. Du bør lese hele boken. Det bør være åpent der nå.  

Burde gir uttrykk for det som uskrevne lover krever altså det som er vanlig ut fra tradisjon og god skikk og bruk. 

Man bør vaske hendene før man begynner å lage mat. 

Burde er kanskje den høfligste av alle de modale verbene. Men det er et lite snev av besserwisser, bedreviter i bør. 

Du bør kanskje ikke fortelle vennene dine at de bør gjøre ting. For det kan hende at du oppfattes som litt irriterende da. 

Du bør kanskje overlate bruken av bør til autoriteter innen et område som for eksempel en lege kan fortelle pasienten sin hva de bør, eller en advokat kan fortelle sin klient hva de bør gjøre, men bare vær litt forsiktig med bruk av bør. 

Som du hørte her, så har vi også alle sjatteringer fra det som er påbudt, det som er ønskelig, og det som er tillatt. Modalverbene i norsk er litt spesielle i forhold til verb ellers. Modalverb er verb som ikke uttrykker handlingen i seg selv men forholdet til handling. De er vanligvis brukt i en setning med infinitiv av et annet verb det vil si hovedverb som uttrykker handling. Modalverb er en kategori verb som uttrykker graden av sikkerhet av kunnskap, eller forslag, ønske, råd, reglement eller påbud. Bruk av dem åpner opp for nyanser, som vi har sagt før. Dermed så åpner opp for ulike tolkninger, og det er interessant å tenke på at et enkelt grammatisk element kan, når det skrelles ned til det enkleste, faktisk skille mellom språk som er mektig og kraftfullt, og et språk der usikkerheten rår. 

Det er de gode gamle modalverbene som utfører underverkene. 

Merk deg dette, valg av setningstype og valg av tid, det påvirker innholdet og betydningen av den informasjonsutvekslingen som du har. De er rare, ja. De oppfører seg rart, ja.  Men de gir rom for så mye tolkning at jeg at det er absolutt verdt å vie litt tid fremover på modalverbene.